Innvandring

Jeg vet ikke om jeg henvender meg til deg Gud for at du skal redde meg fra Integreringsutvalgets ordrike rapport, eller om det er for å minne deg om at Integreringsutvalget setter sin lit til din eksistens. Men siden løsningen er dialog, tar jeg denne med deg.

På FrP sitt landsmøte fremmet Christain Tybring-Gjedde tanker om at innvandringen fra den muslimske verden må stanses. Den er ikke bærekraftig verken økonomisk eller verdimessig, mener han. Å bevise at problemene men innvandring fra islams kulturkrets, er ikke vanskelig. SSB har statistikkene, som Per-Willy Amundsen i samme parti påpeker i dag. Nå sier også dansken og kulturforskeren Kasper Støvring at en bærekraftig innvandring fordrer sortering av hvem som kan komme.

Det franske folket er ført bak lyset av myndighetene og statistikere om innvandringens konsekvenser, ifølge en fersk regjeringsrapport. Underkommunikasjonen av faktiske forhold, regelrett forskjønning av tilstandene, kombinert med vide samlebegrep, har skapt fantasifostre om innvandringens tilstander og umuliggjort å føre en forsvarlig politikk. Hvorfor er dette gjort? Antakelig nøyaktig hvorfor tilstanden har vært og er den samme i Norge: Man har ikke ønsket å stigmatisere nye grupper (les først og fremst muslimers dårlig integreringsevne) fordi man i utgangspunktet har ansett urbefolkningen (franskmenn) som fremmedfiendtlige. Den franske rapporten, nylig overlevert statsministeren, legger ikke fingrene imellom: endog salafisters lange skjegg kritiseres i klare ordlag: slikt skjegg er en markør som skaper spenninger og ødelegger det gode samlivet i det offentlige rommet.

Investor Jens Ullstein-Moe utalte i går, med bakgrunn i Brochmann-utvalgets NOU, at ikke-vestlig innvandring til Norge er ulønnsom. I dag raser integreringsminister Audun Lysbakken (SV) over at Ullstein-Moe snakker sant – og kjefter på han fordi han ansetter innvandrere og tjener penger på det.

Investor Jens Ulltveit-Moe (68) tar bladet fra munnen når han hevder at den ikke-vestlige innvandringen til Norge er et rent nettotap og fastslår at det er en myte at Norge trenger innvandrere. Faktuelt lener han seg på Brochmann-utvalgets nylige avleverte NOU.

Det franske folket er ført bak lyset av myndighetene og statistikere om innvandringens konsekvenser. Underkommunikasjonen av faktiske forhold har umuliggjort å føre en forsvarlig politikk. Hvorfor er dette gjort? Antakelig nøyaktig hvorfor tilstanden har vært og er den samme i Norge: Man har ikke ønsket å stigmatisere nye grupper (les først og fremst muslimer med dårlig integreringsevne) fordi man i utgangspunktet har ansett urbefolkningen (franskmenn) som fremmedfiendtlige. Den regjeringsbestilte rapporten, nylig overlevert statsministeren, legger ikke fingrene imellom: endog salafisters lange skjegg kritiseres i klare ordlag: slikt skjegg er en markør som skaper spenninger og ødelegger det gode samlivet i det offentlige rommet. Rapportens overordnede budskap om en integrering i krise, vitner tittelen om: ”Kan Frankrike ennå integrere innvandrere?”

Muslimer med negativt kvinnesyn skal påvirkes til å endre synet. Gjenoppdragelsesreiser for barn skal bekjempes. Slik skal også tvangsekteskap forebygges. Den danske regjeringen er ikke interessert i dialog om slike forhold. Tvert om skal det kjøres målrettede påvirkningskampanjer mot en del av befolkningen. Helt utenkelig i en norsk kontekst.

Etter at det ble lagt tall på bordet i Danmark som dokumenterte at noen innvandrere er langt dyrere for landet enn andre, har integreringsminister Søren Pind (V) bestemt seg for å ta et kontroversielt valg. Pind vil forlate likhetsprinsippet og innføre forskjellsbehandling. Personer som en forventer kan bidra positivt til det danske samfunnet skal slippe de strenge reglene for familieetablering. Ja, nå blir det bråk.

”Siden jeg startet opp som integreringsminister har jeg maktesløst måtte se enkeltsaker prege mitt virke – fylle mitt skrivebord og skape overskrifter i media. Jeg har sett sak etter sak hvor mennesker meningsløst utvises fordi vi har regler som gjelder for alle, skjønt alle kan se at det er forskjell, ” heter det på bloggen. Audun Lysbakken sin?

Hvis man kjenner til de ideologiske forholdene ved religiøse skoler i Pakistan, så avviser man kontant religiøse skoler basert på islam i Norge. Studier i Pakistan viser at elever ved slike skoler eksempelvis utvikler udemokratiske, kvinnefiendtlige og voldelige holdninger, skriver Rooshanie Ejaz. Ejaz forteller også at seksuelt misbruk er utbredt ved såkalte madrassaer. Dessuten: madrassaer er nesten uten unntak et arnested for å spre politisk islam. Hvis Norge mener alvor med integrering åpnes det derfor ingen muslimske skoler.

Statsråder fra Tory har foreslått en innstramning i lovverket som tilsier at det vil bli vanskeligere for personer utenfor EU å besøke slektninger i Storbritannia. Landet sliter med at besøkende ikke forlater landet når besøksvisumet utløper, men forblir heller i Storbritannia som ulovlige innvandrere.

I løpet av de siste årene har HRS fått flere og flere ”bekymringsmelding” fra to grupper, det ene er personer som har erfaring fra barneidrett, det andre er personer som har erfaring fra barnehager. Bekymringene handler om hvordan islam påvirker våre barn.

Det kan synes som nye myter skal få befeste seg i Norge. Denne gangen handler det visstnok om en ”uventet befolkningseksplosjon”. Man kan bare spørre seg: uventet, for hvem? HRS, som har fulgt SSBs befolkningsfremskrivinger, har hele tiden påpekt at det er påtakelig at SSB konsekvent bygger sine anslag på langt lavere tall enn den reelle befolkningsutviklingen. Det er på tide at ansvarlige myndigheter vurderer om SSB er de som best kan ivareta denne oppgaven.

Myndighetene må på et generelt grunnlag si nei til etablering av flere religiøse privatskoler, sier Hege Storhaug informasjonsleder i Human Rights Service til Dagen.

Somaliere er den eneste gruppen av innvandrere som det blir færre av hvert år i Danmark. Mange søker grønnere gress i Storbritannia. Der slipper de visstnok unna fordommer, slik som ”omskåret pirat tygger khat”.

Tre biler ble totalskadd og to biler fikk brannskader på Haugenstua i Oslo like før midnatt. Fire til fem ungdommer ble sett løpende fra åstedet. Politiet etterlyser vitner som har observert unge ”med dårlig samvittighet”. Tja, da kan letingen kanskje bli utfordrende?

En 35 år gammel kvinnelig UDI-ansatt ble for fire uker siden varetektsfengslet for å ha skjult en utvist iraker. Nå er siktelsen utvidet til å ha hjulpet flere som oppholder seg ulovlig i Norge. Men kanskje viktigere: Kvinnen har hatt adgang til UDIs registreringssystemer og kan slik sett ha endret opplysninger. Spørsmålet er om UDI har internkontrollsystemer som fanger opp slike endringer?

Det økende presset fra islam i Frankrike ligger til grunn for 26 nye tiltak vedtatt av regjeringspartiet til Niclas Sarkozy. Tiltakene skal befeste landets sekularitet, nedfelt i grunnloven i 1905. Partiet setter foten ned for religiøse særkrav, offentlig ansatte skal kurses i sekulære prinsipper, det skal bli forbudt å nekte å motta service fra offentlig ansatte på bakgrunn av kjønn, foreldre skal ikke kunne ta barna ut av undervisning av religiøse årsaker, eksamener skal ikke kunne flyttes grunnet religiøse høytider, det private næringslivet skal få tillatelse til å nekte ansatte å bruke religiøse symboler, samtidig som Sarkozy vil, som Jons Gahr Støre, ha kontroll med finansiering av trossamfunn.

Debatten raser i Danmark: en libanesisk gjengleder har fått strafferabatt av domstolen fordi han er familiefar. Noe slikt ville aldri en dansk mann oppnådd, sier Karen Jespersn og dommen mot Fisfis. ”Nok er nok. Fis av Fisfis,” skriver Jespersen. Hun vil at loven skal endres slik at man slipper likennde saker i fremtiden.

En bølge av personran i Malmö beskrives som en del av ”en krig mot svenskene”. Det oppgir unge ranere med innvandrerbakgrunn som motiv for at de raner svenske ungdommer. Ungdomsranerne skryter av sine ugjerninger, og synes at de svenske ungdommene bare er pysete, feige og dumme. – Svenskene gjør jo ingenting, de bare gir oss tingene, sier en av ranerne.

HRS publiserte i fjor et notat som forteller om flyttemønsteret i Oslo. Tallene avdekket at jo flere innvandrere i en bydel, særlig av ikke-vestlig opprinnelse, jo større er fraflyttingen av etnisk norske. Spesielt rammet er bydelene i Groruddalen og Søndre-Nordstrand. I denne forbindelse uttrykte vi forundring over at SSB ikke på eget initiativ har formidlet den dramatiske demografiske utviklingen i Oslo, nettopp fordi en slik segregering neppe er ønskelige for Oslos befolkning. SSB avviste imidlertid en slik utvikling som uinteressant. Det gjør derimot ikke mange av dem som bor i disse bydelene, men det er sjelden vi hører fra dem i offentligheten. Men nå sier en far det rett ut: Han tar ikke sjansen på å la sine barn vokse opp i Groruddalen.

Angela Merkels oppgjør med multikulturalismen i fjor manifesterer seg nå i konkrete integreringspolitiske tiltak: tvangsekteskap forbys ved lov, tiltak settes inn mot proformaekteskap, og for å få permanent opphold i landet må man bestå språk- og kunnskapsprøve.

Det er åpenbart at Regjeringen er i villrede når det gjelder integreringspolitikken. Regjeringens inkluderingsutvalg, som ikke må forveksles med Arbeiderpartiets inkluderingsutvalg, lanserer nå det de kaller en ”dialogomat”. Hva dette merkelige ordet skal bety vet ikke jeg, men det hele baserer seg på at alle som ønsker kan besvare et spørreskjema. Og så heter det at ”Nå kan du bestemme integreringspolitikken”. Jeg tillater meg å tvile.

Stadig flere EU-dommer påvirker dansk utlendingspolitikk. Den siste, den såkalte Zambrano-dommen, fastslår at barn som er statsborger i et EU-land har rett til å få deres foreldre til landet. Folketingsmedlem og integreringsordfører for Venstre, Karen Jespersen, mener dommen dør boikottes av Danmark.