Innvandring

Europas fremtid: kløften mellom eliten og folket

Tidligere i år viste en omfattende undersøkelse fra Chatham House at 56 prosent av befolkningen i ti europeiske land ønsker å stanse innvandringen fra islamske land. Ytterligere funn i undersøkelsen er den store kløften mellom eliten og befolkningen i synet på EU, innvandring, islam, kultur og identitet. Rapportforfatterne anbefaler Europas politiske ledelse om å ta den store avstanden mellom sine egne holdninger og borgernes på største alvor, og adressere disse i like stor grad som de adresserer økonomiske spørsmål. Rapporten bør være obligatorisk lesning for så vel journalister som politikere.

The Royal Institute of International Affairs, avdeling Chatham House, har publisert ytterligere funn fra den omfattende undersøkelsen av Europas holdninger til tidens store politiske spørsmål.

Undersøkelsen, hvis deler ble publisert i februar, omfatter 10.000 respondenter i ti ulike land og viser at nærmere 56 prosent av europas befolkning ønsker full stans av muslimsk innvandring. Kun 20 prosent er positive til fortsatt innvandring fra muslimske land.

Studien støttes for øvrig av enda en omfattende undersøkelse fra Department of Methodology ved London School of Economics (september 2016), som tok for seg 18.000 respondenter i 15 forskjellige lands holdninger til innvandring og villighet til å akseptere asylsøkere. Den konkluderer med at flertallet er innstilt på å ta i mot flyktninger som kan bidra til samfunnet og er personlig forfulgt på religiøst eller etnisk grunnlag, men helst ikke hvis de er muslimer. Økonomiske migranter er heller ikke omfattet av velvilligheten. Det er også lavere vilje til å motta mannlige asylsøkere enn kvinner.

Chatham House har i tillegg tatt for seg elitens holdninger til EU, innvandring, islam, kultur og identitet vs. befolkningens i de samme ti landene (Belgia, Frankrike, Hellas, Italia, Polen, Spania, Storbritannia, Tyskland, Ungarn og Østerrike), og finner at der er en stor kløft mellom eliten og folket. I undersøkelsen er eliten definert som personer med nasjonalt og/eller internasjonalt innflytelsesrike posisjoner innen politikk, media og næringsliv.

– Hvis den betydelige uenigheten på disse områdene ikke blir respektert og adressert, har disse spenningene potensiale til å bli hovedskillelinjene i debatten om EUs fremtid, skriver rapportforfatterne.

As we discovered in the U.K., failing to grasp and respect the dividing lines in public opinion can have major consequences.

Matthew Goodwin is professor of politics and international relations at the University of Kent and a senior fellow at Chatham House. Thomas Raines is a research fellow and manager of the Europe program at Chatham House.

Mens 57 prosent av disse mener at innvandringen er og har vært bra for landet de bor i, mener små 25 prosent av befolkningen det samme. Majoriteten (51 prosent) mener at innvandringen har ført til verre kriminalitet og 55 prosent mener at den er en belastning på velferdssystemet (side 20).

54 prosent av befolkningen synes da også at landet deres var et bedre sted å bo for 20 år siden, mens 42 prosent av eliten mener at landet de bor i er et bedre sted i dag. Bare 27 prosent av befolkningen mener det samme (side 23).

Samtidig mener hele 71 prosent av eliten at de har fordeler av EU – som presser på for å opprettholde dagens innvandring – mens bare 34 prosent av den øvrige befolkningen mener det samme. Eliten synes da også at EU bør tilføres mer makt.

Skillelinjene er også tydelige i forhold til islam og muslimer, men her er det også en betydelig del av eliten som mener at all videre innvandring fra muslimske land bør stanses og at europeisk og islamsk livsstil er uforenelige størrelser (hhv. 32 og 35 prosent, mot 56 og 55 prosent).

Hele 61 av prosent av eliten og 73 prosent av befolkningen støtter forbud mot bruk av ansiktsdekkende, islamske plagg i det offentlige rom (side 21).

Leaders of EU institutions, as much as national politicians, need to invest greater effort in addressing the gap between their own attitudes and those of their citizens towards deeper social issues – such as fears over loss of national identity, the pressures of immigration, and perceived unequal access to opportunity. Debates over the future direction of the EU need to be reframed so that they address concerns about a perceived threat to national traditions and cultures as much as they respond to anxieties over economic performance.

Det er å håpe at Europas politiske ledere leser og gjør et ærlig forsøk på å ta til seg rapportens innhold.

Forhåpentligvis kan det bidra til innsikt nok til å at politikere og medier slutter å peke på «populistiske partier», alternative medier og øvrig opposisjon mot det bestående som ansvarlig for den økende splittelsen og polariseringen som kan observeres i de fleste land i Europa, og heller innse den triste sannheten: Det er den politikken de etablerte partiene har ført og fører – med entusiastisk drahjelp fra eliten og tradisjonelle medier – som er årsaken til begge deler. Og endrer de ikke kurs, har vi sannsynligvis bare sett begynnelsen.