HRS har flere ganger tidligere omtalt situasjonen til de som er klassifisert som «palestinske flyktninger», som det i dag er ca. 7,25 millioner av. De med litt historiekunnskap vil selvsagt stusse over det høye antallet, men dette skyldes at de «palestinske flyktningene» stort sett er etterkommere etter de som ble tvunget på flukt eller flyttet frivillig da Israel ble grunnlagt på det som den gang ble omtalt som «Det britiske mandatområdet» i 1948, og som deretter bosatte seg i de omkringliggende arabiske land. Først i teltleirer, som deretter ble erstattet med helt ordinære murbygninger, slik at det som i norske medier omtales som «flyktningeleirer» i realiteten fremstår som helt ordinære bysentra, til forveksling lik enhver annen by i Midtøsten.
Den eneste forskjellen er at i motsetning til hva som er tilfelle i samtlige vestlige land som gir bosatte flyktninger statsborgerskap etter et visst antall år, så har de arabiske land stort sett nektet statsborgskap til de palestinske flyktningene og deres etterkommere. Og uten pass kommer de seg stort sett ingen steder, de får ikke arbeidstillatelse, ingen rett til helsetjeneste osv.
Men her kommer FN-organet UNRWA (The United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East) “flyktningene” til hjelp. UNRWA ble opprettet i 1949, har rundt 32.000 ansatte (stort sett palestinere) og bistår palestinske flyktninger i Gaza, Vestbredden, Syria, Libanon og Jordan. Sannheten er vel at UNRWA i realiteten bistår de landene palestinerne rent faktisk bor i, men som nekter dem pass, fordi da slipper vertslandene å bruke penger på dem.
Fordi palestinerne får stadig flere barn som fra fødselen gis status som «flyktning», trenger UNRWA stadig mer penger fra de vestlige land som finansierer UNRWA. Det er derfor vi i flere tidligere artikler, for eksempel her og her har omtalt UNRWA som en gjøkunge, og redegjort for hvorfor denne organisasjonen må avvikles.
UNRWA er saksøkt
I vår artikkel av 2. mai i år fortalte vi om et søksmål rundt 100 overlevende og pårørende etter massakrene den 7. oktober 2023 har fremmet for en domstol i New York mot UNRWA og en del personer i UNRWA’s ledelse. Disse har fremmet et erstatningskrav etter at terrorister fra Hamas stormet inn i Israel og drepte omtrent 1.250 deltagere på en musikkfestival og andre som bodde i området inntil Gazas grenser, og tok omtrent 250 gisler som ble bortført til Gaza. Dette er noe vi i Norge kaller en sivil sak, det er altså ingen straffesak, der det kreves en erstatning og oppreisning på 1 milliard USD (ca. 10,5 milliarder kroner) fra UNRWA som organisasjon, og fra en rekke nøkkelpersoner innen UNRWA.
For de av oss som har vært litt borti amerikanske søksmål så fremstår erstatningskravene mest som «tenk på et tall, og gjerne så stort som mulig». Dette i motsetning til tilsvarende saker som behandles av norske domstoler, der man skal ha problemer med å få tilkjent erstatning for tap som ikke kan dokumenteres godt nok.
En av de saksøkte er nåværende ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, Leni Stenseth, som er direkte underlagt utenriksminister Espen Barth Eide. Hun er saksøkt fordi hun fra 2020 til 2023 var nestkommanderende i UNRWA. I vår artikkel av 6. februar 2024 omtalte vi henne slik:
Et annet påfallende «sammentreff» er at en kvinnelig norsk diplomat – tidligere Norges ambassadør til Libanon – i 2020 ble utnevnt til assisterende generalsekretær i FN og visegeneralkommissær for UNRWA. Det var hun helt til hun i 2023 ble oppnevnt som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, og derfor underlagt utenriksministeren. Hun heter Leni Stenseth og kan umulig ha overlevd 3 år som nestleder i UNRWA uten å ha oppnådd tillit hos lederen av Hamas, Yahya Sinwar. Han har lenge stått på USA’s terrorliste og ble nylig også satt opp på EU’s terrorliste.
For Israel er Yahya Sinwar «dead man walking». Det er han som i praksis bestemmer over de israelske gislene, og det blir ikke fred i Gaza før det israelske forsvaret har tatt ham av dage og frigjort de av gislene som fremdeles er i live.
Yahya Sinwar ble for øvrig drept av IDF den 16. oktober 2024.
Leni Stenseth samarbeid med Yahya Sinwar er spesielt omtalt i en rapport av desember 2024 fra UN Watch. Her heter det blant annet på side 42 (vår oversettelse):
Den 2. juni 2021 møtte UNRWAs visegeneralkommissær Leni Stenseth Hamas Gaza-sjef Yahya Sinwar som fordømte nylige uttalelser fra daværende UNRWA Gaza-direktør Mathias Schmale og hans stedfortreder i et TV-intervju, der de uttalte at IDF’s angrep på militære installasjoner i Gaza i løpet av mai 2021 var «veldig presise».
Mens han fordømte Schmales uttalelser, beskrevet som en «farlig overtredelse», understreket Sinwar «stoltheten til vårt folk generelt, og dets fraksjoner, spesielt Hamas, og det positive og konstruktive forholdet til UNRWA og den historiske rollen det spilte i å styrke standhaftigheten til vårt folk og etablere sine rettigheter.» Han understreket videre Hamas sin iver etter å «fortsette samarbeidet med UNRWA og lette dens oppdrag.»
Under møtet ba Stenseth om unnskyldning for Schmales uttalelser som helt uforsvarlige. Hun takket Sinwar «for hans positivitet og ønske om å fortsette samarbeidet for å lette byråets arbeid i Gaza Strip.» Møtet ble avsluttet med at begge parter understreket behovet for «direkte kommunikasjon og dialog» og «samarbeid».
Grunnen til søksmålet
Grunnen til søksmålet er at UNRWA skal ha bidratt aktivt til å finansiere terrorvirksomheten til Hamas ved å foreta sine lønnsutbetalinger til UNRWA’s ansatte i Gaza i USD til tross for at den valuta som blir brukt i Gaza og på Vestbredden er israelske Shekel.
For utenforstående kan det fremstå uforståelig at dette i seg selv innebærer medvirkning til terror. Men da må man huske at det de ansatte på Gaza mottar i USD må veksles om til Shekel for å kunne brukes i Gaza, og at det er Hamas som styrer bankvesenet og fastsetter vekslingskurser og gebyr. På den måten skaffer Hamas seg enorme beløp i USD, som igjen kan brukes til å kjøpe våpen og ammunisjon fra land som er villige til å selge slikt til Hamas, i særdeleshet Iran. Hvorfor UNRWA har insistert på å foreta lønnsutbetalinger i USD når det de ansatte på Gaza trenger er Shekel er ikke lett å forstå, med mindre dette er et krav fra Hamas for å skaffe seg selv USD når UNRWAs ansatte må veksle inn til Shekel.
Det amerikanske forskningsinstituttet FDD (Foundation for Defence of Democracies) omtaler den 25. juni 2024 søksmålet slik (vår oversettelse):
I søksmålet heter det at UNRWA bevisst ga «Hamas amerikanske dollar i kontanter som de trengte for å betale smuglere for våpen, eksplosiver og annet terrormateriell.»
Påstanden er basert på UNRWAs praksis med å betale sine 13 000 ansatte i Gaza i amerikanske dollar, ved å bruke kontanter fraktet til Gaza fra avdelingen til Arab Bank i byen Ramallah på Vestbredden.
UNRWA-ansatte må deretter veksle om lønnsutbetalingene sine til israelske shekel, valutaen som brukes i Gaza, ved å bruke Hamas-pengevekslere som tok en spread på 10 til 25 prosent på transaksjoner, «for å sikre at en forutsigbar prosentandel av UNRWAs lønnssum gikk til Hamas,» ifølge søksmålet.
I tillegg omfatter søksmålet at UNRWA «bevisst ga materiell støtte til Hamas i Gaza» ved å la terrorgruppen bruke sine fasiliteter, inkludert skoler og andre bygninger til våpenlagring eller kommandosentre.
De resulterende grusomhetene var forutsigbare, og de saksøkte er ansvarlige for å ha medvirket til Hamas’ folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og tortur, heter det i søksmålet.
Og da blir søksmålet med en gang lettere å forstå.
Reddet av Biden, eller…?
Som vi nevnte i vår artikkel den 2. mai i år ble søksmålet stanset på grunn av påstått «diplomatisk immunitet»:
Da søksmålet mot UNRWA var et faktum, var Leni Stenseth, daværende visegeneralkommissær for UNRWA, en av de få FN-ansatte som ble eksplisitt navngitt. Da New York Times i fjor skrev en lang artikkel om søksmålet, framkom det at det ikke er tvil om hvorvidt Stenseths UNRWA hjalp til med å veksle og overføre kontanter som ble brukt til Hamas-terror. Søksmålet strander på hvorvidt Stenseth og de andre nevnte kan straffeforfølges, fordi en traktat gir FN-tjenestemenn immunitet.
Grunnen var at da søksmålet var et faktum, innhentet UNRWA en juridisk betenkning fra U.S. Departmenet of Justice, det vil si daværende president Bidens justisdepartement, som konkluderte med at UNRWAs ansatte måtte anses som alle andre ansatte i FN og derfor hadde diplomatisk immunitet slik at de ikke kunne saksøkes i amerikanske domstoler. Saken som var startet i New York ble følgelig stanset inntil videre.
De spesielt interesserte kan klikke seg inn på uttalelsen her.
Etter at Trump ble valgt til president fikk justisdepartementet ny ledelse, og de var uenige i den tidligere ledelsens konklusjon om at de ansatte i UNRWA kunne betraktes som diplomater som nøt godt av immunitet mot søksmål i amerikanske domstoler. Deres konklusjon er at slik immunitet kun gjelder de som er direkte ansatt i FN, ikke de som er ansatt i tilknyttede organisasjoner med spesielt avgrensede oppgaver, slik som UNRWA. Denne uttalelsen, datert 24. april i år, ligger her.
Hva betyr så dette i praksis?
Med Justisdepartementets nye uttalelse vil søksmålet mot UNRWA og dets ledelse starte opp igjen. Vår vurdering er at UNRWA vil få et problem med å forklare hvorfor de 13.000 ansatte i Gaza fikk utbetalt lønn i USD når den offisielle valutaen i Gaza er Shekel. For ikke å snakke om hvordan UNRWA kan overbevise retten om at de ikke ante at Hamas hadde etablert et kommandosenter i en tunnel rett under UNRWA’s eget hovedkontor i Gaza.
Det vil nok ta noen år før det foreligger en rettskraftig dom i erstatningssaken mot UNRWA og dets ansatte, så ekspedisjonssjef Leni Stenseth behøver ikke å bekymre seg så veldig om denne saken ennå. Dessuten – om hun skulle bli dømt til å betale et gigantisk beløp av domstolen i New York, så vil dommen ikke ha noen rettsvirkning i Norge fordi det ikke finnes noen traktat om anerkjennelse og fullbyrdelse av sivile dommer mellom USA og EU/EØS. Dette betyr at dersom Leni Stenseth blir dømt i en erstatningssak i USA, så må saksøkerne starte helt på nytt igjen mot henne i Norge. Det vil kunne by på problemer da en norsk domstol vil kreve særdeles gode bevis for at en ansatt i UNRWA kan holdes erstatningsrettslig ansvarlig for tap og omkostninger fra overlevende og pårørende etter massakrene 7. oktober 2023. I praksis vil ikke en slik sak kunne føres i Norge.
Mer alvorlig er det at det kan fremkomme bevis i saken som sannsynliggjør at UNRWAs ansatte på en mer aktiv måte har bistått Hamas til å gjennomføre terrorangrep. Da er ikke veien lang til å starte en parallell straffesak mot den eller de ansatte dette gjelder. Disse kan i såfall bli begjært utlevert til USA. Det finnes nemlig en utleveringsavtale mellom Norge og USA som gjør at norske statsborgere under visse forutsetninger kan bli utlevert dersom man blir siktet for noe som også er straffbart i Norge, noe medvirkning til terror selvsagt er.
Om en ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet en gang i fremtiden blir begjært utlevert til USA for å svare for seg i en sak om medvirkning til terror, vil det garantert bli satt himmel og jord i bevegelse for å unngå utlevering. I såfall er vedkommende på forhånd internasjonalt etterlyst, og bør helt klart holde seg hjemme i Norge og ikke dra noe sted. Her hjemme er nok ekspedisjonssjefen relativt trygg. Men blir man pågrepet utenfor landets grenser er situasjonen en helt annen. Da kan man fort bli satt på første fly til USA.
Et godt råd vil derfor være å droppe sydenferien, og også vurdere om neste harrytur over Svinesund kanskje bør droppes i tilfelle svensk politi oppdager at man er internasjonalt etterlyst.