Det er lenge siden norske medier har skrevet noe om Sør-Afrikas klage til International Court of Justice (ICJ) om at Israel bedriver folkemord i Gaza. I og med at klagen til ICJ ble sendt inn i januar i fjor så har det jo ikke lenger nyhetens interesse. Og kanskje er det uansett ikke lenger så fristende å slå opp anklager om folkemord i Gaza, særlig ikke etter at den folkerettsjuristen som norske medier til stadighet benytter seg av, Cecilie Hellestveit, har gitt klart uttrykk for at hun mener det har foregått en brutal krig, men at hun ikke kan konkludere med at Israel begår noe folkemord.
Vi omtalte dette i vår artikkel av 29. november i fjor, der vi skrev:
29. oktober publiserte Aftenposten kronikken Midtøsten og folkeretten, ført i pennen av professor i krigens folkerett, Camilla Guldahl Cooper, tidligere generaladvokat Arne Willy Dahl og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit.
Kronikken var en pedagogisk gjennomgang av hva krigens folkerett er, hva som er ulovlig i krig, hva som lovlig i krig og ikke minst konklusjonen:
Både krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord er forbrytelser som krever etterforskning og straffeprosess på lik linje med andre straffbare handlinger.
Det er med andre ord vanskelig å konkludere endelig ut fra mediebilder som partene slipper ut mens krigen raser.
Hvorfor var det akkurat Sør-Afrika som klagde?
Da klagen til ICJ ble innlevert, omtalte vi den i vår artikkel av 12. januar i fjor der vi reiste spørsmål om Sør-Afrika hadde noen vikarierende argumenter for å klage inn Israel til ICJ med beskyldinger om folkemord.
Det gamle uvennskapet mellom Sør-Afrika og Israel handler om at Israel frem til 1980-tallet var svært kritisk til apartheidstyret i Sør-Afrika, men inngikk så et militært og kjernefysisk samarbeid. Dette opphørte da apartheidregimet kollapset i 1994 hvor Nelson Mandela ble valgt til president. Mandelas parti African National Congress (ANC) sitter fortsatt ved makten, der den tidligere generalsekretæren, Cyril Ramaphosa, er president. Ramaphosas skal imidlertid fortsatt hate Israel for deres samarbeid med apartheidstyret, og dette «hatet» passer sikkert som hånd i hanske i Mandelas ånd – og dermed lyder det som musikk i det sør-afrikanske folkets ører.
Å ha gammelt hat mot noen er en ærlig sak, selv om det ikke er spesielt konstruktivt. Især ikke hvis man bringer en sak inn for domstolene, for da må man bevise at det som hevdes er riktig. Det er aldri motparten som må bevise at saksøkeren ikke har rett. Saksøkeren har alltid bevisbyrden.
Uansett – det er et godt stykke fra å hate jøder og Israel dypt og inderlig til å klage Israel inn for ICJ for folkemord. Kan det derfor være noe helt annet som ligger bak?
«It’s the economy, stupid»
Dette var tidligere president Bill Clintons slagord da han gikk til valg i 1992. Som kjent vant han valget fordi de amerikanske velgerne forsto at god økonomi var en forutsetning for enhver velfungerende stat. Kan det ligge noe her, også når det gjelder Sør-Afrika?
Selv om Sør-Afrika etter afrikansk målestokk slett ikke har spesielt dårlig økonomi, så lever 21,6% av befolkningen under fattigdomsgrensen og arbeidsledigheten ligger på 32,1% (2023-tall). For gruppen fra 25 til 34 år ligger den helt oppe på 39%. Kombinert med stadige utkoblinger av elektrisitet, så har du oppskriften på uro i befolkningen.
«Din fiendes fiende er din venn» heter det jo, og når Sør-Afrika i utgangspunktet er fiendtlig innstilt overfor Israel, noe Iran også er, så ligger alt til rette for at Sør-Afrika og Iran burde finne hverandre. Og det kan være akkurat det de har gjort.
Mistanken dukket opp allerede i januar i fjor, da journalister i Sør-Afrika begynte å kommentere det påfallende sammentreffet der Sør-Afrikas regjeringsparti, African National Congress (ANC) – praktisk talt konkurs – som ved et under plutselig hadde finansene i orden, og at den nyvunnede rikdommen oppsto samtidig som landets plutselige interesse for å tvinge frem en våpenhvile i Gaza. – Det er vanskelig å ikke legge merke til slike tilfeldigheter, kommenterte de, mens den britiske konservative politikeren og kommentatoren i Spectator, Lance Forman, gikk lenger: – ANC blir betalt av Iran for å drive propaganda-innblanding mot Israel, skrev han. Vi belyste mistankene i denne saken.
Rapport bekrefter mistanken
All Israel News (AIN) er en kristen nettavis lokalisert i Jerusalem som bringer nyheter og analyser om hva som skjer i Israel, eller som har betydning for Israel.
I en artikkel av 17. november 2024 referer AIN til en rapport utstedt av «The Institute for the Study of Global Antisemitism and Policy» (ISGAP), som er en amerikansk non-profit organisasjon som forsker i antisemittisme, utgir rapporter, holder foredrag osv. ISGAP er hovedsakelig finansiert av den israelske regjering, men har i sitt styre professorer fra Harvard, blant annet Alan Dershowitz, som burde garantere for seriøsiteten.
ISGAP’s rapport avdekker at det er Iran som har finansiert og derfor i realiteten står bak Sør-Afrikas klage til ICJ. Det som har skjedd, ifølge ISGAP, bekrefter mistankene som ble løftet tidlig samme år. Sør-Afrikas statsbærende parti – ANC – holdt på gå konkurs med 30 millioner USD i gjeld. Dette ble løst ved at politikere fra ANC etter flere møter med representanter fra Iran, Hamas og Qatar kom til enighet om at ANC’s gjeld skulle innfris, mot at Sør-Afrika klaget inn Israel til ICJ.
The report, «South Africa, Hamas, Iran, and Qatar: The Hijacking of the ANC and the International Court of Justice,» states that South Africa has developed strategic relationships with Iran’s terrorist proxies, including Hamas and Hezbollah, as well as with leading state sponsors of terrorism in Iran and Qatar.
In January, the African National Congress (ANC) submitted a formal legal case to the ICJ in The Hague, accusing Israel of committing genocide against Palestinians in Gaza. In May, South Africa claimed that Israel’s military operations sought to “destroy Palestinian life and to wipe them off the face of the earth.”
According to the ISGAP report, South Africa’s ruling ANC party brought the case against Israel to the ICJ as a diversion from its own domestic challenges. Shortly after announcing the case, the ANC faced near bankruptcy but unexpectedly secured funds after a series of meetings between ANC ministers and leaders from Iran, Qatar, and Hamas. These funds reportedly covered the party’s nearly $30 million debt.
Hele rapporten finnes her, for de som vil grave seg ned i historien.
Medienes interesse uteblir
Vi i HRS kan selvsagt ikke innestå for at dette er en korrekt fremstilling av hva som har skjedd bak lukkede dører i Qatar. Vi kjenner heller ingen revisor i Sør-Afrika som kan sjekke hovedbok og balanse i ANC’s regnskaper for å se om det virkelig har kommet inn 30 millioner USD for å slette ANC’s gjeld, og hvem som har betalt. Det forbeholdet må vi ta. Men når et presumtivt seriøst forskningsinstitutt som ISGAP gir ut en 61 siders rapport der dette er konklusjonen, da kan man ikke bare feie det under teppet som useriøse rykter.
Det er åpenbart at norske medier ikke ønsker å sjekke nærmere hva som er sannheten her, det passer liksom ikke inn i narrativet om at Israel er en apartheidstat som styres av krigsforbrytere og bedriver folkemord i Gaza. Dessuten, at det er på tide at statsminister Netanyahu havner i fengsel i Haag. Så dette forblir nok bare noe leserne finner i det som kalles «alternative nyheter», herunder hos oss. Vi regner alltid med at mange journalister leser det vi skriver, herunder ansatte i Faktisk (ikke nekt for det, vi vet at dere følger med), men at de passer seg for ikke å trykke «liker» på akkurat denne artikkelen.
Men alle dere andre, sett dere ned med de 61 sidene fra ISGAP, sjekk alle referansene og se om ikke dette er litt for overbevisende til bare å være løse rykter.