Politikk

Sylvi Listhaug skal en tur til Sverige for å sjekke ut "svenske tilstander". Det liker ikke seniorforsker ved Holocaustsenteret Cora Alexa Døving, som later til å ha tatt nok lærdom av senterets forskningsobjekt til å kjøre assosiasjonstrikset for alt det er verdt, ved å stappe legitime bekymringer ned i hatten og dra dem opp igjen som vaskeekte grums.

Den liberale politiske, kulturelle og mediale eliten har åpenbart funnet universalsvaret på enhver utfordring - eller problem, om du vil - når det gjelder innvandring, integrering, kriminalitet, radikalisering og terrorisme: å gjøre noe, vil bare gjøre det verre. Slik har de hele tiden forsvart det bestående, mens situasjonen over år har gått fra vondt til verre. Med mindre vi ønsker at tingenes tilstand skal bli enda verre, er det kanskje på tide å slutte å høre på et samfunnssegment som presenterer seg som liberalt, men i realiteten er erkereaksjonært?

En rekke meningsmålinger viser at en stor majoritet har innvandring og integrering som sin største politiske bekymring. I Norge mener faktisk en majoritet av samtlige parties velgere dette. Så hvorfor er ikke dette temaet noe tema for andre partier enn Fremskrittspartiet?

I et forsøk på få Nigeria til å ta tilbake sine egne statsborgere som ikke har krav på asyl i Europa, har Danmarks innvandringsminister og utviklingsminister vært på besøk hos landets innvandringsministeri. Å få afrikanske land til å følge folkeretten i henhold til egne statsborgere er for tiden et populært utspill fra rådville europeiske politikere, men det kan vise seg lettere sagt enn gjort. Nigeria har i tillegg en vital interesse av at særlig unge menn reiser ut, ettersom store grupper arbeidsledige unge menn kan føre til uroligheter og politisk ustabilitet. Og da kan man jo bare lure på hvorfor noen stadig påstår, uten å bli latterliggjort, at det er en god idè å forflytte problemene hit.

Stadig mer av valgkampen består av morsomheter. Når ble det slik at våre ledende politikere også skal være komikere?

FrPs Sylvi Listhaug har i dag et utspill om at foreldre som sender sine barn på koranskole i utlandet, skal fratas oppholdstillatelsen i Norge. Utfordringen er bare at det er en rekke andre tiltak som må på plass før et slikt forslag skal kunne realiseres.

Oslo deles i to, med ikke-vestlige i øst og nordmenn og vestlige innvandrere i vest. Men dagens førstesideoppslag i Aftenposten hadde lagt ord i munnen på Frps Mazyar Kershvari: Det ble hevdet at FrP vil løse problemet ved at vestkanten i Oslo skal ta imot flere innvandrere. Bare tøv, sier Keshvari.  

Nationella Operative Avdelningens - Sveriges svar på Kripos - siste rapport beskriver en utvikling og tilstander som er så uvirkelige at man knapt tror hva man leser. Midtøsten, med alle regionens konflikter og påfølgende lovløshet, har etablert seg i Sverige, og barna i de aktuelle områdene sosialiseres rett inn i utenforskap, mistillit og respektløshet for det omgivende samfunn, privat retts- og maktutøvelse og kriminalitet. Trusler, vold, parallelle samfunnsstrukturer og angrep på statens representanter er en blitt en del av hverdagen. Kriminelle, islamister og klaner setter normene, og de strekker seg helt inn i politikken: kriminelle aktører sees i stadig større grad i politiske sammenhenger. - Den største utfordringen samfunnsinstitusjonene står overfor, er å innse problemets omfang, heter det i politirapporten. En annen utfordring for særlig den politiske ledelsen er tydeligvis å innse at disse områdene ikke kom dalende fiks ferdige fra det blå: Denne utviklingen startet et sted, og selv ikke Annerledeslandet er immunt.

Etter en rekke skyteepisoder i København iverksetter den danske Regjeringen en rekke tiltak for å få slutt på gjengproblematikken. De tar også i bruk Forsvaret.

Kirkens Nødhjelp går i dag ut med et sterkt angrep på FrP bistandspolitikk, samtidig med at de roser KrF opp i skyene. Kan det handle om at Kirkens Nødhjelp, som selv mottar hundrevis av millioner hvert år over bistandsbudsjettet, vet hvilken hånd som mater dem?

Gro Harlem Brundtland (78) har i helga vært på visitt på AUF-leiren på Utøya. Her hevdet hun at valget handler om hva slags nasjon Norge ønsker å være. Det er rimelig ulekkert når Aps tidligere statsminister, som selv oppholdt seg i Nice som nullskatteyter, hevder Aps eierskap til "den norske modellen", kritiserer skattekutt og banker i bordet med verdivalg. (Saken er oppdatert med en rettelse)

Trollpikken ble kappet ned, men fortvil ikke: norske verdier står ikke for fall. Den ble gjenreist og offentlig innviet av døgnejomfru Hadia Tajik. Hun forteller at Ap mangler sprut i valgkampen, og at Trollpikken minner oss om hvor viktig det er å stå oppreist. Hvem sa at det ikke går i norsk politikk?

Lærere har taushetsplikt i klasserommet, er statsminister Solberg sitt svar til Listhaugs anmodning om at lærere sier ifra hvis flyktninger reiser tilbake til hjemlandet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener lærere bare skal si ifra hvis barn settes i fare. Men så enkelt er det ikke.

Fremskrittspartiets forslag om at skolen skal melde fra om de får kunnskap om at elever drar tilbake til landet de har flyktet fra, får mange til å gå i vranglås. Det ropes kunnskapsløst om "angiveri", for skolen har i dag allerede en meldeplikt som ligger tett opp til den foreslåtte - endog innført av KrF. Den bør kanskje Utdanningsforbundet se nærmere på, før de blankt avviser å melde fra. Så bør vi minne oss om den genierklærte innføringen av den brysomme "nabokjerringa".

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mener at Ap-leder Jonas Gahr Støre bør beklage sin opptreden overfor Vebjørn Selbekk under Muhammed-krisen i 2006. Ifølge nestleder Trond Giske er det "underlig og meningsløst" av Listhaug å ta opp saken 11 år etter. Er det? Bare hvis man har glemt Støre og Aps tvilsomme krumspring under og etter krisen. Mediene, som ikke har noen grunn til å være stolte av sin egen oppførsel den gangen, ser åpenbart ingen grunn til å opplyse leserne om kjensgjerningene.

Verden, og Norge med den, står overfor så store utfordringer at de nærmest fortjener betegnelsen "problemer": Folkevandring, befolkningseksplosjon på det afrikanske kontinentet, eldrebølge, synkende inntekter og økte utgifter, økte forskjeller, grovere kriminalitet, økende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme og arbeidsledighet. I denne situasjonen sier det seg vel selv at politiske partiers og medias fokus bør rettes mot Human Rights Service.

Spenn fast sikkerhetsbeltene - for vi er i valgkampmodus i Norge, og da går det særdeles raskt i svingene. For en måned siden hevdet Arbeiderpartiet at Fremskrittspartiets forslag asylmottak utenfor EU var "direkte useriøst". Nå sier Ap at de vil vurdere asylmottak i Afrika og Asia. Hvem kan stole på et slikt Ap?

FrP-leder Siv Jensen foreslo nylig at asylbehandlingen skal foregå utenfor Europa. Forslaget vekket tilnærmet avsky hos samtlige andre partier. I Danmark har samme forslag flertall i Folketinget.

Tidligere i år viste en omfattende undersøkelse fra Chatham House at 56 prosent av befolkningen i ti europeiske land ønsker å stanse innvandringen fra islamske land. Ytterligere funn i undersøkelsen er den store kløften mellom eliten og befolkningen i synet på EU, innvandring, islam, kultur og identitet. Rapportforfatterne anbefaler Europas politiske ledelse om å ta den store avstanden mellom sine egne holdninger og borgernes på største alvor, og adressere disse i like stor grad som de adresserer økonomiske spørsmål. Rapporten bør være obligatorisk lesning for så vel journalister som politikere.

Det nærmer seg stortingsvalg og Arbeiderpartiet opptrer mer og mer desperate. Ap-representanter, heriblant Hadia Tajik, har lagt frem et forslag i Stortinget som lener seg på synsing, tro og tildels historieforfalskning. Det er ikke noe pent syn når politikere skal leke politi.

Etter at Europa i lang tid har hatt problemer med å innse at terror er blitt en del av "den nye virkeligheten", ble statsminister Mays tale et vendepunkt. Som den første sittende statslederen i Europa pekte hun på det åpenbare: islamismen. Det kan kanskje dempe ønsket om å forsvare islam og heller åpne opp for nye verktøy mot terroren. Hvis vi da ikke igjen blir stoppet av politisk - og mediers - spill og "menneskerettigheter".

Nok et terrorangrep mot europeiske sivilister, og rådville politikere og etablerte kommentatorers budskap er det vanlige: Vi må fortsette å leve som om ingenting var hendt. Alt er som før. Det lyder mer som en besvergelse, for samtidig gror antijihadistiske betongklosser opp som paddehatter i europeiske byer, uniformerte soldater blir utkommandert i gatene og politiske valgkamper blir utsatt som konkrete bevis på det stikk motsatte. Sikkerhetstiltakene rundt den politiske ledelsen og offentlige institusjoner øker, hvilket skjermer de ansvarlige for konsekvensene politikken deres har medført. De overlates til den typiske mannen i gata. Tror politikerne på det de selv sier lenger?

Justisminister Per-Willy Amundsen har besøkt en skole i Oslo for å berolige elevene: Til tross for terrorfare er det trygt å gå i 17. mai-tog. Politikersnakket blir derimot slått i støvlene av en 13-åring. Det blir også kommentator Joacim Lunds klage over PSTs åpenhet.

Tidligere innvandringsminister i Sverige, Tobias Billström (M), innrømmer at det var mulig å forutse innvandringsbølgen, men til tross for dette valgte daværende statsminister Fredrik Reinfeldt (M) "de åpne hjerters vei". Moderaterna må be om unnskyldning, krever svensk journalist.