Hege Storhaug, HRS
Jubelen stod i taket i HRS sine lokaler da det denne høsten ble kjent at fireårskravet blir en realitet. Kravet vil unektelig bedre de reelle integreringsmulighetene ved at flere unge får fortsette på skolebenken etter ungdomsskolen, innvandring gjennom transnasjonale kollektivistiske ekteskap (altså tvangsekteskap) blant de yngste blir umulig, da fireårskravet i realiteten er opp mot en 21-årsgrense (fire år arbeid og utdanning etter grunnskolen, pluss opp mot et års saksbehandlingstid ved familieetablering), og dårlig integrerte voksne innvandrere som ikke har vært i arbeid eller utdanning i Norge, får ikke hente nye ektefeller fra land utenfor EØS-området. Dette betyr eksempelvis at henteekteskap fra land som Somalia og Irak blant voksne vil reduseres, hvilket er helt avgjørende hvis man skal få disse to marginaliserte gruppene nærmere det norske samfunnet. Summert opp er fireårsregelen et viktig slag for å kunne videreføre velferdssamfunnet og de grunnleggende og uerstattelige verdiene Norge er bygget på.
Men dessverre er det kun innvandrere i første omgang som skal omfattes av den nye regelen for familieetablering, altså folk med flyktningbakgrunn, opphold på humanitært grunnlag, eller som har familieinnvandret, melder Justis- og politidepartementet I pressemeldingen fra Regjeringen heter det at ”Fireårskravet skal gjelde når søkeren er referansepersonens ektefelle eller forlovede. Det skal også gjelde når søkeren skal bli samboer med referansepersonen og partene ikke tidligere har bodd sammen i minst to år”.