Som mange kanskje har merket seg har utenriksminister Espen Barth Eide besøkt Israel igjen. Det er første besøk siden terrorangrepet den 7. oktober 2023, der terrorgruppen Hamas massakrerte over 1.200 jøder, de fleste deltagere på en musikkfestival like ved grensen til Gaza. Som om det ikke skulle være nok tok de over 200 gisler, hvorav rundt 50 ikke er gjort rede for og der maksimalt 30 antas å være i live. Anledningen for Eides Israel-besøk var en konferanse i International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA), et møtested for statsråder i medlemslandene der man tar opp spørsmål relatert til antisemittisme.
Man skulle kanskje trodd at en et terrorangrep som det som skjedde den 7. oktober 2023 hadde medført at regjeringen hadde gjort sitt for å rette opp sitt skakkjørte forhold til Israel. Dessverre skjedde det motsatte. I motsetning til mange andre land har Norge aldri erklært Hamas som en terrororganisasjon, og Barth Eide nektet til og med Kongen å sende en kondolanse til Israels president etter massakrene.
Belønning for terror – egen stat?
Etter at det ble klart at en rekke ansatte i UNRWA hadde deltatt i massakrene stoppet de fleste vestlige land støtten til FN-organisasjonen. Men ikke Norge. Pengestrømmen fortsatte uendret, og har i ettertid økt.
Som om dette ikke skulle være nok så besluttet regjeringen i mai i fjor, sammen med Irland og Spania, å anerkjenne Palestina som egen stat. Det resulterte i at Israels ambassadør til Norge, Avi Nir-Feldklein, forlot Norge i protest. Ny ambassadør har aldri blitt utnevnt og ambassaden i Parkveien har siden den gang blitt ledet av ambassadesekretæren.
Den siste tiden skal den nye Labour-regjeringen i Storbritannia ha vurdert å anerkjenne Palestina som selvstendig stat, og det har også vært drøftelser om dette mellom utenriksministrene i England og Frankrike om det samme. Kilder har sagt at England og Frankrike sammen med andre europeiske land vil erklære dette på en FN-konferanse i New York i juni. Dersom noe slikt skjer vil Israel se på det nærmest som en krigserklæring.
I en artikkel den 28. mai omtaler The Times of Israel dette slik:
Israels strategiminister minister Ron Dermer advarte personlig den franske utenriksministeren Jean-Noël Barrot og den britiske utenriksministeren David Lammy om at Israel kunne svare på anerkjennelsen av en palestinsk stat ved å annektere område C på Vestbredden og legalisere uautoriserte utposter, rapporterte [avisen] Haaretz, som siterte en utenlandsk diplomat med kjennskap til saken.
En separat rapport fra [nettavisen] Israel Hayom sa at utenriksminister Gideon Sa’ar formidlet et lignende budskap til sine kolleger i Storbritannia, Frankrike og andre nasjoner, og advarte om at tiltak mot Israel ville bli møtt med israelske handlinger som å utvide suvereniteten til bosetninger på Vestbredden og deler av Jordandalen.
«Ensidige tiltak mot Israel vil bli møtt med ensidige tiltak fra Israel», skal Sa’ar ha sagt.
(Oversatt av HRS)
Hva innebærer denne advarselen?
Da må vi tilbake til den såkalte Oslo-avtalen av 1993 der PLO, ledet av Yasser Arafat, inngikk avtale om begrenset palestinsk selvstyre på det som norske medier betegner som «den okkuperte Vestbredden», men som i uminnelige tider har hatt navnene Judea og Samaria. Dette området var en del av det som FN i 1947 besluttet skulle bli en jødisk stat mens det som til da het Trans-Jordan – i dag Jordan – skulle bli en arabisk stat. Jødene sa ja, araberne sa nei.
Dagen etter at Israel erklærte seg som selvstendig stat i det området som FN hadde satt av til en jødisk stat, angrep de arabiske land den nye staten, og Judea og Samaria ble okkupert av det som etter hvert ble hetende Jordan.
Okkupasjonen varte helt til araberne på nytt angrep Israel i 1967 i det som er kalt 6-dagers krigen. Israel vant krigen, utslettet flyvåpnene til de angripende arabiske stater og tok tilbake Judea og Samaria fra Jordan. Likevel har FN etterhvert ansett Judea og Samaria som ulovlig okkupert, til tross for at det var Jordan som først okkuperte det fra Israel i 1948. Forstå det den som kan.
Dette er kortversjonen av det som skjedde. For de spesielt interesserte anbefaler vi Ragnar Hatlems bok om Palestina, som vi har omtalt her.
Hva er område A, B og C?
Det var ikke bare Judea og Samaria Israel tok tilbake fra Jordan etter seksdagerskrigen i 1967. Også Øst-Jerusalem ble tatt og inkludert i resten av Jerusalem, som er Israels hovedstad. I tillegg okkuperte Israel Golanhøydene, en 1200 meter høy fjellkjede som skiller Israel fra Syria i nordøst.
Øst-Jerusalem og Golanhøydene ble etterhvert «annektert», det vil si gjort til en del av Israel. Den israelske regjering har aldri erklært det samme for Judea og Samaria.
Grunnen til dette er at i henhold til Oslo-avtalen ble Judea og Samaria delt i 3 områder kalt A, B og C, der område A skulle være helt og holdent under palestinsk herredømme, i område B skulle palestinerne ha et visst selvstyre, mens Israel hadde ansvar for sikkerheten. Område C skulle være under fullt israelsk herredømme, og det er i dette området at Israel har tillatt at det har kommet opp nye bosettinger.
Kartet er hentet fra Israels utenriksdepartement og viser Israel i blå farge, det brune er område A og det gule er område B. Gult med striper er naturvernområde. Resten – det vil si det lyse blå-grå mot grensen til Jordan og Dødehavet – er område C.
Et raskt blikk på dette kartet viser hvor håpløst det vil være å etablere en palestinsk stat i område A og B. Det er derfor palestinerne og de palestinskvennlige vestlige land, herunder Norge, mener at det ikke er mulig å etablere en selvstendig palestinsk stat uten at Israel samtidig oppgir suverenitet over område C. Det vil selvsagt Israel aldri gjøre.
Likevel har Norge og en del andre land anerkjent Palestina som selvstendig stat, uten at regjeringen har sagt noe om hvor grensene til denne staten skal være.
Det er derfor Israel har satt foten ned og sier til England og Frankrike at dersom de også anerkjenner Palestina som en selvstendig stat, så annekterer Israel område C og erklærer det som en del av Israel, på like linje med Øst-Jerusalem og Golanhøydene.
Hvis det skjer så har Israel en gang for alle satt foten ettertrykkelig ned for alt som heter tostatsløsning. Det er bare å se på kartet – hvordan i all verden er det mulig å lage en palestinsk stat utelukkende av områdene A og B? Lykke til med det.
Et nytt Stor-Israel?
Hvis dette skjer vil alle bosetningene på det som norske medier kaller «den okkuperte Vestbredden» plutselig befinne seg i Israel, og flere vil det bli. Den antisemittismen som brer om seg i Europa gjør at stadig flere jøder velger å flytte til Israel fordi de anser det som det tryggeste stedet å bo. Det er allerede boligmangel i Israel, men det løses enkelt ved å bygge ut bosettingene i Judea og Samaria. Problem solved.
Da mangler bare Gaza, som i følge president Trump vil kunne utvikles til Midtøstens svar på Singapore, selvsagt forutsatt at det finnes en løsning for de to millioner menneskene som befinner seg i ruinene av det som har vært. Rivningen av eksisterende bygningsmasse er allerede stort sett ferdig.
Alt dette er fremdeles litt i det blå, men hvis Israel gjør alvor av å annektere område C og ta full kontroll over et utbombet Gaza, så må Israel regne med adskillige boikottaksjoner. Men Trump skal tross alt være president i ytterligere 3 år og 7 måneder, så de står han nok av.
Jødene pleier å gjøre det.
Hovedillustrasjon: Simon Dawson / No 10 Downing Street – Wikimedia Commons