Hege Storhaug

Han oppsøkte politistasjonen i Aarhus og fortalte en overbevisende historie: Han hadde desertert fra den iranske hæren fordi han ikke maktet å skyte demonstranter. Slik fikk han enkelt asyl. En stund senere oppsøkte han politistasjonen i Odense. Der lettet han samvittigheten sin. Historien om desertering fra den iranske hæren hadde han kjøpt for 40 000 danske kroner av en iransk familie i Aarhus, som lever av å selge ”skuddsikre” asylcaser. En oppsiktsvekkende sak rulles opp i rettssalen i Aarhus.

Æresdrap ryster igjen verdenssamfunnet, og igjen skjer det i Pakistan, landet man forventer at det begås fleste æresdrap i. Denne gangen er det et nygift par, hun 18 år, han 26 år, som giftet seg mot families til bruden sin vilje. Begge fikk hendene bakbundet for så å bløi halshugd.

Hun heter Mona Walter, og flyktet fra den somaliske borgerkrigen for 20 år siden. Hun hadde aldri før forholdt seg til islamsk klesdrakt eller sharia. Men det ble hun nødt til etter flukten, for i svenske Göteborg er nettopp islamsk klesdrakt og sharia høyst levende. At den veltalende Walter taler feminismens sak, hjelper ikke for verken svenske påståtte feminister eller journalister. Ingen av dem eller deres søstre og brødre i Danmark møtte opp da Walter talte under lanseringen av Lars Hedegaards bok ”Muhammeds piker” i svensk språkdrakt.

Hjemvendte jihadister anses som den største sikkerhetstrusselen mot Europa de kommende tiårene. Hvordan skal vi forholde oss til disse tikkende bombene i gatene våre? Den nederlandske politikeren Geert Wilders har lagt ti tiltak på bordet som får bred oppslutning i befolkningen.

Antall britiske borgere som verver seg til jihadgrupper i Syria og Irak øker. Det samme gjør britiske myndigheter og befolkningens frykt for at de vender tilbake og retter geværet mot sine ”landsmenn”. Debatten nå dreier seg om hvor mye overvåking det britiske samfunnet tåler hvis det fortsatt skal kunne kalle seg et fritt og åpent demokrati.

De som har besøkt Barcelona, har nok ikke unngått å besøke ”La Monumental”, en av verdens største tyrefekterarenaer. Det ser ut til at emiren av Qatar har gjort det samme. Nå tilbyr han 2,2 milliarder euro for det 100 år gamle monumentet over spansk kultur. Hva skal han med den grandiose bygningen?

Som HRS har påpekt mang en gang: islamske trossamfunn kaller seg gjerne ”kulturforeninger”. Den første islamske ”kulturforeningen” vi fikk i Norge er ideologisk ekstreme Islamic Cultural Centre, der ingen menn ville ta i lanken til Dronning Sonja. Begrepet ”kulturforening” saliggjør de byråkratiske og politiske sjelene. Derfor utløser begrepet offentlige kroner i bøtter og spann. I alle fall i Danmark.

Karolinska institutet i Sverige har i en studie intervjuet åtte kvinner fra land på og ved Afrikas Horn, der kjønnslemlestelse er svært utbredt. Ifølge kvinnene er presset om å kjønnslemleste døtrene etter bosetting i Sverige ”ekstremt sterkt”, og det er æreskulturens nerve – jenters jomfruelighet – som er selv nerven som opprettholder praksisen. Kvinnene mener – uten noen form for håndfast dokumentasjon – at en tredjedel i de aktuelle gruppene fortsetter praksisen.

Samvirkeselskapet Nortura er markedsleder i egg- og kyllingsbransjen. Profitthensyn ligger til grunn for at overskudd av halalslaktet kylling pøses umerket ut i markedet. Ateister, sikher og andre ikke-muslimer diskrimineres, mener forbruker Trond Ellingsen. I går klaget han Nortura inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Den gruppen i Vesten med innvandrerbakgrunn som tar desidert størst plass, har fysisk forlatt den islamdominerte verden. Dessverre er det slik at alt for mange mentalt er bosatt i de mislykkede statene de valgte å forlate.

Man skulle tro at når muslimer velger å forlate sine mislykkede stater for å bosette seg I Europa, ville de omfavne våre verdier som har skapt de vellykkede statene de niter godt av. Men i stort monn avvises moderniteten. Dette skjer parallelt med at våre politiske ledere gjør det samme, og tilpasser samfunnene våre til islamsk levemåte.

I ny rapport om Oslos demografi, samt kronikk hos Dagbladet, utfordrer vi SSB: hvorfor underkommuniseres og kamufleres sentral informasjon innen innvandringsfeltet? I Dagsnytt 18 i går, utfordret vi igjen byrået, uten at vi kom nærmere et svar.

Spørsmålet stilles av Sven Hakon Rossel, professor i skandinavisk litteratur ved Universitetet i Wien. Utgangspunktet er forskning som viser at unge muslimer er mer tilbøyelig til vold enn kristne i samme alder.

I ny HRS-rapport avdekker vi at Oslo i 2030 vil ha åtte delbydeler med en innvandrerbefolkning som Rosengård hadde i 2008, da denne bydelen i Malmö allerede for lengst var ansett som en sosialt belastet getto. Forutsetningen er at innvandring og flyttemønster fortsetter som siste fem år. Vi har også fremskrevet Oslos 15 bydeler. I Dagbladet stiller vi oss kritiske til at SSB ikke gjør denne jobben selv.

Den sjokkerende avsløringen i den svenske byen Norrköping om omfattende kjønnslemlestelse av jenter, må føre til politisk handling i Norge. Det påhviler Justisministeren og Barneministeren et enormt moralsk ansvar nå. Human Rights Service har tre forslag til umiddelbar handling, der ett er å gi foreldre som har lemlestet barna amnesti.

Jeg starter sjeldent dagen med å gråte. Jeg gjorde det da telefonen ringte en søndag morgen i 2010. Min kjære mor var død. Jeg gjorde det igjen i dag. Samtlige jenter i en skoleklasse i den svenske byen Norrköping er kjønnslemlestet på groveste vis.

En trist dag for likestilling, for religiøs frihet, for likeverd og ytringsfrihet. Det er kort oppsummert tilstanden for Danmark i dag. Qatar fikk gjennom viljen sin grunnet feige og intellektuelt late politikere. Landets første stormoské åpnes i vår tidligere hovedstad, en ”fin” juridisk ramme for arbeidet med å endre Danmark.

Det er ingen bombe, men det er godt å se det på trykk: SV-profilen og forskegiganten Ottar Brox, tar et oppgjør med unnfallenheten i forskernes rekker. De er feige. De tør ikke kritisere andre forskeres åpenbare feil når det handler om innvandring. Frykten for rasismestemplet lammer. Brox støttes av en tidligere forsker og Elin Ørjasæter. Sistnevnte forteller om kjennskap til flere høytstående akademikere som sier rett ut til henne at de er bekymret for den høye innvandringen. Men å si det høyt? Nei, takk, det er et akademisk selvmord, mener de.

Hvis integrering er målet, har noe åpenbart gått veldig galt, skriver Denis MacEoin, i et tredelt essay under tittelen Islam: Is Integration Working? I første essay er islams kvinnesyn satt under lupen.

Slik omtales Norges likestillingsminister, Solveig Horne, av arrangøren av kvinnekonferansen Nordisk Forum, som er politiker. Da snakker vi selvsagt om den svenske tilstanden, og fortsettelse er knapt til å tro – hvis ikke ordene nettopp falt fra en svenske: Horne er ”ikke likestillingsminister, men representerer et rasistisk og antifeministisk part”, sier konferansegeneralen.

En ny lov kriminaliserer tvangsekteskap i England og Wales. Loven vil beskytte flere tusen unge hvert eneste år, sier britiske statsråder. Vel, i Norge har vi hatt en slik særlov i 19 år, og under en håndfull saker har nådd domstolen. Dette er nok mer symbolpolitikk enn realpolitikk.

Det er en glede å lese kommentarfeltene i flere medier etter Fahad Qureshis forsøk på å dekke over hva han gjennom årene har forfektet, samt hans manipulasjoner knyttet til islamske tekster. Folket står frem som mer opplyste enn journalister flest.

Imam Nehmat Ali Shah er angrepet med øks av maskert gjerningsmann. Imamen i 60-årene fra Punjab i Pakistan, har vakt oppsikt flere ganger i media, første gang da norskpakistanske Jeanette fanget hans intolerante holdninger mot ikke-muslimer for 14 år siden.

Den ytyterliggående, kvinnehatende sekten Tablighi Jamaat, har I flere år jobbet for å reise en megamoské i London som skal romme nesten 10 000 bedende. Kritikerne har vært flere, blant andre en kvinnelig muslim. Så skjedde noe.

Helse-Norges mektigste politiker, leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget der det politiske flertallet er, opplever at både hun og en støttespiller utsettes for redigering av Klassekampen. Kari Kjønaas Kjos kan konstatere at sentral informasjon i et innlegg hun skrev om kjønnslemlestelse, slettes – uten at avisen har kontaktet henne med forespørsel om redigeringen aksepteres av henne. I tillegg slettes også en annen ung kvinnes støtte til Kjos sitt syn på politiske tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse. Er dette en sak for PFU?