Rita Karlsen, HRS
Vår alles kjære statsminister Jens Stoltenberg er intet overhode for hijab, burka, niqab eller andre såkalte ”hodeplagg”. Det absurde med at hijab, niqab og burka prøves ”normalisert” som (kles)plagg er i seg selv en sak, men i kortform kan vi vel nøye oss med å si at alt som i sin eksistens har et budskap, være seg de plagg som benyttes av en politibetjent, en brannbetjent, en sykepleier, en dommer eller ja, en hijab, niqab eller burka, er en uniform. Når uniformen er av, er de samme ei Anne, en Arne eller ei Aisha.
Det er vel også derfor så mange sier at man ”bærer” en hijab, som man ikke ville sagt om en lue eller et skaut – de bruker man. Man bærer derimot en krone, for de få som er kvalifisert til å bære det – og det vet vi jo hvem er, så det sier vel noe om symbolverdien.
Men vår alles kjære overhode begynner å ligne mistenkelig på den vi møter i Anonyms ”Klassekamerater”, først vekk og siden fjernstyrt tilstede. I alle fall vil ikke statsministeren ta stilling til verken hijab, niqab eller burka i det offentlige rom, ei heller i skolen. Han vil delegere ansvaret til den enkelte skole. Husker statsministeren noe av debatten om hijab til politiuniformen? Eller var det en ”vekk-periode”? Da kan vi vel i all beskjedenhet minne statsministeren om at flesteparten av de som selv er (eller skal bli) politibetjenter, ikke ønsket at det ble åpnet for hijab. De fryktet at det kunne skape et ”hijab-politi”.
Jammen, jammen, jammen, vi har jo hijab-sykepleiere og hijab-butikkansatte og hijab-ditt-datt, og det gjør jo ingenting! Dette uskyldige, lille, tøystykket hindrer dem da ikke å gjøre jobben sin eller studere eller noe som helst, gjør det vel? Nei, og det gjør heller ikke et Hells Angels-emblem på skinnjakka til de gutta som antakelig føler seg bitteliten og redd hvis de ikke kan gjemme seg bak det ”store” fryktinngytende fellesskapet. I norske fengsler er HA-emblemet forbudt, fordi man frykter det kan egge opp til konflikter. Nå sitter det neppe mange hijab-kvinner i fengsel, i alle ikke i de fengslene som vi definerer som fengsel.
For noen tiår siden, da vår alles kjære statsminister var ung og lovende, var nok hans hverdag fylt med selvrealisering og integrering i det norske maktapparatet, hvor Steinerskolen hadde lært han å stole på seg selv. Du kan bli hva du vil – den sitter nok dypt i et steinersinn. Men i mang en muslimsk jentes sinn sitter også noe annet – du kan bli hva du vil, bare det er innefor de muslimske rammer.
Ja, dem om det, tenker kanskje vårt kjære statsoverhode.
Slik kan man ikke tenke, hvis man ønsker at alle i dette landet skal ta del i våre grunnleggende verdier. Så la meg nå ta sats å spørre: Mener vår alles kjære statsminister at likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet og trosfrihet er sentrale verdier i det norske samfunnet? Jeg vedder på at du svarer ja.
Så la meg da stille det spørsmålet som dette dreier seg om: I hvilken grad er de forannevnte verdier forenelig med islam?
Ta gjerne med deg de angitte verdiene til enhver muslimsk lærd i dette landet og få dem til å gi sin utredning på hver av dem. Så kan du svare meg etterpå.
Men da blir du vel vekk igjen. For nå skal du vel selvrealisere og integreres i det internasjonale maktapparatet. Men det er greit: Jonas Gahr Støre klarer sikkert å videreformidle beskjed.
Ja, nå har jeg nok båret mer ved til bålet.