#sharia i Europa

Denne artikkelen handler om hvordan sikre anti-integrering, skape en stat i staten, fremme segregering og innføre «trojanske hester». Du kan eksempelvis invitere en predikant som Said Rageah til å undervise ungdom. Det hele er tvers gjennom rystende. For det skjer her og nå – uten å få verken medier eller politikeres…

Et av de største kultursjokkene jeg opplevde på mine første reiser til Pakistan tidlig på 90-tallet var et kvinnesyn av en annen verden, bokstavelig talt. Det vi nå i all avskyelighet opplever i Köln, Stockholm og Helsinki, fortalte fattige pakistanske kvinner meg om den gang. Hvordan de, som ikke hadde…

«Islam er en faktor som det er behov for å ta med i betraktning, og som må regnes med i fremtiden. Hvis denne realiteten blir fornektet, vil det uunngåelig føre til radikal motstand og sammenstøt».  Ordene tilhører «euroislamisten» Tariq Ramadan, og de peker unektelig mot voldelige opptøyer om politikerne skulle…

Det var stor stas i København og Folketinget da Trykkefrihedsselskabets markerte at det nå er ti år siden Jyllands-Posten publiserte de verdenshistoriske tegningene av Muhammed. At flere titalls våpenbærende politibetjenter måtte beskytte arrangementet, er dog den triste sannheten om disse årene som har gått. Frihet er tapt, og den kommer antakelig…

Europa er et svakt kontinent. Det har verden med egne øyne kunnet konstatere den siste tiden. Grensene til kontinentet og de enkelte nasjonalstatene våre er ikke bare porøse. De fremstår som ubrukelige. Her er det bare om å gjøre å vandre inn og ta seg videre til man ankommer landet…

De europeiske nasjonalstatene kan sette opp så mange piggtrådgjerde langs grensene som de vil. Det kommer ikke til å stanse migrasjonen eller flyktningstrømmen. Det må langt sterkere lut til, sier danske Røde Kors, og ber politikerne om å realitetsorientere seg rundt en krise de for lengst burde skjønt tvang seg frem. Krisen i et verdiaspekt, tror jeg heller ikke politikerne fatter. Audun Lysbakken er en av disse politikerne. Han ser for seg formidabel tilgang på arbeidskraft (sic), i et Norge med stigende arbeidsledighet.

Salman Rushdie er sterkt bekymret for fremtiden. Han sier at ”vi lever i den mørkeste perioden jeg noensinne har kjent”. Rushdie slår fast at ”det som akkurat nå skjer med Den islamske staten er av kolossal betydning for verdens fremtid”. Selv var han hovedpersonen i dramaet som seilte opp mellom Vesten og ekstremismen i islam. Han var ”fuglen i vinduskarmen” i 1989 som få skjønte varslet om flokken som ville fylle himmelen. Først når flokken angriper husker vi den første fuglen i vinduskarmen, sier Rushdie. Rushdie har ingen tro på at politikere og intellektuelle i dag ville stått opp for ham i et nytt fatwadrama.

Fredag 26.juni ble en dyster merkedag i terrorens navn. Den bekreftet hva vi alle har forstått, men hva politikerne våre ikke vil si høyt. Voldsfanatikerne som kjemper for en verden underlagt Muhammeds styre i Medina fra år 622, ligger et par hestehoder foran den frie verden. De har støttespillere nær sagt over hele kloden, og deres kvinner og menn kan slå til når som helst og hvor som helst. Den hellige måneden, ramadan, er særlig egnet til å spre frykt og underkastelse, i henhold til de hellige krigerne. Hva har vi å stille opp med?

Soeren Kern oppsummerer april måned i islams tegn i Europa. Da handler det om Den islamske staten, IS-krigere fra Europa, tvangsekteskap, ulovlig innvandring, moskeer, økt overvåkning, avverging av terrorangrep, med mye mer.

KrF åpner dørene til landsmøte denne helgen. Der skal det nok vedtas det samme som Venstre, SV og Aps landsmøter gjorde: Norge skal hente 10 000 syrere. Dette skjer i en tid der ytringsfriheten er i revers, ytringsfriheten som er alle andre friheters mor. Hvordan kan politikerne i en slik situasjon aktivt importere mennesker som man kan forvente ikke støtter det frie ordet? Forstår ikke politikerne alvoret, tross massakren i Paris og massakren i København?

Krisen i Nord-Afrika og Middelhavet fordrer rasjonalitet fra vår side. Langt de fleste av oss har menneskelighet og humanisme som ideal. Hva gjør vi når disse idealene kolliderer med neste trinn: at jo flere mennesker som plukkes opp i Middelhavet og bringes til Europa, dess verre blir den allerede dårlige integreringen av store grupper her, gettoene vil vokse, og radikaliseringen får mer næring? Resultatet blir altså mindre humanisme. Vi trenger mer enn noensinne etter andre verdenskrig politikere som følger i fotsporene til realpolitikkens far, Machiavelli. Tar FrP denne lærdommen på landsmøtet i dag, og snur ryggen til ”humanistene” i Ap som vil hente 10 000 syrere?

Med den ene hånden arbeider Regjeringen mot radikalisering. Med den andre hånden tillates verdimessig kulturell imperialisme fra kanskje verdens verste despotier. Som HRS har avslørt, er det nemlig ingen grenser for hvor mye hvem som helst kan pøse inn av dollar til ekstreme bevegelser i Norge. Skal justisminister Anders Anundsen la dette få fortsette? Hvis svaret er ja, tilsier all realisme at vi er på full fart inn i radikal islams tidsalder – også i Norge.

Soeren Kern hos Gatestone Institute har saumfart islams mange ulike utslag i europeiske samfunnsliv i årets første måned.

Å våkne i dag morges til nyheten om at også synagogen i København er rammet av dødelig terror, ga sjokkbølger gjennom sjel og kropp. Først et dødelig angrep på ytringsfriheten, deretter et dødelig angrep på et menneske ene og alene fordi han var jøde. Det er ingen grunn til å prøve å skjule at Europas nye skjebnetid nok er langt alvorligere enn de fleste har tatt innover seg. Nettopp erkjennelsen av at hele vår kulturelle grunnerve, og dermed vår sivilisasjon, står på spill, betyr at Human Rights Service kommer til å intensivere arbeidet for å overlevere et godt samfunn til våre etterkommere. Det haster, for det kan gå galt igjen, som Inger Hagerup skrev i kjølvannet av andre verdenskrig.

Europa strakte ikke ut hånden til de muslimene som trosset radikale elementer i sine egne nærmiljø. Utdannelsessystemet har sviktet: den oppvoksende generasjonen fikk ikke de nødvendige dosene med historisk forståelsen av hva som skapte det frie Europa. Istedenfor å eksportere opplysning og frihet til den islamske verden, undergravet vi heller det samme på hjemmebane. Hvis vi ikke makter å stå opp for verdiene våre, vil heller ingen andre gjøre det.

For 27 år siden publiserte Salman Rushdi boken som skrev seg inn i den vestlige sivilisasjonens sjel, Sataniske vers. For verden ble aldri den samme etter at fatwaen mot det frie ordet ble deklarert året etter fra Teherans yppersteprester. Rushdie har overlevd, så langt. 10 noble medarbeidere i Europas fremste og modigste magasin, Charlie Hebdo, falt for kulene til de som mener de er Allahs fortropper. Vil Europa klare å stå opp for kontinentets sjel, et Europa med en befolkning som i økende grad består av folk som er blottet for denne sjelen?

«Ikke alle muslimer er terrorister, men mange velger en stilltiende aksept av terror,» sier den tidligere islamisten Ahmed Akkari, som var en hovedarkitekt bak den internasjonale Muhammedkrisen i 2006. Akkari mener at vårt samfunn vil oppleve en tiltakende polarisering. Han legger til dette: «Det er ingen tvil om at muslimer er en kilde til uro, fordi de bærer på dogmer som de må underkaste seg, stort sett uten kritikk.»

2.november var det 10 år siden Theo van Gogh ble skutt, og deretter fikk strupen skåret over, syklende på vei til jobb i hjembyen Amsterdam. 10-årsdagen for dette historiske drapet ble markert i København av Trykkefrihedsselskabet, som hentet inn drapstruede stemmer fra ulike europeiske land. Nå foreligger flere av talene på nettet.

Den nederlandske etterretningstjenesten, AIVD, slår alarm i ny rapport: den hjemmeavlede jihadistbevegelsen har med ett eksplodert. Ikke bare har den vokst i omfang, den er også langt mer åpen og provokativ enn før, både på nettet og i gatene. Bevegelsen utgjør en enestående trussel mot det den demokratiske ordenen, sier AIVD. Det er ingen grunn til å tro at dette er et isolert fenomen i Nederland. Tvert om.

Om han hadde kunnet våkne opp fra de døde i dag, 2.november 2014, nøyaktig ti år etter at han ble skutt på åpen gate i Amsterdam og også fikk strupen skåret over, hva ville Theo van Gogh sagt og gjort? Theo van Gogh hadde våknet opp til et kontinent som svært fort har gått i verdimessig nedoverbakke, voldelig oppoverbakke, og som har underkastet seg islam. For islam betyr fred – sier Europas statsledere – mens enhver ærlig sjel ser at vi er i en mer og mer krigsliknende tilstand på innsiden av våre egne grenser grunnet islam. Vi vet at det bare er tiden det handler om før vi ser ny strupeskjæring – i islamstifteren Muhammeds ånd.