Som vi har omtalt tidligere har amerikanske universiteter i flere tiår har hatt en dramatisk politisk venstredreining, som har endt opp i wokekultur/identitetspolitikk, bevegelsen Black Lives Matter, DEI-programmer (programmer for mangfold, likeverd og inkludering) og til tider voldsom aktivisme, som ikke minst har eskalert med pro-palestinske demonstrasjoner og aksjoner.
Når Trump-administrasjonen iverksetter tiltak for å utrydde den politiske aktivismen, som også innebærer at ansettelser og studentopptak skal baseres på faglige kvalifikasjoner, ikke på identitet, samt å forhindre studenter som støtter terrorisme og antisemittisme, kommer fordømmelsen og benektelsen.
Regjeringen mener blant annet at Harvard University ikke gjør nok for å bekjempe antisemittisme, og har dermed fryst økonomiske tildelinger på rundt 2,2 milliarder dollar. Vi snakker altså ikke om småpenger.
Harvards ledelse nektet å etterkomme en rekke krav og leverte 21. april inn et søksmål mot den amerikanske regjeringen for å føre det de kaller «en grunnlovsstridig kampanje mot universitetet».
Rektor (som kanskje har tittelen «president») Alan Garber anklager myndighetene for å forsøke å utøve «enestående og upassende kontroll» over universitetet, og hevdet at regjeringens handlinger vil være «alvorlige og langvarige».
Men en ny rapport fra et utvalg ved universitetet bekrefter at ved Harvard er antisemittisme infiltrert i kurs, ved ansettelsen av visse fakultetsmedlemmer, ved verdenssynet til visse akademiske programmer og det sosiale livet til eliteuniversitetet, melder Berlingske via New York Times.
Bekrefter problemene
Berlingskes USA-korrespondent, Jacob Heinel Jensen, sier denne rapporten er svært farlig for Harvard, og at «den utvilsomt vil bli brukt av Trump i krigen mot universitetet». Å kalle en kamp mot antisemittisme ved et eliteuniversitet for Trumps krig mot universitetet, må kunne defineres som en noe spesiell tolkning.
Rapporten beskriver også at det har vært antisemittiske hendelser ved Harvard før Hamas’ angrep 7. oktober 2023, men at hendelsene har økt i styrke siden starten av krigen mellom Israel og terrororganisasjonen Hamas.
– Problemet er at Trump nå har svart på hvitt at universitetet har store problemer med antisemittisme. Det vil bli vanskeligere for Harvard å insistere på at de har gjort nok for å bekjempe det, sier Jacob Heinel.
Nok en interessant vurdering fra utenrikskorrespondenten, da bevis for antisemittisme betraktes som et problem. For i den 311-siders lange rapporten gis det flere eksempler på antisemittiske hendelser som har funnet sted på Harvard. Blant annet fortelles det om en student som ba om å få slippe å samarbeide med en israelsk student.
Forespørselen ble innvilget med begrunnelsen at «en student som støttet saken til en undertrykt gruppe, etter deres mening ikke burde tvinges til å jobbe med en student som ble identifisert som medlem av en ‘undertrykkende gruppe’». Det er et vanvittig argument, som om terrorangrepet 7. oktober ikke har noen ofre.
Rektor Garber beklager i et brev problemene som rapporten avdekker. Han opplyser at Hamas’ angrep på Israel i 2023 og den påfølgende krigen har brakt spenninger til overflaten. Samtidig lover han å ta tak i problemene ved universitetet.
Men hvordan man skal ta tak i problemene sies det ingenting om. Skal man filleriste politiske holdninger og verdier ut av folk? Det er kanskje mer trolig at det eskalerer med ytterligere politiske (forkledd som religiøse) konfrontasjoner og verdikonflikter. Ikke minst fordi man har åpnet opp for denne form for aktivisme, da forkledd som en slags akademisk frihet og ytringsfrihet.
Maktdemonstrasjon?
Regjeringen har anklaget flere amerikanske universiteter for å tillate antisemittisk propaganda, der Harvard er det første som prøver å ta opp kampen – men da mot Trump. Før denne rapporten ble lagt på bordet var rektor Garber svært så høy og mørk:
– Ingen regjering – uavhengig av hvilket parti som har makten – bør diktere hva private universiteter kan undervise i, hvem de kan ta opp som studenter og ansatte, og hvilke studie- og forskningsområder de kan forfølge, slo Garber fast.
Men det Garber elegant overser, utover problemene som er avdekket, er at disse private universitetene også er mottakere av skattebetalernes penger.
Utenrikskorrespondent Heinel viser imidlertid igjen sin politiske slagside, som kanskje er i tråd med den danske avisen Berlingskes nye eier: Amedia. For ifølge Heinel sier folk han har snakket med på Harvard, om det er studenter eller ansatte fremkommer ikke, at Trump bare bruker den økende antisemittismen som «en unnskyldning for å skape problemer for skolen og fjerne føderal finansiering».
«Trump ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om antisemittisme», hevdes det.
– I stedet antas det å være en maktdemonstrasjon fra Trump-administrasjonen. Men uansett hva som er sant, vet vi nå at skolen har problemer med antisemittisme. Og Trump vil utvilsomt bruke det, sier USA-korrespondenten og fortsetter:
– Problemet for Harvard er at det har blitt veldig venstreorientert. Det finnes så å si ingen lærere som er konservative, og det er også et problem for skolen i forhold til Trump.
Mistenksomheten mot Trump, og hans egentlige motivasjon, er altså langt viktigere for noen enn å bekjempe antisemittismen som rapporten faktisk avdekker. Utvilsomt er det en «svært farlig rapport» – både Harvard og andre amerikanske universiteter. Og som kjent har vi samme type problemer i Norge, men vår Ap-regjering spiller på lag med propalestinere. Derfor rømmer våre jøder.
(Illustrasjonsbilde fra en demonstrasjon i London på YouTube)