Politikk

”To som elsker hverandre.” ”To elskende.” ”Når man elsker hverandre.” ”Å leve sammen med den man elsker.” Variantene er mange, og de benyttes flittig når politikere diskuterer innvandring gjennom ekteskap. Finnes det andre politisk tema der politikere med ett er så rørende opptatt av kjærlighet? Og hva med løgnen som typisk følger de elskelige frasene: ”Man får ikke leve sammen med den man elsker.” Deretter kjører media ut tåredryppende eksempler på to som elsker hverandre, men som ikke oppfyller kravene som stilles for familieetablering, og sirkuset forstetter. Nå har Danmark dertil fått verdens mest ”menneskekjærlige” regjering. Venstrefløyen skal omdanne Danmarks grense til kjærlighetsporten for 3.verden. Den vellykkede innvandringspolitikken skapt under Fogh Rasmussens lederskap skal raseres.

Oppdatert 23.02.12: Det burde være en velkjent sak at det var nære bånd ideologisk mellom stormuftien av Jerusalem og Adolf Hitler under 2.verdenskrig. Muftien hjalp blant annet Hitler med å rekruttere muslimer på Balkan til nazihærene. Muftiens jødehat var på Hitlers nivå. På 47-årsfeiringen av Fatah utbasunerte dagens stormufti det samme jødehatet. Sheikh Muhammad Hussein er det spirituelle overhodet til palestinernes president Mahmoud Abbas.

Julia Caesar kvesser pennen igjen. Denne gangen har hun latt seg opprøre av forklaringen fra den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt (m) om den svenske innvandringspolitikken. Caesar viser til at arbeidsløsheten i Sverige nå ligger på over 20 prosent, og nærmer seg således nivået for Spania og Hellas, samtidig med stadig flere innvandrere uten kompetanse for det svenske arbeidsmarkedet får opphold. Bare til sommeren forventes det mellom 20.000 – 30.000 nye somaliske barn til Sverige. Skolesystemet henger ikke med på befolkningsøkningen, og resultatet er at stadig flere går ut av skolen som funksjonelle analfabeter. Men Reinfeldt har tro på sitt prosjekt: Det er hans bidrag til en bedre verden. Caesar svarer med at Reinfeldt bidrar til å avvikle Sverige.

Danmark har kommet til at deres integreringsprosjekter er et stort rot. Det finnes ingen oversikt over hvilke prosjekter som faktisk pågår, ingen oversikt over de samlede kostnadene og langt mindre deres eventuelle effekter. Men én ting synes de fleste å være enige om: det er mye sløsing med penger. Nå lover regjeringen å ordne opp, mens tidligere integreringsminister Søren Pind (V) trør til med hardere lut: Han vil nedlegge samtlige integreringsprosjekter. I Norge er det også en viss erkjennelse av at integreringsprosjektenes effekter er vanskelig å måle, men her har statsråd Audun Lysbakken(SV) valgt en annen variant: Han avgjør nå selv hvem som bedriver god integrering – langt på vei etter samme modell som tildelingen til de omstridte selvforsvarskursene for jenter.

Norske medier fremstår som blinde og døve. Ikke et ord er å lese eller høre om den wahabistiske Gulfstaten Qatars forsøk på oppkjøp av Europas verdier, ikke minst i Frankrikes enklaver dominert av muslimer. Men også på Sicilia gjør Qatar fremstøt, og i Irland. Samtidig sponser Qatar militante islamister i flere land i Midtøsten.

De organiserte antirasistene møter motstand og kritisk gjennomgang. Først i Aftenposten, der både Antirasistisk senter, OMOD og Diskrimineringsombudet ble svar skyldig: samtlige ropte høyt om rasistiske angrep på innvandrere, rettere sagt muslimer, umiddelbart etter bomben smalt 22.juli. Så viser det seg at ingen kan dokumentere en eneste slik hendelse. Som Bjørn Stærk innleder kronikken i VG i dag: ”Antirasistene har det ikke lett for tiden.” Stærk mener ”vi (har) mistet tilliten til rasistjegerne”. Vi orker ikke mer ”moralsk fordømmelse”.

Arfan Bhattis ønske om å gjøre Norge til en shariastyrt stat har fått stortingspolitiker Arild Stokkan-Grande (Ap) til å utstede en garanti: Han garanterer et shariafritt Norge. Men nå har Stokkan-Grande litt å gjøre, for først må han fjerne den sharia som allerede har fått innpass i Norge.

Anmeldelse av Bruce Bawers bok om debattklimaet etter 22.juli: Vil man ha fred for enhver pris, får man ikke frihet. Kan man ikke hevne seg på massemorderen Breivik, så kan man hevne seg på de som har pekt på problemer med multikultur og innvandring fra muslimske land. Debattører skal henges ut ikke bare som rasister og islamofober men som noen som gjødet jorden for massakren på Utøya. Og hva skal man kalle dem som i Bruce Bawers optikk har brukt Utøya kynisk til å gjenvinne makten i debatten? De er de nye Quislinger, Vidkun Quislngs arvtakere.

Vi vil med denne kronik gerne opfordre kunstverdenen til at markere sin støtte til Vilks i 2012 og årene derefter. Norske, svenske og danske gallerier og museer kunne gå i spidsen med en udstilling med Vilks´værker, herunder naturligvis rundkørselshunden. Det bør ikke være en fordel at hedde Ai Weiwei frem for Vilks, når man træder på magthaveres eller radikale gruppers ømtåelige tæer.

Kriminalisering av blasfemi. Begrenset ytringsfrihet generelt av religionskritikk. Nei til ekteskap mellom homofile. Bannlysning av (også) marihuana. Umiddelbart medlemskap for Tyrkia i EU. Stopp i støtte til Israel. Ingen restriksjoner på at muslimske menn importerer lavt utdannede hustruer. Dette er noen sentrale punkt i Partiet for muslimsk Nederland som satser på å vinne seter i parlamentet ved neste nasjonalvalg. Partiet er allerede inne i varmen i regionale parlament i eksempelvis Amsterdam og Rotterdam.

Det er avgjørende at debatten om innvandring og integrering ikke handler om hvor du kommer fra, men hvilke verdier du har. Videre er det en klar sammenheng mellom verdipolitikk og økonomisk politikk, slår Folketingsmedlem Karen Jespersen, og politisk kommentator i Jyllands-Posten Ralf Pittelkow, fast overfor rights.no. Jespersen og Pittelkow lanserer straks en ny avis i Danmark, Den korte avis, under slagordet ”klar, skarp og seriøs”.

”I Norge finnes en tung overfladisk påtvunget konsensus. En konform ramme som huser alle godkjente synspunkter. Rammens ytterpunkter settes av dem som har makt og mulighet til å refse og belønne. Slike synspunkter blir gjerne kalt politisk korrekte. Dette er synspunkter som oppfattes som moralsk overlegne, og som derfor ikke trenger å bli underlagt samme grundige analyse uansett hvor mange logiske brister som påvises. Sinnelagsetikken har forkjørsrett for konsekvensetikk,” skriver Frps Christian Tybring-Gjedde i dagens Aftenposten.

Jeg velger fortsatt å tro at vår litterære elite ikke har gjort knefall for islamisme etter at Foreningen !les og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening, nå sponser den niqabkledde Aisha Shazadi Kausar på turné i norske klasserom for å promotere sin ”frihetskamp”. Jeg velger å tro at de vet ikke bedre, at de ikke forstår at et aktivt valg om å ikle seg niqab er islamismens budskap. Den samme Kausar er aktiv på en ekstrem facebookside som gir full støtte til blant annet drap og terrorister.

Har politikerne rett? Fører globaliseringen faktisk til økonomisk fremgang? Fører den også til fremgang for demokratiet? Svaret er nei, mener Kai Sørlander, for globaliseringen er ikke kommet alle samfunnslag like mye til gode. Gevinstene er blitt høstet i de øverste lag, mens den gamle arbeiderklasse er blitt forfordelt. Globaliseringen har nok ført til billigere varer, men også til større sosial ulikhet.

Nicolas Sarkozy skal mestre mange kneiker i det nye året om han skal bli gjenvalgt som Frankrikes president i 2012. Ikke bare er den økonomiske situasjonen truende med fare for ytterligere nedvurdering i kredittverdighet, økende arbeidsløshet og en innvandring som skaper store problemer av mange slag. Han må også slåss mot en hærskare av andre kandidater – både på høyre og venste side – som ønsker å overta hans plass i Elyseepalasset, presidentens offisielle bolig.

I dag begynner tredje runde i det egyptiske valget. Også denne gang ser det ut til at salafister og Det Muslimske Brorskapet vil få flest stemmer. Nestlederen i Brorskapet har uttalt at Brorskapet ønsker å legge ut fredsavtalen med Israel til folkeavstemning. Er dette nyttårsforsettet? Hva vil det i så fall bety for regionen? Og hva vil fundamentalistene ellers bruke deres styrkede maktposisjon til? Vil de gjøre noe med problemene med store ungdomskull, høy arbeidsledighet, angrep på kristne, fattigdom og mangel på frihetsverdier?

Det har gått rykter om interne stridigheter i Ap’s bystyregruppe, der høstens kommunevalg sikret at elleve av de 20 representantene har innvandrerbakgrunn. I dagens VG kan vi lese at partitoppene vil endre loven for å hindre nye velgerkupp. I så fall tilsier det at de samme mener at dagens bystyregruppe er et resultat av velgerkupp og ikke av demokrati. Dette er antakelig så sensitivt at neppe noen i Ap i Oslo eller sentralt vil lufte temaet i det offentlige rommet.

Ap fosser frem. Partiet skal ta over Frps hegemoni på innvandringsfeltet. Derfor nedsettes det ene utvalget etter det andre i ekspressfart. Det tyngste utvalget skal dissekere verdigrunnlaget. Utvalget fikk navnet ”Samholdskraft”. Det samme begrepet som Quisling brukte i en tale for nesten 70 år siden. Da Gahr Støre ble gjort oppmerksom på dette etter lanseringen av utvalget på en pressekonferanse i går, trakk han umiddelbart begrepet. Da gjenstår vel begrepet sammenhengskraft, som Danmark og HRS har brukt i en årrekke?

I 2008 vakte erkebiskopen av Canterbury oppsikt da han uttalte at formalisert sharia på britisk jord var uunngåelig. Samme år formaliserte da også britiske myndigheter fem shariadomstoler der sivilrettslige spørsmål avgjøres. Men det er langt mer enn som så: i de såkalte shariasonene der musikk er forbudt, det samme gjelder eksempelvis røyking, gambling og alkohol, trakasseres ”lovbrytere” og trues med vold dersom de ”fornærmer” islam, konverterer fra islam eller ikke kler seg i tråd med islams normer. Men det er enda mer enn dette.

Det Muslimske Brorskapets seier i første runde av det egyptiske valget står i sterk kontrast til den vestlige oppfattelse av den arabiske vår, mener Karen Jespersen. Vesten skal selvfølgelig akseptere resultatet av demokratiske valg, men det betyr ikke at man bør være naiv. Vestens drømmer må ikke forveksles med Egypts virkelighet.

Den siste tiden har det vært en rekke medieoppslag i Danmark om muslimske menn som inngår muslimske ekteskap med danske tenåringsjenter, uten at hennes familie kjenner til ”ekteskapet”. Jentene konverterer til islam, men flere har nå advart andre unge jenter om å gå i samme felle: ikke minst fordi flere sliter med å få oppløst det muslimske ekteskapet. Nettopp sistnevnte har utløst en ny debatt relatert til muslimsk skilsmisse; nemlig om muslimske menigheter kan bidra til at disse jentene/kvinnene får skilsmisse. Vi snakker altså shariaråd, og om parallelle rettssystemer.

Journalist i Aften, Andreas Slettholm, liker ikke at Human Rights Service (HRS) er blitt tildelt midler fra Oslo kommune i budsjettforliket 2012. Slettholm peker på et viktig poeng, men retter kritikken feil vei.

I beste sendetid (Dagsrevyen) intervjues Venstremannen Abid Raja om kollapsen til Christian Tybring-Gjedde og drapstruslene mot han og kona Ingvil. Raja hevder at hundrevis av muslimske innvandrerkvinner og barn gråter over uttalelser som Tybring-Gjedde har kommet med.

Aftenposten går høyt ut på lederplass i dag med støtte til Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde i dag. På bakgrunn av drapstrusler og sykemelding, er dette i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende er Aftenpostens slakt av Dagbladets oppslag som utløste at Tybring-Gjedde ble syk, kronikken ”Søppelmennesker”, ført i pennen av tidligere journalist i Klassekampen Eivind Trædal.