#Trump

Etter at en afghansk innvandrer skjøt to nasjonalgardister, har begeret rent over for president Trump. Han annonserer nå innreisestopp fra 19 land. Om somaliere sier Trump følgende: - De bidrar ikke med noe. Jeg vil ikke ha dem i vårt land.

Nå mener amerikanerne alvor. De er dypt bekymret for den vanvittige og utbredte kriminaliteten i Europa drevet av ikke-vestlig innvandring. Diplomater ved amerikanske ambassader har nå fått to oppdrag: 1) Overvåk og rapporter kriminaliteten. 2) Press Europa til å stramme inn innvandringen. I klartekst skal diplomatene «regelmessig engasjere vertsregjeringer for å ta opp amerikanske bekymringer om voldskriminalitet knyttet til personer med innvandrerbakgrunn». Hva gjør Europa nå?

Tunge aktører er helt i utakt med folket. Seriøse medier som beskriver hvordan innvandringen påvirker Europa, er like fraværende som seriøse politikere som vil møte problemene. Den tungt skattefinansierte "folkeopplysningskanalen" NRK, nå med et årsbudsjett på 8 milliarder kroner, leverer heller ikke varene. Kanskje tvert om - til politikernes taushet. Det hele er et stort demokratisk problem.

The Telegraph har avdekket hvordan BBC bevisst villedet publikum ved kryssklipping av talen Donald Trump holdt 6. januar 2021, men det stopper ikke der. Villedningen har vært systematisk om flere forhold. Saker som omhandler eksempelvis Trump, trans og Gaza er bevisst skjevt framstilt. Det er grovt, det er skandaløst, og tankene går undektelig til annen systematisk virksomhet - fra hysjing om groominggjenger til hysjing om hvem som besøkte avdøde Jeffrey Epsteins overgrepsøy.

Gårsdagen møte i Det hvite hus mellom Ukrainas Zelenskyj og USAs Trump, med en solid europeiske baktropp, har elementene av enhver kjedelig fest; antrekk ble diskutert, deltakerne fikk rosende omtale, verten fikk skinne og ingen skandaler skjedde.

Om man skal tro mainstream media kan det knapt overvurderes hvor viktig dagens møte i Washington D.C. mellom Trump, Ukrainas president og europeiske ledere er. Og da ikke bare for Ukraina, men for Nato, Europa, ja, hele den såkalte frie verden. Hvorfor et bredt sammensatt lederskap fra Europa setter kursen mot USA sammen med Zelenskyj finnes det flere forklaringer på, langt fremme er troen på å skulle forhindre samme katastrofale møte som skjedde 28. februar, da Zelenskyj og Trump havnet i krangel foran åpent kamera. Men nå - nå har visstnok europeiske ledere - lært seg å tøyle Trump. Med andre ord er selvhøytideligheten like stor som alltid, sammen med fraværet av selvkritikk. 

Spørsmålet tilhører Aftenpostens kommentator Christina Pletten i en kommentar som handler om hvordan "vi" aktivt unngår "de blodige marerittbildene fra Gaza". Selv orker hun "ikke se flere barn med isønderbombede kropper", noe hun skammer seg over - fordi krigen trenger vitner. Med det tilkjennegir Pletten (og Aftenposten) nok en gang sitt ensidige verdensbilde, hvor de har slukt Hamas-propagandaen rått. Kan journalister i mainstream media tillate seg det?

Trump-administrasjonens krav til Harvard University og andre eliteuniversiteter i USA for å få ryddet opp i politisk aktivisme i akademia blir omtalt som autoritært og et angrep på akademisk frihet. Men Harvard University har et problem med antisemittisme, konkluderer en ny rapport publisert i går av et utvalg ved nettopp Harvard. Det er dårlig nytt for universitetets ledelse som har anlagt søksmål mot Trump-administrasjonen for blant annet frysing av økonomisk støtte.

"Min fem cents: Verken mellomvalget om halvannet år, eller presidentvalget i 2028 vil bety slutten på Trumps presidentskap. Sagt på norsk: MAGA og Trump vil ikke godta et valg som ikke går deres vei. Det toget er gått", skriver historiker for Civita, Bård Larsen. Mine fem cents er at problemstillingen først og fremst er overdrevent dystopisk, men sekundært at den hviler på et premiss uten rot i virkeligheten; at det finnes oppslutning om Demokratene. På siste NBC News meningsmåling har kun 27 prosent  av registrerte velgere et positivt syn på partiet. 

Det er et unisont krav om opprustning av Europa, og at det skal brukes mye, mye mer penger på forsvar og sikkerhet. Da må vi ikke falle i fellen med blind militær opprustning. Det er mye annet som må rustes opp. Når det pekes på at Russland nå produserer mer forsvarsmateriell enn Europa, kan ikke Europa bruke krigen i Ukraina for å kjøpe oss tid. Vi er blitt tvunget til å tenke nytt, og da kan vi ta lærdom av de feil stormakter har gjort.

Mens europeisk vilje til å støtte Ukraina er sterk og et samlet Storting vedtar en historisk stor økonomisk støttepakke til Ukraina, skal USA og Ukraina møtes i Saudi-Arabia. Møtet markerer en gjenopptakelse av samarbeidet mellom landene etter noen svært turbulente uker. Europeisk støtte til Ukraina er et viktig og riktig signal om forsvar av demokratiet, og på samme tid bør Europa være like støttende om Ukraina velger å legge våpnene ned som vi er støttende dersom Ukraina vil kjempe videre. 

Donald Trump setter Ukrainas militærhjelp på pause. Pauseknappen vil være på inntil Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj innfrir tre krav fra Trump, melder amerikanske medier.

Det ble ramaskrik da Donald Trump kort etter inntredelsen 20. januar erklærte en fryseperiode på 90 dager av USAID (US Agency for International Development) for en evaluering av hva pengene faktisk blir brukt til. USAID har et budsjett på over 50 milliarder dollar (over 550 milliarder kroner), så det er liten tvil om at de lå an til et kritisk blikk idet Trump-administrasjonen har som mål å kutte i offentlige utgifter. Det er også høyst nødvendig, da USA har en enorm - og økende - statsgjeld. Dessuten er USA verdens største bidragsyter i absolutte tall. Men så ble det merkelig stille.

EU, eller rettere sagt, Vest-Europa, har ingen andre enn seg selv å skylde på når forholdet til USA holder på å gå opp i liminga. Europas linje har vært å drive politikk med skylapper på, der vi har vært i den naive troen på at uansett hva som skjer, vil USA og Nato sikre oss. Selv ikke Russlands invasjon i Ukraina klarte å få fjernet skylappene, vi fortsatte mer eller mindre som vi alltid har gjort. Nå blir vi filleristet av Trump-administrasjonen. Men heller enn å ta en selvevaluering av egen ført politikk, eller mangel på sådan, så stabler Vest-Europa på beina et hat mot en felles fiende. Og like så galt: Det pakkes pent inn i budskapet om at vi må "stå sammen".

Europa, Norge inkludert, har i årevis har hatt en tendens til å prioritere ideologi over pragmatisme. For å gjenvinne troverdighet må vestlige ledere balansere innenlandske krav med global strategi, styrke militær og økonomisk uavhengighet, og fremfor alt gjenopplive en felles visjon som kan samle både eliter og folk. Uten dette risikerer de å bli redusert til tilskuere i en verden der makten glir østover – en skjebne som ville markere slutten på den vestlige æraen som vi kjenner den.

– Ukraina må sitte ved bordet. Det er de som er angrepet, har utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gjentatt om USAs samtaler med Russland. Selv samlet utenriksministeren  «Kontaktgruppa for Gaza», oppretta av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), i Oslo to måneder etter Hamas' terrorangrep mot Israel for å legge planer for tostatsløsning - uten at Israel var representert. Regjeringens katastrofale utenrikspolitikk har gjort Norge irrelevante, der det beste vi kan håpe på er at Jens Stoltenberg kan redde stumpene av tiltroen fra våre allierte. 

Budskapet til Trump-administrasjonen må fremføres høyt, tydelig og med én stemme, og det er at fred i Ukraina ikke skal forhandles direkte mellom Trump og Putin uten at Ukraina og Europa er med, lyder det fra europeiske ledere og eksperter. Men der "alle" før var enige i at krigen kun kan få sin slutt ved forhandlingsbordet, synes Europa nå - ikke minst etter helgas sikkerhetskonferanse - å bli mer enige om at krigen mot Russland må vinnes. Frykten for samtalene Trump har hatt med Putin er åpenbart at det skal bli en «urettferdig fred» og at Putin kan oppleve seg som en seiersherre – og dermed også angripe andre i land i Europa.

Israels sikkerhetsråd har enstemmig stilt seg bak Donald Trumps krav om at Hamas må frigi alle gisler innen klokken 12 kommende lørdag, det vil si klokken 11 norsk tid. Tech-guru Hillel Fuld oppsummerer: - Sist gang jeg følte at verden var så eksplosiv var to dager før 7. oktober og jeg skrev da: "Hvis du ikke tror noe stort er i ferd med å skje, så følger du ikke med." - Jeg sier det samme nå, konkluderer han. 

Russiske og iranske tjenestemenn sier at den "omfattende strategiske partnerskapsavtalen" dekker alle områder - fra handel og militært samarbeid til vitenskap, utdanning og kultur. Den 20-årige traktaten vekker bekymring for iranske kjernefysiske ambisjoner. "I motsetning til Biden-administrasjonen, bør Trump-administrasjonen engasjere Teheran i direkte forhandlinger", skriver ekspert innen kjernefysisk spredning og etterretningsstudier, og advarer om at tidsvinduet er lite. 

Da president Donald Trump sammenlignet Brussel i Belgia med et "shit hole" i 2016, vakte uttalelsen oppsikt, spesielt i Europa. Uttalelsen ble møtt med en blanding av forakt, uvitenhet og virkelighetsfornektelse. I dag kan man si at balkaniseringen av Brussel har tiltatt i styrke. Det er krise både økonomisk og i forhold til kriminalitet grunnet en mer eller mindre ukontrollert innvandring fra det utvidede Midtøsten.

Påtatt avslappet og med en pedagogisk stil som om de forklarer sin samfunnsrolle for barn eller mennesker med litt tungt for det, inntok en reporter og en utenriksredaktør fellesområdene i NRK-bygget. Nå skulle seerne få vite hvordan NRK forholder seg til å dekke Trump.

Som en del av våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas skal Israel frigi et stort antall fengslede palestinske terrorister. Hvem er dette, hva slags straff soner de og hva har de gjort?

Under innsettingstalen lovte president Donald Trump "den fullstendige gjenopprettingen av Amerika og revolusjonen av sunn fornuft". Han holdt en tale som vekker håp og fremtidstro i amerikanerne som har valgt ham med stort flertall. Gudstro og velsignelser sto sentralt, og som forventet konkluderer det norske kommentariatet med at Satan selv er innsatt som leder av den frie verden.

Ikke bare vil Trump kjøpe Grønland, EU-kommisjonen forsøker iherdig å overby Kina for å få tilgang til kritiske råstoffer. "Grønland er ikke til salgs, men Grønland er åpen for business" sa Erik Jensen, finans- og skatteminister i den grønlandske regjering før jul, og tørstet etter risikovillig utenlandsk kapital. Nå gir sjefredaktør og tidligere administrerende direktør for det innflytelsesrike økonomiske magasinet Forbes oppskriften på hvordan USA kan sikre seg Grønland.