Hege Storhaug

“En muslim har ingen annen nasjonalitet enn hans tro.” Ordene tilhører den intellektuelle gudfaren til islamister, egyptiske Sayyid Qutb. I dag er ”Qutbs barn” å finne verden over. De har oppnådd fremmede lands pass – land de utfører terror mot. Den pakistanskfødte Faisal Shazad, som prøvde å utføre terrorangrep på Times Square, er ett av ”Qutbs barn”. Faisal har således snudd sin sekulære pakistanske far ryggen. Hvordan kunne dette skje?

Det er visstnok en forutsetning at man er homo for å vinne en taburett i Høyres fremste ledelse. Som om noen overhodet er så veldig interessert i hvem Bent Høie, Erling Lae, Per Kristian Foss eller André Oktay Dahl deler frokostkaffen med. Fokuset på seksuell legning er påtrengende, og det vitner om at den såkalte ”homokampen” ikke er kommet så langt som antakelig mange mener. Kan noen eksempelvis forestille seg at media setter fokus på at Høyres leder Erna Solberg er heterofil, og hva det betyr for hennes politiske syn? Men det som virkelig bekymrer er at disse homsene tar med seg sin erfaring som undertrykt minoritet og blåkopierer den over på innvandrere. Resultatet er en farlig utopisme. Resultatet er også at Høyre legger forholdene til rette for at jenter som Mari mobbes ut av skolen – fordi hun er blond og jente og dermed mindre verdt som menneske. Hvorfor er eksempelvis Høyre tilsynelatende langt mer opptatt av ”de nyes” menneskeverd enn ”de gamles”?

Nylig fattet Barnelegeforeningen i USA et vedtak om at barneleger skal kunne utføre kjønnslemlestelse for ”å tilfredsstille kulturelle krav”. Det sies at man skal kunne tilby aktuelle familier ”et rituelt kutt”, slik som ”å prikke eller kutte i huden ved klitoris”. Dette som et alternativ til tradisjonell kjønnslemlestelse utført av ufaglærte.

En 12 år gammel saudisk jente fikk skilsmisse fra hennes 80 år gamle ektemann. Saken ses som en milepæl i Saudi-Arabia. Den kan medvirke til å heve ekteskapsalderen til jenter.

Helle Merete Brix påpeker i dag koblingen mellom islams doktrine, moskeer og imamer, og ønsket om å nå paradis, og terrorister. Koblingen er ubehagelig, for det hadde vært så mye enklere hvis terrorister kunne avskrives som mentalt forstyrrede galninger. Det samme påpeker Daniel Pipes, som også viser hvordan media notorisk prøver å unngå ubehaget.

Bushra Ishaq får Fritt Ords pris i kveld. Aftenpostens Knut Olav Åmås bifaller hjertelig tildelingen, fordi Ishaq ”ofte viser at (hun) ikke har tenkt sine tanker ferdig – og gjør Norge litt større hver gang (hun) trer inn i offentligheten”. Tro om Ishaq i dag kan svare på spørsmål hun ikke kunne svare på i 2007, fordi spørsmålene krevde ”ikke-religiøse svar”?

Under Muhammed-krisen stod Dagbladets tegner Finn Graff frem og sa at han ikke våget å karikere Muhammed. Han sa rett ut at han fryktet for livet sitt. Artisten Hans Rotmo, som har benyttet seg glupsk av ytringsfriheten til å hakke løs på kristendommen, sier nå det samme: han tror han ikke blir ”langvarig på denne kloden” hvis han sier det han ”faktisk mener om islam”. Han går enda lengre enn dette. Han mener at islam blir den rådende ideologien i Norge innen 50 til 100 år. Likevel våger han altså ikke annet enn å holde kjeft om hva han synes om en slik utvikling. På den andre siden av kjølen, nekter nå sikkerhetstjenesten å beskytte kunstneren Lars Vilks når han deltar i offentlige arrangement, uten at arrangøren (eller Vilks) betaler for beskyttelsen. Slik tilrettelegger Norge og Europa for et kulturelt endelikt.

Å komme flerkoneriet i Norge og Europa til livs, er antakelig umulig. Tiltakene vil måtte bli så dramatiske at de er uspiselige for nesten hele den politiske skalaen. For; det er jo eksempelvis bare å repetere øvelsen til en fransk muslim som overfor myndighetene påstod følgende: ”nei, jeg har ikke fire koner, jeg har én kone og tre elskerinner.” Hva skal man da stille opp med?

Hvis man er et sannferdig menneske, har man sjeldent behov for å understreke det overfor omgivelsene. Hvis man ikke slår barna sine, gjelder det samme. Hvis man derimot slår barna sine, da er det en naturlig refleks å fordømme vold mot barn høyt og tydelig. Disse tankene kom da jeg så nyheten om at Oslo og Norge skal få en ny (og den eneste i landet) privat muslimsk skole, med navnet Fredsskolen. Vel, nå er det ikke akkurat fred som historisk og inn i vår tid følger i islams kjølvann. Tvert om. Som Asle Toje uttalte i et intervju tidligere i år i Aftenposten: islams grenser er blodige. Er det blant annet derfor det er så viktig for så mange talspersoner fra de muslimske rekkene å manipulere med at islam betyr ”fred”, og nå også opprette en ”fredsskole”?

Det er knapt så man tror hva man leser, men dette er altså sant: et politisk parti liker ikke regjeringens politikk og går sammen med aksjonister og utarbeider en guide for å hjelpe folk å snike seg unna den førte politikken. Det handler om Venstres søsterparti i Danmark, Radikale Venstre (R), som nå aktivt bidrar til at dansk innvandringspolitikk skal raseres.

En kanton i Sveits har med et stort politisk flertall vedtatt at et lovforbud mot burka skal utredes. Målet er et nasjonalt forbud mot ansiktstildekning.

En ung kvinne på 19 år kidnappes av foreldrene etter at de bevisst har påkjørt bilen hun satt i sammen med kjæresten. Foreldrene fra Midtøsten fikk hjelp av en venn i en annen bil til å gjennomføre aksjonen, og datteren ble med tvang ført til foreldrenes hus. Fullt bevæpnet politi med automatvåpen, skuddsikre vester og skjold, klarte etter en times forhandlinger å få 19-åringen, som skulle giftes bort, ”løslatt”. Norge er vitterlig blitt et annerledes land etter den ikke-vestlige innvandringen. Kvinners frihet går i revers. Hvem hadde trodd dette for et par tiår siden? Ap ville det imidlertid slik, ifølge Martin Kolberg. I 30 år har Ap systematisk lagt til rette for denne utviklingen, sier Kolberg.

Burkadebatten raser over det europeiske kontinentet. Den norske regjeringen sier nei til forbud mot ansiktstildekning, og skal ha store vansker med å forklare hvorfor det er ok at folk skjuler identiteten sin i det offentlige rommet, dertil i et plagg oppfunnet av assyriske konger for over 3 000 år siden, som ville markere kvinnene sine som hevet over andre kvinner, kvinner som fikk lovforbud mot å bruke plagget (altså en svært god nei-sak for SV). Mon tro om et slikt absurd forslag om å kunne tildekke kvinner hadde vært på skrivebordet til en norsk regjering på 1970-tallet? Uansett, burka og dets like tar svært mye plass i den offentlige samtalen. Selv mener jeg plassen er berettiget av prinsipielle årsaker. Men flerkoneri er et langt, langt mer utbredt fenomen. Hvorfor er det taust rundt flerkoneri? Og kan de gode trygdeordningene i Europa ”bære ved til bålet”, da det er lukrativt å være oppført som enslig forsørger?

Ayaan Hirsi Ali leverte et TV-intervju i verdensklasse under boklanseringen sin i Danmark. Det vil si at formuleringene, tankene og analysene er i en klasse for seg, bokstavelig talt. Hun kan dessuten si alt det vi andre egentlig ikke kan si grunnet hennes somaliske opprinnelse. Da blir resultatet gnistrende: det er ikke vesten som er i krig med islam. Det er islams hus som er i krig med vesten, og Europa går i søvne mot sitt eget sammenbrudd. Slutt å frykte muslimer, fortsetter hun. Tilby dem heller et verdisett som du synes er bedre enn hva islam forfekter. Det beste rådet hun kan gi til en muslimsk kvinne i Europa er dette: ”vær så snill å utforske en alternativ moral til islam. Du vil bli overrasket over hva du finner.”

Ayaan Hirsi Alis løsningsforslag på Europas utfordringer med innvandringen fra den muslimske verdenen er at muslimer vender ryggen til Mekka og retter nesen mot Jerusalem. Noe mer kontroversielt kan man vel knapt ytre. Den danske politikeren Naser Khader er hyledne uenig med Hirsi Ali. Det er derimot ikke psykologen Nicolai Sennels, som mener Hirsi Ali slår knock out på Khader.

Politikere fra SV til FrP krevde i fjor sommer granskning av grove og udokumenterte påstander om Human Rights Service, fremmet av en tidligere ansatt. Ikke minst var Dagbladet aktiv på saken, og kjørte over en måneds kampanje mot HRS. Og det til tross for at de visste at det de publiserte ikke var sant: Dagbladet hadde nemlig fått tilgang til å lytte på lydopptakene med Amal Aden. Nå har hele prosessen plutselig endret fremgangsmåte: granskningen av HRS ble nedtonet og rapporten skal visstnok ikke eksistere. HRS er ”frikjent”, men uten at det skal tilkjennegis. HRS sitt innlegg om denne prosessen ble dertil blankt avvist av Dagbladet, men heldigvis finnes andre aviser. VG trykker i dag vårt innlegg.

Ayaan Hirsi Ali is back in town. Alle store danske aviser bringer intervju med den verdensledende islamkritikeren i anledning hennes nye selvbiografi og turne i Danmark. Som vanlig sier Hirsi Ali tingene ”lige ud”: Bort med muslimske skoler. Ut med innvandrere som bryter verdikontrakten med Danmark. Det muslimske verdisettet er i fullstendig kollisjon med vestens verdier. Muslimene i Europa må derfor kaste verdiene over bord. De virkelige feministene i dagens verden er hvite menn, de andre ”feministene” er opptatt av at mannen må dele på arbeidsoppgavene i hjemmet. Revurder hele innvandringen til Europa. Dette med mer forfekter Hirsi Ali i intervju i dagens Weekendavisen. Man skal lete lenge for å finne slik befriende lesning.

I dag er det ett år siden Steinar Lem forlot oss. Steinar Lem var mitt fremste forbilde i Norge i vår tid: Et jordnært åndsmenneske, med en varme, lidenskap, engasjement, redelighet og intellektuell kapasitet, som er ytterst få forunt. At hans stemme er borte merkes. For han var uerstattelig.

Den verdenskjente islamkritikeren og forfatteren som lever under pseudonymet Ibn Warraq, har inngått avtale om faste bidrag til rights.no og sappho.dk til danske Trykkefrihedsselskabet. Warraq, født i India og oppvokst i Pakistan, og nå bosatt i USA, er kanskje mest kjent i Norge for boken ”Why I am not a Muslim”, også oversatt til norsk, ”Hvorfor jeg ikke er muslim”. I sitt første bidrag til Rights og Sappho tar Warraq opp den pågående og voldsomme saudiske indoktrineringen de siste 30 årene i vestlige land.

Revolution Muslim er en liten men energisk gruppe som holder til i byen som huser Frihetsgudinnen. Under Frihetsgudinnens beskyttende vinger fremmer de sitt voldelige og totalitære budskap i New Yorks gater: de hyller massakren på Fort Hood som ”rammet udyret i buken” altså USA, og satirikere advares med at de kan ende opp som Theo van Gogh. Helle Merete Brix synes å ha blitt trøtt av typer som dette og har følgende løsningsforslag til oss alle: ”fortsett å tegne, synge, skrive, filme, og male hva man vil: nakne kvinner med koranvers på ryggen, Muhammed som bjørn eller hund, med bombe i turbanen…” Revolution Muslim og dets medsammensvorne er med dette advart.

Gjennom 1990-tallet kunne Amnesty International (AI) trekke et avtalt beløp månedlig fra kontoen min. Det ble det slutt på. At valget mitt var riktig, får jeg til stadighet bekreftet. AI fremstår som rendyrkede multikulturalister som svikter brutalt kvinners frihetsrettigheter, gjennomgående dem av den muslimske ”arten”, og AI synes å være mer opptatt av terroristers menneskerettigheter enn regimers juridiske undertrykking av kvinner gjennom sharialovgivning og legitimering av kjønnslemlestelse, for å nevne noe.

Tower hamlets er en bydel øst i London med en høy andel muslimske beboere. Dette reflekteres i bydelens politiske råd, som er under sterk innflytelse av islamistiske grupper som har en grådig hand ned i skattebetalernes pengesekk. Byrådslederen fra Labour, Lutfur Rahman, skal ha blitt valgt inn ved betydelig hjelp fra en islamistisk gruppe knyttet til en ideologisk ekstrem moské i bydelen.

HRS har ingenting å skjule overfor media eller andre i den pågående prosessen mot oss, satt i gang av en kanonade av udokumentert og uriktige påstander om oss fra Amal Aden. Nå som myndighetene har droppet rapporten som har vært bebudet i trekvart år og som skulle kaste lys over saken, kunne vi kanskje forventet at Klassekampen, Dagbladet og Aftenposten ville kaste seg over saken. De har jo vært ivrige i å videreformidle kritikk av HRS. Men fra disse er det taust som i den samme graven som rapporten antakelig ligger. Derimot griper Nettavisen fatt i saken og publiserer IMDIs rapportutkastet fra desember i fjor. Vi velger derfor å legge ut vårt tilsvar til den uferdige rapporten, sendt IMDi 19.februar i år, og der IMDi responderte på mail til oss 25.februar med disse ordene: ”Vi ønsker å ha dette som et vedlegg til rapporten som oversendes BLD. Deler av innpillet kan også med fordel tas direkte inn i rapporten, og da med henvisning til vedlegget. Vi anser med dette at vi har mottatt det materialet som HRS mener er relevant. IMDi tar sikte på å ferdigstille saken i løpet av kort tid.”

Tegneren Kurt Westergaard er mer googlet enn statsminister Lars Løkke Rasmussen og Dronning Margrethe av Danmark. Ikke til forkleinelse av Dronningen, men man må kunne si at dette er en god nyhet for bevisstheten rundt Danmark og Europas verdigrunnlag. Altså en ”hurra-nyhet”.

I fjor sommer krevde Dagbladet på lederplass at HRS måtte granskes. De mente til og med at det hastet. Dette skjedde etter at avisen lot Amal Aden fremme udokumenterte påstander som avisens journalister visste ikke medførte riktighet. Nå som det er klart at det tross Regjeringens bebudede granskning verken blir granskning eller en rapport om forholdene, er Dagbladet taus. Heller ikke Klassekampen har så mye å være stolte av.