Hege Storhaug, HRS
Det er Aftenposten som melder om de ”franske tilstandene” etter folkeavstemningen om minareter i Sveits. Reportasjen bekrefter frontene i Frankrike og Europa generelt: antirasistiske bevegelser på ytre venstre flanke advarer om økt fremmedfrykt, fra de sobre salongene sies det at skattepolitikk er viktigere å debattere, mens på ytre høyre flanke applauderes det sveitsiske forslaget. Hva sentrum-høyre og sosialistene mener, får vi ikke vite.
Antirasistbevegelsen MRAP frykter at folkeavstemningen i Sveits øker faren for fremmedfrykt på begge sider av grensen. Den kom bare noen måneder etter at franske parlamentarikere ville forby burka, og samtidig med at man debatterer hva det vil si å være fransk.
Frankrike er i bevegelse. Forbud mot tildekning av ansiktet i det offentlige rommet har støtte blant sentrale politikere. Innvandringsminister Eric Besson karakteriserer burka og niqab som ”utålelig”. Antakelig går det mot forbud. Samtidig er den regjeringsinitierte debatten om hva det vil si å være fransk en nasjonal suksess.
Innvandrings- og inkluderingsminister Eric Besson har sendt ut spørreskjemaer, og det skal holdes folkemøter om nasjonal identitet frem til slutten av januar.
(…)
– Hva vil det si å være fransk? lyder det store spørsmålet når president Nicolas Sarkozy i morgen innleder et seminar i regi av tankesmien Institut Montaigne.
Til å begynne med syntes seks av 10 franskmenn at det spørsmålet var viktig. Det er kommet hele 40.000 bidrag på departementets nettsted. Sidene oppdateres kontinuerlig.
– I dag føler jeg meg mer sveitsisk enn fransk, leve Sveits, skrev for eksempel «French» på nettstedet mandag.
– For meg betyr det å være fransk å forsvare historiske verdier, vårt land er ikke et islamsk land og skal heller ikke bli det, mente «Lopez» på det samme nettstedet.
Det var innvandrerungdom som utløste debatten. De pep ut den franske nasjonalsangen under fotballkamp mot Algerie, kombinert med den kontinuerlige vandalismen de utøver i forstedene. Men som president Sarkozy, med greske og ungarske røtter, sier: Alle kan bli franske – hvis de vil.
Debatten startet for tre år siden da 19 intellektuelle, advokater, forfattere og politikere ble bedt om å filosofere over fransk identitet. Det var etter at nasjonale symboler var blitt rakket ned på. Marseillaisen ble pepet ut under en fotballkamp mellom Frankrike og Algerie, og rasende ungdom brant tusenvis av biler i forstedene, ofte i protest mot å bli stemplet som «ikke franske».
– Å være fransk er en ære som vi alle må gjøre oss fortjent til, sier Nicolas Sarkozy, selv av ungarsk og gresk opprinnelse.
Den jevne franskmann mener Sarkozy sitt initiativ handler om stemmefiske: Han beveger seg inn på den nasjonalistiske høyrefløyens domene, skriver Aftenposten.
Kommunistene synes debatten minner om Vichy-regimet, mens Jean-Marie Le Pens høyreekstremistiske parti Front National føler seg robbet. Å dyrke nasjonal identitet har alltid vært Frontens varemerke, i tillegg til at man har ønsket å fremmedgjøre muslimer og arabere.
Datteren Marine Le Pen oppfordrer nå «eliten til å slutte å fornekte det vanlige europeere er opptatt av eller redde for».
– Det er ingen debatt, men et slags ideologisk bråk som egentlig dreier seg om innvandring og islam, en debatt som stryker fremmedfrykten med hårene. Hvis det hadde vært en ordentlig debatt, skulle den ha dreiet seg om suverenitet, forholdet til Europa, forsvar og grenser, men først og fremst om nasjonal solidaritet.
– Hvis man er en ansvarlig borger, må man betale skatt. Vi burde i stedet ha drøftet skattefritakene, mener Joël Roman.
Ifølge en meningsmåling gjort av instituttet IFOP søndag mener 72 prosent av franskmennene at debatten er en politisk manøver.
Om rundt tre måneder er det regionvalg i Frankrike.
I mars 2010 skal det være regionvalg, og Sarkozys parti UMP fisker etter stemmer ytterst til høyre. Opposisjonen anklager regjeringen for å sko seg på innvandrerfiendtlige holdninger, og fagforeningene appellerer til boikott fordi debatten overskygger de egentlige problemene: arbeidsledighet og økonomisk krise.
Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Thomas Hammarberg får komme med en avsluttende advarsel: Frankrike må ikke ”framheve bare en identitet”, sies det. Vel, er det dette Sarkozy mener med utspillet? Det tviler vi på. Blant annet hans flernasjonale bakgrunn, gjør at vi drister oss til å tippe at Sarkozy har et mangfold identiteter som kan dras opp av hatten ved passende anledninger. Men det var altså dette med hva det er å være fransk det handler om – et felles identitetslim bestående av noen urokkelige verdier, som verken EU eller Europarådet synes å ha skjønt en døyt av. Alt er med andre ord som før: Eliten og folket lever på ulike planeter.
Etter voteringen i Sveits advarte Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Thomas Hammarberg, både sveitsere og franskmenn.
– Europa må akseptere flerkulturelt samvær og unngå snevre definisjoner av nasjonal identitet, sa han.
Selv om en slik debatt kan være nyttig, må man ikke «falle i fellen og fremheve bare en identitet», understreket Hammarberg, og anbefalte i stedet en integreringspolitikk basert på pluralisme, rett og like sjanser.
Om Frankrike følger etter det sveitsiske forbudet mot minareter tror vi er langt unna virkeligheten i dag. Først og fremst på grunn av hvor grunnfestet sekularismen er i landet. Et forbud fordrer at islam kobles til vel så mye politikk som religion.