Den 9. oktober 2023 la HRS ut en omtale av en bok som professor i evolusjonsbiologi, Glenn-Peter Sætre hadde utgitt som het «To kjønn».
I boken skriver han følgende:
Noe av det jeg finner mest fascinerende med biologi, er at det er så mange unntak fra reglene. Når du finner et mønster og forsøker å generalisere, dukker det nesten alltid opp en eller annen rar organisme som har funnet på noe helt annet og uventet. Gitt all variasjonen vi finner i kjønnsbestemmelse og organisering av kjønnet formering, er det påfallende at vi ikke finner unntak fra tokjønnsmodellen. Midt i all galskapen med kjønnsskiftende leppefisker, temperaturbestemt kjønnsbestemmelse og kjønnskromosomer av ymse slag finnes det ikke et eneste unntak. Ingen organisme på jorda har flere enn to ulike kjønn. Det synes jeg er vanvittig interessant.
Nå er det langt fra alle som er enig med Glenn-Peter Sætre om dette, og de største kritikerne finner vi, utrolig nok, blant kvinner på venstresiden. Det eneste de er uenige om er hvor mange kjønn som finnes. Som nevnt i artikkelen mener tidsskriftet Illustrert vitenskap at det finnes (minst) 65 kjønn, mens myndighetene i New York har funnet ut at det finnes 31 kjønn. Undertegnede har personlig blitt fortalt av en kvinnelig bekjent at det finnes 400 forskjellige kjønn, uten at noen liste over disse er blitt fremlagt.
I disse dager er norske medier opptatt av president Trumps beslutninger om å ilegge en rekke land til dels skyhøy toll for sin eksport til USA. Noe som ble fort glemt er at Trump som noe av det første han gjorde etter å ha inntatt Det hvite Hus var å utstede en presidentordre der han slo fast at det kun finnes to kjønn, og at dette skulle legges til grunn ved alle offentlige institusjoner, inklusive skoler og universiteter, som mottok offentlig støtte. Ifølge en artikkel den 27. januar i år i ABC/nyheter ga professor Sætre Trump rett i prinsippet, selv om presidentordren burde ha blitt presisert noe bedre enn den var.
Demokratene protesterte
Ikke uventet ble det store protester i USA fra Demokratene, som sjelden lar en mulighet gå fra seg til å markere motstand fra alt Trump står for. Dette inkluderer utrolig nok beslutningen om å nekte menn som identifiserer seg som kvinner adgang til å konkurrere i kvinneidrett.
Den første saken der dette ble satt på spissen var tilfellet Lia Thomas, en mannlig svømmer på herrelaget til University of Pennsylvania som oppnådde helt middelmådige resultater. Etter å ha fullført hormonbehandling erklærte han seg som kvinne, stilte på kvinnelaget og ble raskt blant de aller beste. Dette ble stort sett akseptert blant de øvrige kvinnene – dels fordi dette universitetet er ansett å være sterkt venstreorientert, og antagelig dels fordi ingen våget å protestere. Men én kvinne gjorde det.
Hun het Riley Gaines og var den som i realiteten kan gis æren for Trumps beslutning om at biologiske menn ikke skal gis adgang til å delta som kvinner i idrett. Det var Riley Gaines som ble trukket frem av president Trump da han innførte regelen om at det i USA bare skal anerkjennes to kjønn – mann og kvinne.
Senere har andre kvinner kommet etter, for eksempel Stephanie Turner som skulle delta i en fektekonkurranse mot en biologisk mann. Hun tok av seg masken, la ned kården og knelte foran motstanderen og sa at hun nektet å fekte mot en mann som var mye sterkere enn henne.
Stephanie Turner ble deretter diskvalifisert fra konkurransen, mens den biologiske mannen ikke ble det. Juryen begrunnet avgjørelsen med at reglene sa at enhver som nektet å fekte mot en motstander skulle diskvalifiseres, uansett hva begrunnelsen måtte være. Og reglene hadde ikke noe unntak hvis det var en mann som stilte opp i konkurransen. Det er nærliggende å tro at ingen hadde tenkt på den muligheten da reglene ble vedtatt.
Disse to er ikke de eneste kvinnene som har våget å protestere mot å konkurrere mot menn i kvinneidrett, det skjer nå over hele USA, noe som selvsagt har sammenheng med at særlig universitetene blir truet med å miste statsstøtten dersom de tillater menn i kvinneidrett. Og her snakker vi om meget betydelige beløp som i praksis vil sette universitetene ute av stand til å drive videre.
Noe vi uten videre kan konstatere etter å ha satt oss inn i diskusjonene om menn som kaller seg «transkvinner» og krever å stille opp i kvinneidrett, er at det selvsagt også finnes kvinner som kaller seg «transmenn». Det har aldri blitt slått opp i mediene som et problem at transmenn stiller opp og krever å få konkurrere mot biologiske menn. Grunnen er selvsagt at de aldri hadde hatt en sjanse til å markere seg, kanskje bortsett fra om de var skiløpere og het Marit Bjørgen eller Therese Johaug.
Hva med voldtektsforbrytere i kvinnefengsler?
Noe som er vesentlig verre enn å tape i en idrettskonkurranse er at i en del stater i USA der Demokratene bestemmer, så settes biologiske menn som identifiserer seg som kvinner inn i kvinnefengsler, også når de skal sone straff for voldtekt. Det er mange eksempler på dette.
I staten Washington på nordvestkysten av USA har det vært flere tilfeller av at fengslede menn som sonet dommer for voldtekt av kvinner erklærte seg som kvinner og krevde overføring til et kvinnefengsel. Noe som ble innvilget.
Nettavisen NorthWest skrev om dette i en artikkel i 2021:
Et halvt dusin menn har blitt overført til Washington Correctional Center for Women, ifølge en ansatt ved anlegget
(…) Den eneste forutsetningen, ifølge den ansatte, er at den enkelte må identifisere seg som kvinne. De er ikke pålagt å være på hormoner, har hatt kjønnsbekreftelsesoperasjon eller er i ferd med å gjennomføre kjønnsskifte, de må bare «erklære at de identifiserer seg som en kvinne.»
Ikke uventet har det vært tilfeller der en slik mann har voldtatt en kvinnelig innsatt straks etter at han ankom kvinnefengselet.
Det er ikke bare i USA dette skjer. I Canada begynte Mohamad Al Ballouz, som soner en langvarig dom for å ha drept sin ektefelle og drukne deres to barn, å kalle seg «Levana» og fikk gjennomslag for å sone i et kvinnefengsel. Det er ikke vanskelig å forestille seg hva de kvinnene han må sone sammen med tenker om det, selv om dette neppe var uventet i tidligere statsminister Trudeaus Canada, den statsminister som vel har dratt begrepet woke lengst.
Også i Skottland har vi hatt tilfeller der biologiske menn har fått sone i kvinnefengsler. Det mest kjente tilfelle gjelder Adam Graham som er dømt for to tilfeller av voldtekt. Mens han ventet på at saken skulle komme opp skiftet han navn til Isla Bryson, anskaffet seg parykk og begynte å bruke sminke. Hans krav om å sone i kvinnefengsel ble imøtekommet av fengselsvesenet i Skottland. Heldigvis våknet politikerne opp og omgjorde beslutningen.
BBC skriver følgende om denne saken:
En transkvinne som voldtok to kvinner før hun skiftet kjønn har blitt flyttet et mannsfengsel, forstår BBC Scotland. Isla Bryson ble varetektsfengslet til Cornton Vale kvinnefengsel i Stirling etter å ha blitt dømt for voldtektene da hun var en mann kalt Adam Graham. Hun har siden blitt flyttet til HMP Edinburgh. Bryson bestemte seg for å gå over fra mann til kvinne mens han ventet på rettssak. Hun ble ført til en mannlig fløy av HMP Edinburgh torsdag ettermiddag. Det kom etter at førsteminister Nicola Sturgeon kunngjorde at Bryson ikke ville få sone straffen sin i Cornton Vale.
Dette kan gå begge veier
I januar i år hadde vi et tilfelle der en biologisk kvinne som identifiserte seg som mann dagen etter at Trump hadde signert presidentorderen, tross protester, ble overført til et fengsel for menn. Hun har saksøkt Trump med krav om å bli flyttet tilbake til kvinnefengselet, og den saken ligger nå til behandling i domstolene.
Det er lett å forstå at en kvinne protesterer mot å sone, og muligens dele celle, med en mann som kanskje soner for voldtekt. Og det er like lett å forstå at det er fristende for en mannlig voldtektsforbryter å identifisere seg som kvinne og kreve overføring til et kvinnefengsel der han kan havne på en celle for to med grei tilgang til kvinnelige ofre.
Demokratene er for
Det utrolige er at feministene på venstresiden stort sett støtter dette og demonstrerer høylytt for at de som erklærer seg som transer skal respekteres med det kjønn de selv erklærer å være.
I denne saken har USA blitt sterkt splittet mellom Demokratene og Republikanerne, der Republikanerne stort sett er enig med Trump (og professor Glenn-Peter Sætre) om at det bare finnes to kjønn og at dette ikke kan endres, mens Demokratene er uenige i alt Trump måtte finne på. Dessuten krangler de internt om hvor mange kjønn som finnes.
Men hvor ble det av de gamle feministene i alt dette – de som sto på barrikadene og kjempet frem full likestilling mellom menn og kvinner? Og som stort sett fikk fullt gjennomslag og aksept for alle krav?
Og hvor ble det av våre hjemlige Kvinnefronten og Kvinnegruppa Ottar oppe i alt dette? De som brant Bh-ene på Youngstorget for noen tiår siden? Har de stukket hodene ned i et hull og venter på at alt skal gå over fordi dette ble for vanskelig? Mens deres egne døtre vifter med pride- og transflagg på kvinnedagen 8. mars uten å reflektere over at det alltid er slik at å gi nye «utsatte» grupper rettigheter gjerne går utover rettighetene til andre grupper, for eksempel kvinnelige idrettsutøvere eller innsatte i fengsler beregnet for ekte kvinner?
Vi hører bare en øredøvende stillhet fra de gamle feministene.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde YouTube/NBC News (Trans Swimmer Lia Thomas Speaks Out On Scrutiny, Controversy)