#NATO

Det er ikke lenge siden USA endret navnet på Forsvarsdepartementet til Krigsdepartementet, og da krigsminister Pete Hegseth kalte inn nesten 800 generaler og admiraler fra hele verden til Marine Corps Base Quantico i Virginia denne uken, kunngjorde han 10 nye direktiver som river opp det han kaller "woke"-avsporinger fra Biden-æraen med roten. Dette er ikke bare en administrativ justering, det er en nødvendig og etterlengtet reform som styrker USAs militære beredskap i en verden preget av trusler fra Kina, Russland og hybride konflikter. Mens det norske kommentariatet rynker på nesen, finnes nok av dem som lengter etter det samme i Norge.

Norge har en lang historie med utfordringer i forsvarslogistikken, der politiske prioriteringer ofte har stått i veien for operativ beredskap. Et globalt press på produksjon av artillerigranater og reservedeler, kombinert med USAs prioriteringer mot Asia, setter Norge i en sårbar posisjon.

- En drone er én feil, flere droner er én test. Omtrent slik lyder konklusjonen til Jim Townsend, en tidligere høytstående amerikansk tjenestemann i Pentagon etter nattens krenkelse av Polens luftrom med fiendtlige droner. Hendelsen fikk Polen og Nato til å sende jagerfly på vingene. Krenkelsene skal ha skjedd i forbindelse med russiske angrep på Ukraina nær grensen til Polen, men de færreste synes å tro at det hele beror på noen misforståelse eller feil. Hva svarer Nato nå?

Forslaget til ny nasjonal forsvarsstrategi for USA har lekket ut fra Pentagon, men lekkasjene avslører egentlig ikke annet enn at Trump virkelig vil stå for America First denne perioden, snarere enn konfrontasjon med globale trusler som Kina og Russland. Tilbaketrekning fra Europa vil være et faktum dersom planen iverksettes, og NATO-allierte forventer nå at opptil 80.000 amerikanske soldater vil reise hjem de kommende årene. "Isolasjonistisk og autoritært" hevdes det, mens kritikerne selv har valgt å alliere seg med Midtøsten og Afrika. Europa har valgt islam uten å si det tydelig til egen befolkning, og USA ønsker ikke å gjøre det samme.

NATOs klandestine styrker, ofte referert til som "stay-behind"-nettverk, ble etablert i kjølvannet av andre verdenskrig som en del av en defensiv strategi mot en potensiell sovjetisk invasjon av Vest-Europa. Det er et fascinerende kapittel i den kalde krigens skyggeside, som blander strategisk forsvar med kontroversielle allianser og anklager om terrorisme. ROC, også kjent som Norsk okkupasjonsberedskap, ble etablert i 1947 som en del av en bredere vestlig strategi for å forberede motstand mot en potensiell sovjetisk invasjon.

Om man skal tro mainstream media kan det knapt overvurderes hvor viktig dagens møte i Washington D.C. mellom Trump, Ukrainas president og europeiske ledere er. Og da ikke bare for Ukraina, men for Nato, Europa, ja, hele den såkalte frie verden. Hvorfor et bredt sammensatt lederskap fra Europa setter kursen mot USA sammen med Zelenskyj finnes det flere forklaringer på, langt fremme er troen på å skulle forhindre samme katastrofale møte som skjedde 28. februar, da Zelenskyj og Trump havnet i krangel foran åpent kamera. Men nå - nå har visstnok europeiske ledere - lært seg å tøyle Trump. Med andre ord er selvhøytideligheten like stor som alltid, sammen med fraværet av selvkritikk. 

For noen dager siden hadde jeg ikke hørt om partiet Fred og Rettferdighet (FoR), men det har deres geniale markedsføringstrategi sørget for at nå de fleste vet. Og etter gårsdagen Debatten på NRK vet vi også hva partiet står for. NRK får mye kritikk for å nærmest delta i markedsføring av FoR, noe jeg er helt uenig i. Det var en viktig debatt, men der FoR i forkant visste hvilke knapper de skulle trykke på. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om noens propaganda er verre enn andres?

En ny måling viser en dyp krise mellom Danmark og USA. Danskene har mistet tilliten til USA som en alliansepartner og sikkerhetsgarantist. "Et fullstendig vilt tall", sier en forsker. Det går også nedover med troen på at NATO vil kunne forsvare landet i svært høy grad i tilfelle krig, mens den styrker seg for det samme overfor EU og særlig Norden. 

Møtet i det ovale kontor mellom USAs president Donald Trump, hans stab og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj var intenst ubehagelig å bevitne. I kjølvannet av Trumps veivals over Zelenskyj er det beste man kan spå likevel dette: Det ender heldigvis med fred.

EU, eller rettere sagt, Vest-Europa, har ingen andre enn seg selv å skylde på når forholdet til USA holder på å gå opp i liminga. Europas linje har vært å drive politikk med skylapper på, der vi har vært i den naive troen på at uansett hva som skjer, vil USA og Nato sikre oss. Selv ikke Russlands invasjon i Ukraina klarte å få fjernet skylappene, vi fortsatte mer eller mindre som vi alltid har gjort. Nå blir vi filleristet av Trump-administrasjonen. Men heller enn å ta en selvevaluering av egen ført politikk, eller mangel på sådan, så stabler Vest-Europa på beina et hat mot en felles fiende. Og like så galt: Det pakkes pent inn i budskapet om at vi må "stå sammen".

Europa, Norge inkludert, har i årevis har hatt en tendens til å prioritere ideologi over pragmatisme. For å gjenvinne troverdighet må vestlige ledere balansere innenlandske krav med global strategi, styrke militær og økonomisk uavhengighet, og fremfor alt gjenopplive en felles visjon som kan samle både eliter og folk. Uten dette risikerer de å bli redusert til tilskuere i en verden der makten glir østover – en skjebne som ville markere slutten på den vestlige æraen som vi kjenner den.

– Ukraina må sitte ved bordet. Det er de som er angrepet, har utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gjentatt om USAs samtaler med Russland. Selv samlet utenriksministeren  «Kontaktgruppa for Gaza», oppretta av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), i Oslo to måneder etter Hamas' terrorangrep mot Israel for å legge planer for tostatsløsning - uten at Israel var representert. Regjeringens katastrofale utenrikspolitikk har gjort Norge irrelevante, der det beste vi kan håpe på er at Jens Stoltenberg kan redde stumpene av tiltroen fra våre allierte. 

"De gode tider har sløret våre sanser", hevder den danske statsministeren Mette Frederiksen (S). Hun er bare én av mange statsledere som ser mørkt både på nåtiden og fremtiden i Europa. Men hvorfor hun - i det som skal være den søte førjulstid - går ut med et slikt dystert budskap i det som virker som koordinerte intervjuer, fremstår mer uklart. Hva er det hun vil advare oss mot?

NATOs nye generalsekretær Mark Rutte talte torsdag kveld til forskningsstiftelsen Carnegie Europe. Han sa at det er på tide at europeere bytter ut fredsmentalitet med krigsmentalitet. - Russland, Kina, men også Nord-Korea og Iran, jobber hardt for å prøve å svekke Nord-Amerika og Europa. Vi er ikke i krig. Men vi er absolutt ikke i fred heller, sa Rutte. 

"Statsminister Jonas Gahr Støre utarbeider en ny sikkerhetsstrategi for å møte ulike trusler mot Norge, inkludert spionasje og cyberangrep" meldte Aftenposten lørdag. Støre sier at ansvaret for å bistå ham i sikkerhetspolitikken i dag er i hans politiske stab og i embetsverket på SMK. - Dette er faktisk skummelt, fastslår veteran fra etterretningstjenesten.

"En knusende rapport om globale trusler og amerikansk svakhet blir møtt med likegyldighet" skriver Wall Street Journal. Rapporten er utarbeidet av Kommisjon for nasjonal forsvarsstrategi, og dommen er klar: Det er stor sannsynlighet for at tredje verdenskrig er nært forestående, og USA er ikke forberedt godt nok til å kunne vinne en krig. Rapporten peker videre på at moderne politikk lider under mangel på politisk håndverk og gjennomtenkt og ansvarlig lovgivning og tilsyn. 

Tidligere generalsekretær i Nato og tidligere dansk statsminister, Anders Fogh Rasmussen, har en klar anbefaling til venstresiden i amerikansk politikk. I Politico ber han Demokratene "ta til vettet" i innvandringspolitikken og få kontroll over den illegale innvandringen inn til landet. - Mitt råd er å imøtekomme republikanske synspunkter på grensespørsmålet og lage en pakke med fire elementer: støtte til Ukraina, støtte til Israel, støtte til Taiwan og avklare grensespørsmålet, sa Rasmussen. 

Svaret er ja. Og det foregår allerede en skygge- eller hybridkrig mellom Russland og NATO - der Norge står svært sentralt, om vi skal tro ekspertene. Fremtidens scenario er svart, i ordets rette forstand.

I går brant en kristen iraker en koran utenfor stormoskeen i Stockholm. Nå raser Tyrkias politiske ledelse mot Sverige, og det kun dager før toppmøtet i Nato der Sveriges Nato-søknad er temaet. Tyrkia er nøkkelen for Sveriges mulige Nato-medlemskap.

Politiet i Stockholm har mottatt søknad om en islamkritisk demonstrasjon som inkluderer brenning av en kopi av koranen. Spørsmålet er om politiet denne gangen blir nødt til å innvilge søknaden for ikke å bryte grunnloven.

Kurdistans arbeiderparti – Partîya Karkerên Kurdîstan (PKK) er ansett som en terrororganisasjon av en rekke stater og organisasjoner, deriblant, USA, NATO og EU med alle sine medlemsland. Erdogan har krevd av Sverige at landet må gi opp beskyttelse av PKK, og nå kan det se ut til at han får det som han vil, for svensk Høyesterett har godkjent den første PKK-utleveringen til Tyrkia. 

Det som skjedde i Tyrkia da NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg fordømte koranbrenning som "skammelig" er et veiskille for Vesten. Stoltenberg opptrådte som talsmann for alle vestlige land ved hans fordømmelse. Han lot voldsmennene få siste ord i saken. Han ga dem vetorett. De vant, vi tapte. Å selge ut ytringsfriheten på denne måten, burde få det til å gå kaldt nedover ryggen på oss alle. Hva blir det neste vi skal gi avkall for i fryktens navn?

Med en mer og mer utilregnelig diktator som ønsker å gjenopprette Sovjetunionen, og med en islamistisk despot som hindrer Sverige og Finland å bli medlem av NATO, er vår sikkerhetssituasjon verre enn på lange tider. Er det noen vei ut av uføret?

Sian ville demonstrere foran den tyrkiske ambassaden i morgen ved å brenne en koran. Men politiet nekter å gi tillatelse til demonstrasjonen. Politiet peker på sikkerhet for hvorfor de avlyser demonstrasjonen. Men hva har endret seg? Sian har brent en rekke koraner siste årene. Hav er det som tilsier at politiet nå ikke vil klare å opprettholde sikkerheten til demonstrantene? Se det spør ikke VG politiet om.