Ytringsfrihet

Grunnkulturen er ikke til salgs

I Aftenposten lørdag 20.februar kritiserer Hege Storhaug norskpakistanske politikere for å ha hauset opp en voldsstemning knyttet til den pågående karikaturstriden. Hun opplever dette som mer alvorlig enn at en 24-åring, som prøver å fremstå som en tro kopi av en beduin på 600-tallet, tar ord i munnen som tilhører ekstremistiske bevegelser.

Aftenposten 20.januar, av Hege Stohaug, HRS

Grunnkulturen skal ikke røres

Den mest nedslående ved demonstrasjonen i Oslo var ikke at den renskårne wahabbisten, Mohyeldeen Mohammad, truet med et nytt 9/11. Det foruroligende er holdningene politiske ledere utviser.

Abid Raja (V) var raskt på banen etter Dagbladets Muhammed-publisering og advarte mot ”muslimsk voldsraid”. (Verre stigmatisering av muslimer skal man for øvrig lete lenge etter.) Aamir Sheikh (H) hauset likeledes opp voldstemning med bløff: ”Jeg tror det vil bli bråk. Det bor tross alt 150.000 muslimer i Norge. Hver enkelt av dem er såret.” Mer alvorlig er det at Stortingets visepresident opptrer i samme spor. Akhtar Chaudhry (SV) slo fast at muslimer ”hetses og mobbes hver eneste dag”, fordi ”de er muslimer”. Chaudhry vet at han bedrar: de mest kuede i dagens Norge er muslimske jenter og kvinner som undertrykkes og lemlestes av sine egne, og som Norge bruker tresifrede millionbeløp årlig på å beskytte. Ikke nok med det, de som aktivt forfølger en annen gruppe i Europa, er først og fremst muslimer som også forgriper seg på jøder. At Chauhdry bidrar til å skape aggresjon ved grov virkelighetsforfalskning, burde få politiske konsekvenser.

Chaudhry og hans like burde forklare oss hvorfor de så ytterst sjeldent kanaliserer følelser ut i mediene når det virkelig gjelder, det vil si når individ og ikke antatte profeter og hellige tekster krenkes? Når en Faiza nektes kjærligheten. Når en Anooshe henrettes. Når norsk barn lemlestes. Når selvmordbombere sprenger sivile til himmels.

Chaudhry og hans like burde spørre seg: Hva har vi egentlig bidratt med til det norske samfunnet? Hvorfor er vi overrepresentert på så mange tragiske statistikker, enten det handler om økonomisk kriminalitet (som drosjesvindelsaken), trygdebudsjettene og voldsstatistikker. Hva kan vi gjøre annerledes, og slik bidra til å styrke fellesskapet?

Spør gjerne dere selv: er det noe med islam som gjør at vi tar uforholdsmessig stor plass?

Dessuten; hva med litt humor og selvironi? Eller hadde Ayatollah Khomeini rett i at ”det er ingen moro i islam”?

Norge skal ikke endre grunnkulturen. Grunnkulturen vår er hvorfor dere kom til oss. Kostnaden ved en mentalitetsendring må dere således ta selv.