Rita Karlsen

Så har Nord-Norge fått sin egen Muhammedsak. Bodø/Glimt spilleren Mounir Hamoud boikotter nemlig Avisa Nordland etter at de publiserte en tegning av Muhammed. Ledelsen i Bodø/Glimt støtter Hamouds boikott, men Avisa Nordland, som dertil er en av fotballklubbens største sponsorer, synes dette er en usmakelig sammenblanding. Hamoud har utvilsomt noe å lære av Moa (Vålerenga).

Undrenes tid er ikke forbi, om vi skal tro Raymond Johansen i Ap. Han hevder at Ap skal vinne kommunevalget i Oslo, og det skal skje med kunnskap og troverdighet på integrering. Det må i så fall bety at Oslo Ap skal styres etter andre prinsipper enn Ap i regjeringen. Men det kan være at underet heter Libe Rieber-Mohn.

Det meldes om at den etter hvert så kjente Mohyeldeen Mohammad er utvist fra universitetet i Medina i Saudi-Arabia. Et det nødvendigvis en god nyhet?

NRK har avdekket at jødehatet blomstrer i norske skoler. Muslimer mobber og truer jøder, med lærere og skoleledere som passive støttespillere. Sistnevnte tør ikke engang stå åpent frem i media å fortelle om sine erfaringer, i frykt for represalier. Vi kan bare slå fast at trusselkulturen begynner å befeste seg i det norske samfunnet. Så springer media til Islamsk Råd Norge og spør hva de har tenkt å gjøre. Og som vanlig er det ikke måte på hvilket holdningsarbeid de kan utrette – bare de får mer penger. Men hvorfor kan ikke medlemmene sponse et så viktig arbeid, når det samles inn millioner til nye moskeer? Dessuten har da Saudi-Arabia stilt seg svært så villig til å sponse alt som handler om spredning av islam, men nå er det ingen som vil spørre dem?

Den danske Regjeringen, bestående av Venstre og det Konservative Folkeparti, og Dansk Folkeparti har inngått en avtale om nye regler for at få permanent oppholdstillatelse og foretatt et såkalt serviceettersyn av utlendings- og integreringspolitikken, som har medført en rekke nye innstramninger. Formålet med de nye reglene og innstramningene er enda sterkere fokus på integrering, der innvandrere selv i sterkere grad kan påvirke egen skjebne.

På Buskerud Aps årsmøte ble det diskutert hvorvidt man kan benytte forbud til å kvitte seg med uønskede elementer i en kultur som ikke er norsk. Stridens kjerne sto om å endre lovverket for å forby burka og innføre obligatorisk underlivsundersøkelse av utsatte jenter.

Det gikk et iskaldt gufs gjennom mange SV-hjerter da Kristin Halvorsen og Heikki Holmås tillot seg å kritisere hijab på småjenter og dertil ikke avviste et eventuelt hijabforbud i grunnskolen. Det ble kanskje et åpenbart uttrykk for at noe slett ikke er som det skal være i Det Nye Norge, men deres intensjoner kunne jo bli misforstått. Man kunne jo forledes til å tro at venstresiden er i ferd med å gli over mot høyre. Derfor er Halvorsen og Holmås’ uttalelse nærmest stemplet som en offentlig villfarelse, men kan vel så mye vitne om at SV ser seg nødt til å legge om politikken.

Det begynner å brenne under føttene på Amal Aden. I dag kan vi lese at Aden trekker seg fra Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementets Kvinnepanel i protest med at statsråd Audun Lysbakken (SV) somler med å frata HRS statsstøtten. Jeg er enig med Aden at de somler. De har holdt på med saken siden i fjor sommer. Men somlingen handler kanskje om at de nettopp prøver å gjøre som Aden og hennes medspillere vil, nemlig å finne noe å frata HRS’ statsstøtten for? Men myndighetene finner ingenting som taler Adens saken, tvert om. Så enkel er den saken.

Christine Ask Ottesen i Datatilsynet og Henning Jakhelln ved Universitetet i Oslo er utvalgt av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til å vurdere hvorvidt lydopptakene HRS har av Amal Aden er ulovlig. I rapportutkastet fra IMDi går de langt i å slå fast at opptakene er ulovlige og ikke kan benyttes som bevis i retten. Det mener advokat John Christian Elden er feil. Han mener tvert om at lydopptakene sikrer rettssikkerheten både til Aden og HRS.

I dag er det kvinnedagen, og det er attpåtil 100 år siden den ble markert for første gang. Noen mener den nå 100 år gamle dama må få lov å pensjonere seg i ro og fred, mens andre drar henne etter det tynnslitte håret og banker den lille, krokete hånda hennes i bordet med følgende beskjed: Vi har ikke likestilling! Men de møter stadig flere og flere trutmunner som kliner leppestift over deres budskap; Nei vi har ikke likestilling, og ikke vil vi ha det heller. Hva er det som foregår?

Aftenposten har i dag et oppslag om HRS der det sås tvil om lovligheten av lydopptakene vi har av Amal Aden. Det kanskje mest interessante med dette; lydopptakene avdekker at Amals udokumenterte og grove påstander om HRS ikke er sanne. IMDi har lyttet til opptakene og vet således hvordan virkeligheten fortonet seg. Men heller enn å søke sannheten, så skal tydeligvis Aden beskyttes for å fjerne HRS ved at det prøves å avvise håndfast dokumentasjon som renvasker HRS. Hvem er det i så fall som er uten rettssikkerhet? Har IMDi igjen en ”egen agenda”?

Man kan kanskje slå fast at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har avslørt seg selv ved å publisere en rapport med ”egen agenda”. Nå hevder ukeavisen Dag&Tid at det på tide at Norge legger ned ”de politiske kommissærene” – og at et godt sted å starte er nettopp IMDi. Grunnlaget for beslutningen er ikke minst å finne i utviklingen i Storbritannia, og lite tyder på at Norge følger noe annet spor.

I dag har utenriksminister Jonas Gahr Støre satt på repeat-knappen med ”Det norske ’vi’”. Det nye er derimot at Støre nettopp har fjernet det ”nye”. For Støre har da virkelig benyttet de siste årene til å hamre inn at det handler om ”det nye norske vi” – og det uten å sette vi i anførselstegn. Nå har imidlertid også Støre oppdaget at det slett ikke er særlig nytt dette vi-et. Samtidig beviser Støre at man ikke skal ha altfor høye forventninger til utvalget han skal lede - som skal tenke nytt om integrering.

Hvordan kan det ha seg at landets statsminister er totalt ansvarsfraskrivende i en så viktig verdidebatt som hijab, burka og niqab? Svaret er snublende nær, statsministeren klarer ikke å finne tallene i verdiene. Han skjønner ikke hvilke sentrale verdier dette landet bygger på. Og ikke vil han vite det heller, for da må han kanskje gjøre noe han ikke liker.

Kvinnen begynte på franskkurs. Hennes niqab ble i første omgang godkjent, til tross at skolen mente det var problematisk å lære henne språk uten kontakt med hennes ansikt. Men så ballet det på seg. Kvinnen stilte nye krav. Da satte regjeringen foten ned. Merk: Regjeringen. Det hevdes å være på tide at regjeringen i Qubec kjenner sin besøkelsestid, for ”det er nå regjeringen må betale for sin passivitet”. Oh, oh – noen som lytter her på berget?

Du har kanskje fått med deg at hun derre religionsforskerheksa Hanne Nabintu Herland (hun som mange tror er en pin-up-girl i forkledning og så er hun bare en akademiker som nekter å la akademia reime henne fast), i går kom med ny bok? Den har den noe skumle tittelen ”Alarm” påhengt noe som ligner mistenkelig på et kors, og ja forresten, det glemte jeg: hun bruker stiletthæler. Stiletthælene har derimot Dagsavisens Halvor Finess Tretvoll fått med seg. Sånn stort sett som det eneste.

Ei 15-årig jente hevdet hun ble gruppevoldtatt av tre gutter med innvandrerbakgrunn, og guttene ble dømt for ugjerningen. Familien til en av de dømte guttene tror derimot på guttenes uskyld og broren får kontakt med jenta via Facebook. De møttes flere ganger, og jenta innrømmer at hun har løyet om overgrepet. Men det jenta ikke visste, var at hun ble filmet med skjult kamera. Nå tas saken opp igjen.

I Norge raser hijab-debatten med argumenter i alle retninger. I Sverige diskuteres niqaben. Der venter Alia Khalifa på svar fra Diskrimineringsombudsmannen, som skal gi sin dom over at Khalifa ble oppfordret av rektoren på Åsö voksenopplæring om å ta av seg niqaben. Selv sier Khalifa at niqaben skal ta henne til paradiset, men først vil hun bli barnepleier. Khalifa-saken er kanskje en oppvisning av hva vi har i vente i Norge, siden det er så vanskelig å ta klar stilling til niqab, burka og dets like.

En fundamentalistisk gruppe som ønsker å gjøre England til en islamsk republikk har lyktes å infiltrere Labour Party. Ifølge en av statsrådene har gruppen fungert som et parti i partiet, der de blant annet har prøvd å vinne makt ved å ta kontroll over lokale Labour organisasjoner. Samme gruppe har mottatt betydelig økonomiske midler – nettopp for å bekjempe voldelig ekstremisme.

Prinsessen la tittelen på hylla og gjorde business av prinsesserollen, mens kronprinsen er utvalgt til å sitte i næringsminister Trond Giske næringslivsråd. Begge valgene har falt mange tungt for brystet. Men mens Slottets sentrale representanter i større grad beveger seg ut i samfunnet, har utfordringer ved det flerkulturelle Norge innvandret på Slottet. For der skal en av Slottets mest betrodde hoffmedarbeidere ha opptrådt under falsk identitet i åtte år. Kvinnen skal ha fått opphold i Norge på falskt grunnlag, noe UDI skal være kjent med. Men altså ikke Kongen.

De fleste av oss hyller dialogen, men mange av oss har også innsett at dialog alene ikke er saliggjørende. Samtidig er dialogen avhengig av både hva som diskuteres og på hvilke premisser. Nettopp sistnevnte har det vært for lite dialog om.

Dagbladet Politiken har inngått et forlik med åtte organisasjoner for den krenkelsen muslimer opplevde med gjenpubliseringen av Muhammed-tegningene i 2008. De unnskylder således krenkelsen, men ikke publiseringen. Politikens handling får ingen støtte, verken fra andre danske medier eller politikerne. Det tyder nok heller på at avisen er redd for en fremtidig rettssak, der motparten kan boltre seg i saudiarabiske penger.

Det finnes ingen grupper i dette landet som har mindre rettigheter enn barn. Selv fanger i dette landet kan sole seg i glansen av at deres rettigheter ivaretas bedre enn barnas. Denne gangen er det hijab på barn – og når endelig barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakken (SV) kom på banen, så valgte han bort barna. Han argumenterer med at foreldrene skal få kle barna i det de selv ønsker. Nå er det vel bare et tidsspørsmål for noen tester ut denne haltende teorien.

Så optimistisk jeg ble da jeg begynte å lese om bystyrerepresentant Arshad Alis (Ap) som valgte bort universitet i Saudi-Arabia. Og så pessimistisk jeg ble det han også valgte oss bort.

Mahdi Hassan som bor på Tynset ble kåret til Årets forbilde for 2009. Prisen ble han tildelt av barne- og likestillingsministeren. Nå fremkommer det at Hassan mener at homofili bør forbys i Norge. Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) er oppgitt, mens lederen i Tynset SV mener det er helt greit.