#Marine le Pen

Marine Le Pen har nå offisielt åpnet valgkampen, og det med særdeles kraftfulle uttalelser: "Spørsmålet er enkelt og grusomt: Vil våre barn leve i et fritt, selvstendig, demokratisk land?" Le Pens spørsmål er selvsagt myntet på totalitær islam, som hun tar et radikalt oppgjør med.  "De som kommer til Frankrike skal akseptere Frankrike, ikke prøve å forvandle det til et bilde av hjemlandet. Hvis de ønsker å bo hjemme, burde de ha forblitt hjemme.» Det bygger seg opp til realpolitiske konfrontasjoner hos "Europas syke mann".

Borgermesteren i Paris vil etablere en «humanitær leir» sentralt i hovedstaden. Dette for at tusener av illegale innvandrere som vil videre til Storbritannia kan «leve med verdighet». Borgermesteren anser tiltaket som en «humanitær plikt». Samtidig er det klart at i årets fem første måneder ankom dobbelt så mange asylsøkere og migranter Europa som i 2015. Dette betyr at vi kan forvente et kontinent med voksende antall leire.

Frankrike, opplysningstidens vugge, er nå landet der kritiske bemerkninger om islam systematisk bannlyses av media og der negative ytringer om islam fører til bøter og sensur. Frankrike er blitt landet der den antirasistiske bevegelsens eneste kamp er kampen mot den påstått rasistiske ”islamofobien”. Begrep som ”islamisme” eller ”radikal islam” er erstattet med ”radikalisering” og ”ekstremisme”. Du risikerer bøter på titusener kroner om du eksempelvis sier at "islam er noe dritt".

Å være ung, er ofte synonymt med å være radikal. På venstrefløyen. I opprør mot det bestående. Slik var det i alle fall i min ungdomstid. Utviklingen i Frankrike vitner om en ny tid, en protest mot 68-generasjonens rasering av det nasjonale særpreget til en republikk som Frankrike, samme generasjon som innførte det multikulturelle samfunnet som har ført til en etnisk oppløsning. De unge søker tilbake til røttene, til nasjonal identitet. Og majoriteten av dem stemmer nå på Nasjonal Front.