Økonomi

En analyse fra det danske Arbejdsmarkedsstyrelsen viser at andelen av innvandrere fra ikke-vestlige land utgjør en betydelig del av kontanthjelpsmottagerne.

I en særlig skattekontroll blant en gruppe somaliere i Danmark ble 92 prosent av den kontrollerte gruppen tatt for skattejuks. Lederen av den skatteenhet som foretar kontrollen kaller somaliernes systematiske skattejuks for undergravende for velferdssamfunnet.

Bare overskriften kan sikkert vekke harme, men i alle fall er det ”Innvandringens pris” Morten Uhrskov Jensen har valgt å kalle sin nye bok, som er rett rundt hjørnet. Boken handler nettopp om kostnader ved innvandring, eller rettere sagt: den ikke-vestlige innvandringen, der Uhrskov Jensens undertittel ikke levner noen tvil om hva han mener: ”På vei mot et fattigere Danmark”.

Europas økonomiske problemer og arbeidsløshet skaper en dyp politisk tillitskrise i befolkningene, som særlig mekres i Frankrike. I en rekke land vender folk sin vrede mot både EU og egne regjeringer. Kraftige reaksjoner kan bre om seg, mener Ralf Pittelkow.

Ny forskning fra Danmark viser at mens antallet dansker på førtidspensjon har gått ned de siste 20 årene, har antallet ikke-vestlige på førtidspensjon nærmest tidoblet seg. Tallene legges på bordet mens Regjeringen forhandler om en førtidspensjonsreform, men mener selv å sitte på quik fix løsningen.

Eller skal vi si Europarådet vs LO? Eller Ap versus LO? Ikke lett å si, idet noen bærer flere hatter enn andre. Uansett mener vår tidligere statsminister, nå generalsekretær i Europarådet, Ap-politiker Thorbjørn Jagland at det er åpenbart at Europa trenger mer innvandring for å klare velferdspolitikken i framtida. Men han møter sterk motbør - fra ingen ringere enn LOs sjefsøkom Stein Reegård.

_Vi kan ikke gjøre innvandring om til noe så smålig som et regnskap. _Ut fra en humanitær synsvinkel må en være skarp motstander av holdninger som setter statens øyeblikkelige interesser foran alt annet – humanitet bør ikke være konjunkturbestemt. _Bokholderi-betraktninger, økonomi og kjølige beregninger er innvandringen ikke verdig. --- Hørt slike vurderinger i det siste? Tenker du at det er hjertesukk til Brochmannutvalgets rapport? Nei, det er fra debatten i Danmark – på begynnelsen av 1980-tallet. I dag kalles disse holdningene en dyr lærepenge.

Skolene i Oslo er fulle, og kommunen makter ikke å holde tritt med den rekordstore befolkningsveksten. Nå lanseres ideen om kveldsskole. I kommentarfeltet uttrykker foreldre sin fortvilelse, og mener Oslo kommune driver elendig planlegging. Derimot handler ikke Oslos rekordhøye befolkningsvekst først og fremst om fødsler, som noen synes å tro, men om innvandring. Det har faktisk Oslo kommune tatt høyde for – men i det stille.

En ny opptur er i gang i Norge. Alt går som det suser, og det er nok til alle. Slik lyder det i alle fall i dagens Aftenposten, der det også heter at Norge trenger langt flere folk - i betydningen arbeidsfolk. Hele 220 000 nye arbeidsplasser forventes frem til 2014. Disse må fylles av arbeidsinnvandrere, om vi skal tro samme avis. Rosinen i pølsa er derimot at Statistisk Sentralbyrå (SSB) kraftig oppjusterer forventet nettoinnvandring fremover.

Norge har aldri hatt en bred offentlig debatt om de økonomiske sidene ved innvandringen. Når den så fikk sin start med utgangspunkt i Brochmann-utvalgets NOU, reageres det fra ulikt hold ”personlig”. I og for seg ikke noe galt med det, men hva hjelper det å styre et land med hjertet hvis ikke hodet er med?

I dag tar Aftenposten en HRS; de synliggjør kostnadene til innvandring og integrering. De er kommet frem til at statens utgifter til innvandring og integrering er mer enn doblet på fire år – fra 6,7 milliarder i 2007 til 13,7 milliarder kroner i 2011. Samtidig påpekes at nå øker asylstrømmen igjen kraftig.

Den rekordstore befolkningsveksten i Oslo fører til store investeringskostnader og ditto driftskostnader for Oslo kommune – og like hurtig vokser gjelden. Det som kommunen derimot går stille med i dørene, er at befolkningsveksten i all hovedsak skyldes innvandring. Oslo kommune synes å lene seg på troen om at dagens enorme investeringer, ikke minst i skoler og barnehager, skal komme kommunen til gode via fremtidige skatter. Men kommunen forholder seg ikke til at ulike befolkningsgrupper har ulik skatte- og trygdeprofil. Det burde de gjøre, da at om lag tre av fire innvandrere i Oslo har ikke-vestlig bakgrunn. Oslo kommune sine prognoser for fremtidig befolkningsvekst synes heller ikke spesielt realistisk.

Med rekordhøy innvandring til Norge og Brochmann-utvalgets forslag om innstramninger og omlegging av diverse velferdsgoder i den nylig avlagte NOU-en, begynner økonomer i Norge å røre på seg. Det er på høy tid. Men de vil kanskje overraskes av for dem ukjente spilleregler.

Gjensidig tillit ar avgjørende for velferdssamfunnets overlevelsesevne. I Norge har vi hatt skandalene rundt særlig pakistanere og somaliere som har sugerør dypt ned i trygdekassene. Vi tenker på drosjeskandalen som i all sin gru forteller at hver annen yrkesaktiv pakistansk far i Oslo medvirket i jukset. Samtidig har vi svimlende statistikk over somaliske mødre som topper statistikk i Norge for enslige forsørgere, og slik mottar så mye trygd at arbeidsmarkedet stort sett er uinteressant or dem. Danmark har også sine problemer med særlig ikke-vestlige innvandrere med høyt trygdeforbruk og lav arbeidsinnsats.

I morgen legger det såkalte Brochmann-utvalget frem sin rapport og der vi skal få vite hvordan utvalgets medlemmer vurderer den norske velferdsmodellen relatert til inn og utvandring. Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) frykter at rapporten kan bli et slags avansert innvandrerregnskap. Hvorfor frykter de det?

I neste uke kommer det såkalte Brochmann-utvalget sin rapport. Det regjeringsnedsatte utvalget har fått en spenstig utfordring; å gi mer kunnskap om hvordan den norske velferdsmodellen fungerer i en tid med økt inn- og utvandring. Eller oversatt til norsk: Hva koster innvandringen Norge og hvordan få disse kostnadene ned? Det trengs ikke noe Brochmann-utvalg for å fastslå at innvandringen til Norge har en høy pris. Spørsmålet er om det trengs et Brochmann-utvalg for å gi regjeringen legitimitet til å foreta nødvendige tiltak?

Skal utlendinger måtte opptjene rettigheter til velferd? Danskene sier ja, viser en ny meningsmåling, mens regjeringen er delt. 59 prosent av danskene mener at velferdsytelser knyttet til helsevesenet, hjemmehjelp og videregående utdannelse, skal knyttes til opptjeningsprinsipp. 38 prosent av danskene er uenige.

Det var neppe noen som lot seg overraske av gårsdagens oppslag i Dagsrevyen om somaliere og trygdemisbruk. Derimot er det overraskende at journalist Fredrik Solvang i NRK klarte å få tall på bordet over misbrukets omfang. All ære til han for det. Statlige myndigheter, om det så er NAV kontroll, SSB eller politikerne, er nemlig svært så tilbakeholdende med konkret informasjon og tall på dette feltet. Det har heller ikke manglet på advarsler om trygdemisbruket, for eksempel fra profesjonelle aktører som politiet. Likevel vender regjeringen problemstillingen ryggen. Tror de det skal gå over av seg selv?

Årlig 15,7 milliarder kroner netto. Det er hva innvandringen fra ikke-vestlige land og deres etterkommere koster den danske stat, viser nye beregninger fra DREAM, foretatt for CEPOS. Dette er et tall som korresponderer godt med de beregninger HRS har foretatt for Norge. Samtidig arbeider flere departement – i Danmark – med en utredning om de økonomiske konsekvensene av innvandringen. I Norge er slike beregninger avspist som ”inhumane”.

Frisch-senteret publiserte i går en rapport som viser arbeidsmarkedstilknytning og trygdebruk for ulike grupper innvandrere fra lavinntektsland. Tallenes tale er like klare som dystre. De forteller at disse innvandrernes yrkeskarriere i Norge er kort. De klarer knapt å stå i jobb i 10-15 år før de er over på trygd. De blir konsumenter heller enn bidragsytere. Det forteller oss at innvandringen til Norge ikke er bærekraftig. For visse grupper innvandrere er Norge et rent trygdeland.

Økokrim slår alarm. Nordmenn snylter for minst 100 milliarder hvert år fra felleskassa ved å jukse på skatten. Neppe mange griner på nesen av skjerpet kontroll med dette jukset. Verre er det kanskje med den avdekkede trygdesvindelen i innvandrermiljøer. Hvordan gripe fatt i det uten å bli beskyldt for stigmatisering?

NRK avdekket i går en konsekvens ved det nye forslaget til utførepensjonsordning som neppe var tilsiktet fra Regjeringen. For i praksis vil den nye uførepensjonsordningen være en gavepakke til voksne innvandrere med kort botid. Nyankomne innvandrere kan få mer enn en dobling av stønaden i forhold til i dag. NRK-avsløringen er på mange måter å betrakte en skandale. For hvorfor har ingen politikere oppdaget dette før? Det gjelder også dem som behandler saken på Stortinget.

Uten ikke-vestlig innvandring ville statens langsiktige finansieringsproblem vært redusert med 80 prosent. Dette kommer frem i en ny bok i Danmark, og det er god grunn til å tro at forholdet er det samme i Norge. Det er langt fra tilfeldig at Jens Stoltenberg nedsatt Brockmann-utvalget i fjor som skal se på velferdsstaten i lys av migrasjon.

I løpet av de neste ti årene skal Oslo kommune investere 10 milliarder i skoler i hovedstaden. Kommunen planlegger ut fra omlag 15.000 nye elever frem mot 2020, uten å si noe om at elevtilveksten kan relateres til innvandringen. Men hvor skal Oslo kommune hente disse milliardene? Samtidig varsles det at kommuner må kutte i en rekke velferdstiltak. Er boblen i ferd med å sprekke?