Hege Storhaug

Sosiologen Paul Scheffer satt innvandringen på dagsorden i Nederland for ti år siden med boken ”Det multikulturelle drama”. Hans advarsler om utfordringene som innvandringen medfører, skapte ramaskrik i hans eget parti Arbeiderpartiet. Slik er det ikke lenger. Scheffer er på ny bokaktuell, denne gangen med en kraftig påminnelse til Europas sosialdemokratiske part: ”Sosialdemokrater bør spørre om en velferdsstat som forvandler samfunnets mest risikovillige borgere til de mest passive - jeg tenker på innvandrerne - virkelig er progressiv og hjelper de svakeste? (…). Det er i for høy grad kommet til å handle om rettigheter uten at det spørres om borgerne ikke bør bidra før de kan gjøre seg fortjent til goder fra velferdsstaten, sier Scheffer.

Det er foretatt en rekke meningsmålinger i Europa etter at det sveitsiske folket sa nei til å bygge flere minareter. Svært bred motstand mot bygging av minareter. Tre av fire londonere sier nei til flere minareter. Den britiske hovedstaden har allerede over 100 moskeer.

En kvinne i Belgia ble nylig bøtelagt da hun ikke etterfulgte det lokale forbudet mot å bruke burka i det offentlige rommet. Kvinnen fikk først en bot på 35 euro, men nektet å fjerne ansiktssløret. Da hun ble tatt igjen med burka, fikk hun en bot på 200 dollar. Hvor lang tid tar det før Europa våkner og bannlyser denne undertrykkende utrustningen?

Ved en høyskole i Haag er det bestemt at denne julen markeres uten juletre for ikke å provosere studenter med såkalt ”innvandrerbakgrunn”. I Amsterdam nektes byens trikkesjåfører å bruke halssmykke med kors. Men hijab til uniformen er ok.

Nå går den franske justisministeren ut i klare ordlag om hva som kreves for å bli fransk statsborger: Hvis en muslimsk mann tvinger hustruen til å tilsløre ansiktet, utelukker det statsborgerskap.

11.12.09: Er påstanden om at islam er kvinneundertrykkende en vestlig konstruksjon? Nei, svarer den svenske ekskonvertitten Pernilla Ouis. Som troende forfektet Ouis de klassiske påstandene om at islam likestiller kjønnene og at islam gir kvinner frihet og rettigheter. Når muslimske kvinner undertrykkes er det således feil islamtokning som ligger til grunn, heter det fra de klassiske rekkene. For fem år siden startet imidlertid Ouios en indre tvilsprosess som førte henne bort fra islam: ”Det var en smärtsam, men nödvändig process. En drivande faktor i denna process har varit mina erfarenheter av islamiskt kvinnoförtryck. Som muslim hävdade jag att det inte var islam det var fel på, utan muslimerna i enlighet med resonemanget ovan. Efter min ’avislamisering’ har jag insett att det förhåller sig precis tvärtom: det är inte muslimerna det är fel på, utan islam.”

Islamske organisasjoner som profilerer seg som moderate, skjønt de ikke er det, er et fenomen vi ser over hele Europa. I ly av den europeiske religionsfrihet opptrer de som politiske organisasjoner, med sharia som endelig mål og med moskeer som politisk plattform. Men så melder spørsmålene seg: Er det noen overlapping mellom disse organisasjonene og støtte til terror? Hvilken innvirkning har så disse sharia-vennlige organisasjonene på unge muslimer? Spørsmålene kommer fra Helle Merete Brix, som i mange år nettopp har studert islams budskap og organisering i Europa, ikke minst i boken ”Mod mørket – Det Muslimske Broderskap i Europa”.

Regjeringspartiene ble i Soria Moria 2-forhandlingene enige om å innføre det såkalte fireårskravet. Kravet betyr at alle i Norge, uansett bakgrunn, må ha arbeidet eller vært under utdanning etter grunnskolen i fire år før det gis familieetablering. Den nye regelen er ikke minst et tiltak for å redusere antall henteekteskap og slik bedre integreringsmulighetene. Fra 1.januar 2010 trer fireårskravet i kraft for flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, og for personer som selv har familieinnvandret.

Æresrelatert vold, som drap, voldtekt og kidnapping, økte med 40 prosent i Storbritannia i fjor, mens tvangsekteskapssaker økte med 60 prosent. Særlig i London har æresrelatert vold eksplodert. Trenden med at denne formen for kriminalitet øker betydelig fra år til år, ser ut til å slå til også når opptellingen etter hendelser i 2009 skal gjøres. Samtidig meldes det om økende praktisering av kjønnslemlestelse og polygami. At kvinners status er på vei ned i Europa, kan ikke feies under teppet. Kvinners frihet (og dermed også menns frihet) tæres av fryktkulturen kombinert med islam.

Vi har i flere år hørt om muslimsk selvoppnevnt moralpoliti i franske, nederlandske og britiske byer som trakasserer muslimer. Nå viser det seg at fenomenet er på fremmarsj i Spania. Fundamentalistiske grupper tilknyttet radikale moskeer påtar seg rollen som politi og feller dommer over folks muslimske moral. Regjeringskilder sier at muslimer i slike områder utsettes for et enormt sosialt press.

“Either Islam will be Europeanized, or Europe will be Islamized.” In recent years this prediction has been made by many major experts, among them the American Bernard Lewis, the Syrian-born German Bassam Tibi, and the French Gilles Kepel. This is, without question, an uncomfortable and sensitive topic, but it’s one that is very pertinent now that the Swiss have put their foot down and said that they will not accept another minaret within their borders.

Ni menn er arrestert i Spania etter at de som dommere i en shariadomstol dømte en kvinne til døden for sex utenfor ekteskapet. Kvinnen klarte å flykte før dommen ble gjennomført.

Debatten om minareter går over hele Europa i disse dager. I Tyskland oppfordrer innenriksministeren i delstaten Hessen muslimske organisasjoner om å ”begrense” bygging av moskeer. Prangende moskeer vil “overvelde” tyskerne og “skape frykt for islamisering og skape protester”, sier statsråden.

Som HRS støtter også Ayaan Hirsi Ali det sveitsiske minaretforbudet. Hirsi Ali ser minareter som uttrykk for politisk islam, for islams overlegenhet. Minareter symboliserer ikke-troende og kvinners underlegenhet, og fordømmelse av homofile og jøder. Med minaretene følger sharia – først knyttet til familielovverket, slik Storbritannia offisielt har akseptert.

Sveits sa nei til flere minareter på moskeer. Minaretene ses som uttrykk for politisk islam, som ikke hører hjemme i europeisk kultur. Vi bør gå dypere enn dette. Hvem er de ulike såkalte muslimske ”trossamfunnene” i Norge? Hvilken ”tro” forfekter de? Er ”troen”, eller ideologien, innen for rammen av vilkårene for offentlig økonomisk støtte?

I en meningsmåling i går kom det frem at 37 prosent av Norges befolkning er for et forbud mot å bygge minareter i Norge. Det interessante er at i Sveits, der folket nå har sagt ja til forbud, sa meningsmålingene noe annet før avstemningen. Kun 34 prosent var for forbud da de ble spurt, altså færre enn i den norske meningsmålingen. Dette kan bety at det reelt sett er et norsk flertall mot minareter. Folk reserverer seg for ”uanstendige” tilbakemeldinger på telefon, men ikke foran stemmeurnene.

Vil Norge fortsatt være det Norge vi kjenner uten kristendommen som en sentral del av kjernekulturen vår? Skal kristendommen og norsk kultur likestilles med andre religioner og kulturer i Norge – uansett andre religioner og kulturers verdier og uttrykk? Hva med folks følelsesmessige behov for å tilhøre en folkelig kulturnasjon? Vil det være mulig å videreføre et folkelig fellesskap med et økende innslag av islam i Norge (og Europa)? Disse og flere spørsmål er relevante i kjølvannet av det sveitsiske forbudet mot å bygge nye minareter på moskeer.

Doble og multiple identiteter og statsborgerskap for å melke trygdesystemer synes å være utbredt blant somaliere. Nylig falt en dom i Storbritannia der en fembarnsmor ble tatt med buksene nede: Hun er nederlandsk statsborger, men søkte asyl på de britiske øyene. Der oppnådde hun ny identitet under falskt navn, og slik snøt hun Storbritannias velferdssystem for 70 000 britiske pund. Hvor mange slike tilfeller huser Europa?

At det sveitsiske folket har sagt nei til at det bygges flere minareter i landet har vakt internasjonal oppsikt. Et sentralt spørsmål er: Hva ville resultatet blitt hvis det norske folket, det danske eller franske fikk votere over samme problemstilling? Fra Frankrike sies det at resultatet ville blitt som i Sveits, et klart nei til økende tilstedeværelse av islam. Europarådets kommissær for menneskerettigheter advarer: Europeere må lære seg å leve med et flerkulturelt samfunn, sier Thomas Hammarberg. Hørt den før? Hva med å avkreve en begrunnelse for at vi må "lære" dette? Hva med en utdypning av hva som egentlig menes med det flerkulturelle?

Media oversvømmes av lederkommentarer som fordømmer det sveitsiske minaretforbudet. Aller lengst gikk Dagsavisen i går. Hele forsiden oste av brunbeising av nasjonen Sveits. Illustrasjonen var ikke til å misforstå; Sveits + nazisme = sant. "Alle" medier tar på autopilot avstand fra resultatet av den sveitsiske folkeavstemningen. Det handler om den såkalte "hellige" religionsfriheten som er blitt et ikon særlig blant venstreintellektuelle og godhetsindustrien generelt. Men stopp et litebøyeblikk: Så langt jeg har registrert, har ingen ledende kommentatorer eller intellektuelle problematisert islams politiske slagside. Kan noen eksempelvis peke på ett eneste, jeg gjentar; ett eneste, muslimsk trossamfunn i Norge som er sekulært? Altså ett eneste trossamfunn som avviser sharia og islams politiske ambisjoner?

Hvis muslimske kvinner får seksuell frihet og muslimer generelt omsluttes av frihet, er islam nøytralisert og parkert som en maktfaktor. Uten menneskelige rettigheter generelt, utvikler man svært svake samfunn, både menneskelig, produksjonsmessig og økonomisk. Europa er midt i en kulturkamp som kommer til å vokse i styrke. Nå gjelder det å stå fast ved moder Europas frihetsverdier. Dette skriver forfatter og psykolog Nicolai Sennels i sin siste blogg hos Jyllands-Posten.

Islam’s sexual obsession must become a subject of debate. Unless Muslim girls and women – and men – are liberated from a view of sex that is founded in religious law, integration in the West based on freedom and gender equality will never be anything more than an illusion, writes Hege Storhaug. In an op-ed that originally appeared in a major Norwegian newspaper Bergens Tidende, Storhaug examines one of Islam’s most festering Achilles’ heels: a sexual fixation that leads to the oppression of females.

Redd Barna har nylig slått et noe spesielt slag for mangfoldet, for såkalt toleranse. I forbindelse med 50-årsjubileet til Barbiedukken, så Burkabarbien dagens lys på en auksjon i Firenze. Inntektene fra auksjonen gikk uavkortet til Redd Barna, som var ”henrykte” over initiativet. Designeren av Burkabarbien mener på sin side at det er ”veldig viktig at jenter, uansett hvor de kommer fra, bør ha en Barbie som de føler representerer dem”. Da blir vel det neste en Ken med fire koner, en hodeløs Barbie, en steinet Barbie, en prostituert Barbie?

Islamisten Yusuf al-Qaradawi er en ledestjerne for mange sunnimuslimer både i Europa og den muslimske verden. Eksempelvis Basim Ghozlan, i Det islamske forbundet i Norge, er en helhjertet fan av Qaradawi. Helle Merete Brix har studert Qaradawis bok “Islamic Awakening - Between Rejection and Extremism”, der Qaradawi blant annet skriver at å avvise sharia er ensbetydende med frafall fra islam.

Han isbader, lovpriser at vin sjeldent står på menyen i islamdominerte land (for da hadde prisen gått i været), han hatet koranskolen som liten gutt i Iran, og i dag frykter han den skjulte islamismen mer enn den synlige terrorismen. Professor i islamisme ved Aarhus Universitet, Mehdi Mozaffari, mener Vestens demokrati gir islamismen vind i seilene.