Danskene strammer opp innvandringspolitikken ytterligere
Den danske Regjeringen, bestående av Venstre og det Konservative Folkeparti, og Dansk Folkeparti har inngått en avtale om nye regler for at få permanent oppholdstillatelse og foretatt et såkalt serviceettersyn av utlendings- og integreringspolitikken, som har medført en rekke nye innstramninger. Formålet med de nye reglene og innstramningene er enda sterkere fokus på integrering, der innvandrere selv i sterkere grad kan påvirke egen skjebne.
Rita Karlsen, HRS
Rett over nyåret ble det kjent at Danmark jobbet med et poengsystem med formål å gi integrering enda høyere prioritet. Om poengsystemet sa integreringsminister Birthe Rønn Hornbech (V) at det skulle være en gulrot for de innvandrere som går aktivt inn for samfunnsdeltakelse, men en pisk for dem som ikke gjør noen innsats, som vi skrev om her på rights.no.
Nå er Regjeringen, sammen med Dansk Folkeparti (DF), blitt enig om en ny avtale, i tillegg til at det er foretatt en gjennomgang (serviceettersyn) av de gjeldende regler.
Formålet med avtalen er at innvandrere som er velintegrerte, i betydningen snakker dansk og har forståelse for dansk kultur, bidrar til det danske samfunn og som ikke har ligget det danske samfunnet til last eller begått kriminalitet, kan få mulighet til å erverve permanent oppholdstillatelse hurtigere enn i dag. Når alle krav for å få permanent oppholdstillatelse således er oppfylt, skal den i prinsippet kunne oppnås etter fire års opphold i Danmark. I dag er hovedregelen syv år, eller etter tre eller fem år (særregel).
Samtidig blir det vanskeligere for dårlig integrerte innvandrere å få permanent oppholdstillatelse, fordi betingelsene er strammet opp. Noen vil kanskje aldri kunne oppnå permanent oppholdstillatelse i Danmark.
Både for Regjeringen og DF Det er det viktig å understreke at innvandrere selv har et stort ansvar for deres egen og familiens integrering i Danmark. Det forutsetter en stor og positiv innsats fra innvandrerne selv å bli vellykket integrert i det danske samfunnet. Fot man skal vise vilje til integrering og være bidragsyter, understreker Regjeringen og DF.
Poengsystem og kravBåde for å skille den velintegrerte fra den mindre integrerte og for å gi insentiver til deltakelse i samfunnet, innføres et poengsystem. Det gis poeng for eksempel for arbeid, utdanning, språkferdigheter og samfunnskunnskap. Permanent opphold oppnås når man har samlet 100 poeng.
Det oppnås 70 poeng ved å oppfylle en rekke ufravikelige krav, som blant annet omhandler danske språkferdigheter, minimum 2 ½ års arbeid og fravær av alvorlig kriminalitet. De ufravikelige krav er som følgende:
At utlendingen har:
hatt lovlig opphold i Danmark mer enn de siste 4 år
underskrevet en erklæring om integrering og aktivt medborgerskap
bestått prøven i Dansk 2 eller tilsvarende
ikke blitt idømt ubetinget straff på 60 dagers fengsel eller mer for overtredelse av straffelovens kapitel 12 (om forbrytelse mod statens selvstendighet og sikkerhet) eller kapitel 13 (om forbrytelse mod statsforfatningen og de øverste statsmyndigheter m.v.)
ikke blitt idømt ubetinget fengselsstraff (eller annen type frihetsberøvelse) i 1 ½ år eller mer, uansett type av kriminalitet. Det skal som i dag være karensperioder for utlendinger som idømmes betinget fengselsstraff eller kortere ubetinget fengselsstraff.
ikke har forfalt gjeld til det offentlige. Er det gitt henstand med hensyn til betaling av gjeld til det offentlige, må gjelden ikke overstige 100 000 kr.
hatt 2 ½ års ordinær fulltidsarbeid i en periode på 3 år forut for meddelelse av permanent oppholdstillatelse, og fortsatt er i ordinært arbeid.
ikke har mottatt offentlig hjelp etter lov om aktiv sosialpolitikk eller integreringsloven, herunder enkeltstående ytelser av mindre beløpsmessig størrelse, i en periode på 3 år forut for meddelelse av permanent oppholdstillatelse.
De øvrige 30 poeng oppnås ved å ha gjort en særlig innsats for egen integrering. Dette kan være gjennom supplerende arbeidsinnsats og utdannelse eller at man har utvist aktiv medborgerskap, for eksempel ved medlemskap i foreldreutvalg i skolen, frivillig barne- og ungdomsarbeid eller i en allmennyttig organisasjon.
Supplerende betingelser vedrørende arbeid og utdanning, hvor der samlet sett kan oppnås 15 poeng og der hvert punkt er 15 poeng, er som følgende:
At utlendingen har:
hatt 1½ års fulltidsbeskjeftigelse utover arbeidskravet og fortsatt er i arbeid. (15 poeng)
ferdigstilt en høyere utdanning, en bachelorutdannelse, en akademiutdannelse eller en arbeidsrettet utdannelse. (15 poeng)
bestått prøven i Dansk 3 eller Studieprøven og dermed dokumentert et særdeles godt kjennskap til det danske språket. (15 poeng)
Supplerende betingelser vedrørende medborgerskap, hvor der samlet sett kan oppnås 15 poeng og der hvert punkt er 15 poeng, er som følgende:
At utlendingen har:
bestått en skriftlig medborgerskapsprøve. Prøven skal sikre at vedkommende har kjennskap til det danske samfunnet og dansk historie og kultur. Prøven vil inneholde en rekke multiple valgspørsmål som utover demokrati, kultur og historie m.m. også vil omfatte spørsmål knyttet til hverdagslivet i Danmark. (15 poeng)
dokumentert å ha utvist aktivt medborgerskap gjennom en reell innstas i 1 år i organisasjoner m.m. (15 poeng). Dette kan skje ved:- medlemskap i et foreldrestyre, skolestyre, en allmennyttig boligorganisasjon, et integreringsråd eller et eldreråd,- barne- og ungdomsarbeid som for eksempel trener i idrettsforeninger, gjennomføring av dommer- eller treningsutdannelse, høgskoleopphold, rollemodellarbeid eller engasjement i andre organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge, som for eksempel leksehjelp, eller – allmennyttig organisasjonsarbeid som for eksempel deltakelse i arbeid i en allmennyttig forenings drift, eksempelvis dokumentert med et realkompetansebevis. De allmennyttige foreninger som gir poeng vil svare til SKAT’s liste over allmenn velgjørende eller på annen måte allmennyttige fond, foreninger, institusjoner m.v., som er godkjent som organisasjon med fradragsrett for giveren av gaver.
Retten til kontanthjelpDet danske systemet innebærer at innvandrere mottar ved behov såkalt starthjelp, som er en mindre ytelse enn den såkalte kontanthjelpen. Starthjelpens lave satser er satt bevisst, slik at nyankomne innvandrere gis insentiver til å erverve egen inntekt.
Men den nye loven understreks det at innvandrerne i overensstemmelse med reglene i aktivloven først har rett til full kontanthjelp når vedkommende har bodd lovlig i Danmark i 7 av de siste 8 år, og har hatt ordinær fulltidsarbeid i en tid (som sammenlagt svarer til fulltidsarbeid i 2 ½ år innefor de siste 8 år). Begge betingelser skal være oppfylt for å gå over fra starthjelp til kontanthjelp.
Ved en gjennomgang av loven, det såkalte serviceettersynet, spesifiseres følgende:
Du kan støtte HRS ved å dele artikkelen, ved å følge oss på Facebook og ved å gi en gave. Vises ikke artiklene våre i Facebook nyhetsstrømmen din? Se her for mer informasjon.
