#Russland

– På en måte er det litt paradoksalt. Men fattigdommen vår reddet oss, sier en god venn av meg i Polen. Han er mer og mer rystet over forholdene han ser i Vest-Europa knyttet til innvandringen. Mens voldelige horder kan rase i gatene her, er det fred og idyll i eksempelvis Polens hovedstad Warszawa. Øst og vest i Europa har blitt til to diametrale kontinent, Europa er rett og slett delt i to på grunn av innvandringen fra særlig det utvidede Midtøsten og dermed voldelig klankultur og islam som følger med på lasset. Fremtiden er i øst, synes mer og mer som en helt korrekt observasjon.

Budskapet fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen er krystallklart: "Hvis Europa vil unngå krig, må Europa gjøre seg klar til krig". Og vi visste det allerede: Europa må sørge for sin egen sikkerhet. Og det må skje raskt. Nylig la EU-kommisjonen frem sin plan, «ReArm Europa/Readiness 2030», for hvordan europeere kan forberede seg på en eventuell krig. Navnet på planen forteller sitt: Innen fire år må Europa være i stand til å levere en troverdig avskrekkelse for å forhindre krig. Men hva teller egentlig som investeringer i forsvar?

En sen kveld med en full utenriksminister fikk den danske politikeren Bertel Haarder til å innse at det meste av verden ikke liker Vesten. Hendelsen fant sted i hovedstaden i Mosambik, Maputo, under det danske EU-formannskapet i 2002 der Haarder som som europaminister skulle lede et møte mellom EU-landene og de afrikanske landene sør for Sahara, SADC. Fra barn og fulle folk får man høre sannheten, konkluderer Haarder.

Mens europeisk vilje til å støtte Ukraina er sterk og et samlet Storting vedtar en historisk stor økonomisk støttepakke til Ukraina, skal USA og Ukraina møtes i Saudi-Arabia. Møtet markerer en gjenopptakelse av samarbeidet mellom landene etter noen svært turbulente uker. Europeisk støtte til Ukraina er et viktig og riktig signal om forsvar av demokratiet, og på samme tid bør Europa være like støttende om Ukraina velger å legge våpnene ned som vi er støttende dersom Ukraina vil kjempe videre. 

Historisk sett sitter Europa på stor voldskapital. I kjølvannet av Trumps utspill om at Zelensky er en diktator og at Ukraina startet krigen, og nå, USAs FN-resolusjon som utelater både det russiske angrepet og krav til at russiske styrker må trekke seg ut av ukrainske territorier, vokser den europeiske kritikken til nye høyder. Men ett problem blir stående: Europa skiller seg ut med lavest globalt nivå av unge som er villige til selv å gå i krig. Europeere vil sende penger, ikke soldater, og fordømmer Trumps linje. Det er på alle måter et regnestykke som ikke går opp.

EU, eller rettere sagt, Vest-Europa, har ingen andre enn seg selv å skylde på når forholdet til USA holder på å gå opp i liminga. Europas linje har vært å drive politikk med skylapper på, der vi har vært i den naive troen på at uansett hva som skjer, vil USA og Nato sikre oss. Selv ikke Russlands invasjon i Ukraina klarte å få fjernet skylappene, vi fortsatte mer eller mindre som vi alltid har gjort. Nå blir vi filleristet av Trump-administrasjonen. Men heller enn å ta en selvevaluering av egen ført politikk, eller mangel på sådan, så stabler Vest-Europa på beina et hat mot en felles fiende. Og like så galt: Det pakkes pent inn i budskapet om at vi må "stå sammen".

Europa, Norge inkludert, har i årevis har hatt en tendens til å prioritere ideologi over pragmatisme. For å gjenvinne troverdighet må vestlige ledere balansere innenlandske krav med global strategi, styrke militær og økonomisk uavhengighet, og fremfor alt gjenopplive en felles visjon som kan samle både eliter og folk. Uten dette risikerer de å bli redusert til tilskuere i en verden der makten glir østover – en skjebne som ville markere slutten på den vestlige æraen som vi kjenner den.

LANGLESNING: I alt bråket som oppstår rundt president Trump, forsvinner en viktig dimensjon fra enhver debatt. For trusler mot fred og sikkerhet er aldri isolerte, men ofte sammenvevde, noe som krever en koordinert og flerdimensjonal tilnærming til sikkerhet og beredskap. Ikke minst blir fraværet av ulike tilnærminger og ulike analyser tydelig når Trumps politikk diskuteres i Norge.

NATOs generalsekretær Mark Rutte, er lynende klar: Han vil at vi skal sette velferdstilbud til side og heller prioritere forsvaret høyere. – Hvis vi ikke gjør det, så må du enten begynne å ta språktimer i russisk eller flytte til New Zealand, advarte Rutte i Europaparlamentet denne uken. - Det er ikke krig, men det er heller ikke fred, er budskapet.

De fleste er bevisst at nordmenn kan kunsten "å kose seg", men vi er også mestere i kunsten å bagatellisere. Derfor var det med en viss spenning jeg så frem til både Kongens og statsministerens nyttårstale. Ville de gripe fatt i de største utfordringene vi står overfor i 2025 eller ville det bli de samme uforpliktende frasene - som mest av alt ikke må ødelegge for idyllen? Vi bør kanskje minnes om at vi allerede står i en hybridkrig?

Flylastene med kontanter ble sendt fra Syria til den russiske hovedstaden Moskva i perioden 2018-2019 av Bashar al-Assads sentralbank og tilsvarer 250 millioner dollar. Pengene skal angivelig ha vært betaling for militær støtte. Men mye av pengene ble brukt til å kjøpe luksuseiendommer i Moskva. 

NATOs nye generalsekretær Mark Rutte talte torsdag kveld til forskningsstiftelsen Carnegie Europe. Han sa at det er på tide at europeere bytter ut fredsmentalitet med krigsmentalitet. - Russland, Kina, men også Nord-Korea og Iran, jobber hardt for å prøve å svekke Nord-Amerika og Europa. Vi er ikke i krig. Men vi er absolutt ikke i fred heller, sa Rutte. 

En analyse fra Politico kommer med et dystert budskap: Det hjelper ikke om Kamala Harris eller Donald Trump blir ny president i USA, Europa har tapt uansett. Og det handler ikke om en fiendtlig innstilling til Europa, men rett og slett at Europa er blitt likegyldig for USA. Eller kanskje til og med mer som et hår i suppen, som dertil koster mer enn det smaker. Forskjellen på Harris og Trump er kanskje at "bruddet" med Europa vil skje gradvis med Harris som president, og mer brutalt med Trump.

Ikke før hadde emir Tamim bin Hamad Al-Thani av Qatar - som ble tatt imot med stor hjertelighet av statsminister Støre - forlatt Norge, før Støre satte kursen mot Kina. På samme måte som Qatar beskrives som våre venner som vi ønsker mer samarbeid med, er også Kina det. Ifølge Støre er Kina våre venner som vi kan snakke om det vi er uenige om - og vi har visstnok et respektfullt forhold. 

I et internasjonalt samarbeidsprosjekt kan svenske Expressen avsløre hvordan det russiske Røde Kors er en del av Kremls planer og ideologiske krigføring mot sitt eget folk. Men det gjelder ikke bare Røde Kors, for Putins administrasjon har "bygd sitt eget økosystem" av såkalte uavhengige ideelle organisasjoner med mål om å sikre Putin mest mulig makt ved å hjernevaske folket.

"Å følge situasjonen tett" er en av denne regjeringens hovedstrategier, men spørsmålet er om de vil være like tafatte som den Høyre-ledede regjeringen var i 2015, da godt over 5.000 asylsøkere kom syklende over grensa fra Russland. Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) hevder at det kan bli aktuelt å stenge Storskog-grensa på kort varsel, men det gjenstår å se. Finland har nå stengt fire av sine grenseoverganger til Russland. 

Da Putins Russland i 2015 sendte tusenvis av migranter til Norge over Storskoggrensa i Finnmark, gjorde den daværende Høyre-ledede regjeringen alt den kunne for å villede om hva som egentlig skjedde. At det var et høyt storpolitisk spill, der Norge mest av alt fryktet å vekke den russiske bjørnen, levner det liten tvil om. Nå har Putin begynt å plage Finland, og det kan vel vanskelig kalles annet enn en hybridkrig med migranter som våpen.

Svaret er ja. Og det foregår allerede en skygge- eller hybridkrig mellom Russland og NATO - der Norge står svært sentralt, om vi skal tro ekspertene. Fremtidens scenario er svart, i ordets rette forstand.

Terrorangrepene mot Israel handler ikke om okkupasjon og bosettere, eller om å "frigjøre Palestina". Det handler om et voldsomt hat mot Israel, hat mot jødene, et hat som de finner legitimitet for i islam. Derfor gyver de muslimske terroristene løs på uskyldige sivile, barn, unge, gamle, voldtar kvinner, fornedrer hvem som helst, død eller levende. Det er et hat som Hamas gjør hva som helst for å holde i livet - for de vil blokkere enhver tilnærming til normalisering av Israel.

Den danske utenriksministeren Lars Løkke Rasmussen har vært en tur i Afrika, og det skal åpenbart bli flere turer. I en tid der Europa taper terreng, vinner Afrika innflytelse. Danmark trenger "flere venner", sier Løkke, og vil bygge nye "partnerskap basert på likeverd". Samtidig håper han at dansk, og andre vestlige lands, tettere bånd til afrikanske land vil redusere Kinas, og Russlands, innflytelse på det afrikanske kontinentet.

Et lekket amerikansk etterretningsdokument har avslørt hemmelige våpenforhandlinger mellom Egypt og Russland, der Egypts president Abel Fattah El-Sisi planla å forsyne Kreml med titusenvis av raketter. I dokumentet instruerer El-Sisi om å holde forsendelsen og massevåpenproduksjonen hemmelig «for å unngå problemer med Vesten». Washington Post som har hatt tilgang til dokumentet beskriver en situasjon som mildt sagt er ydmykende for USA og vestlige allierte, der Egypt mottar milliardbeløp i såkalt "sikkerhetsstøtte", samtidig som de motarbeider alliansen de er en del av. 

Finland er i gang med å bygge et gigantisk piggtrådgjerde på grensen til Russland. Gjerdet er anslått å koste nær 4 milliarder kroner. Også Litauen og Polen er i gang med det samme grunnet at Putin flyr inn folk fra Midtøsten og Afrika for å sende dem videre mot Europa. Frykten handler om nye hybridangrep fra russisk side, slik vi så det på Storskog under migrasjonskrisen i 2015.

Med en mer og mer utilregnelig diktator som ønsker å gjenopprette Sovjetunionen, og med en islamistisk despot som hindrer Sverige og Finland å bli medlem av NATO, er vår sikkerhetssituasjon verre enn på lange tider. Er det noen vei ut av uføret?

I 2015 kom 5.500 migranter syklende over fra Russland til Norge over Storskoggrensa i Finnmark. Nå, altså seks år etter, kan NRK fortelle at dette etter all sannsynlighet var en villet handling fra russiske myndigheter. Den "avsløringen" kom HRS med i 2016, men da ble det benektet fra alle hold. Realitetene har trange kår i Norge, selv om vi tror at vi har tilnærmet verdens beste presse.