#Marine le Pen

I en samstemt form for halleluja skriver norske kommentatorer om den enorme "lettelsen" over at Emmanuel Macron gikk seirende ut av duellen med Marine Le Pen i det franske presidentvalget. Macron selv synes å ha et mer realistisk bilde. Visst seiret han, men han er smertelig klar over at to tredeler av folket ikke egentlig vil ha ham. 

President Emmanuel Macron kom med en kraftig advarsel denne uken: Hvis Marine Le Pen vinmer valget og innfører forbud mot hijab i det offentlige rommet, kan dette være gnisten som utløser en lenge varslet borgerkrig. Man må spørre seg: Lider Macron av kortidshukommelse i forhold til hvilke drakoniske tiltak mot hijab han selv har fortalt han vil innføre? Og hva med at hele 60 prosent av den franske befolkningen vil fjerne hijaben fra den franske republikkens offentlige rom? Er de "like ekstreme" som angivelig Le Pen er, i Macrons optikk?

Retorikken tilspisser seg i den franske valgkampen, der det avgjørende valget står mellom den sittende presidenten Emmanuel Macron og høyrepopulisten Marine Le Pen. Mens Macron nå sier at "ytre høyre viser sitt sanne ansikt" er utfordringen begge kandidatene står overfor avhengig av langt mer enn å demonisere motstanderen.

Frankrikes president Emmanuel Macron gikk vinnende ut av første runde i det franske presidentvalget, men seieren er fremdeles ikke innkassert. Marine Le Pen har manøvrert krigen i Ukraina svært godt ved raskt å fordømme Putin, og i kulissene blir det avgjørende hvilket valg ytre venstre-velgerne tar valgdagen. Det er ikke gitt at de putter valgsedler med Macrons navn i stemmeurnene. 

Den franske presidenten Emmanuel Macron overså han. Den høyreorienterte partilederen Marine Le Pen kjenner på nervøsiteten. Hvem er egentlig denne merkelige ikke-kandidaten Éric Zemmour som fosser frem på meningsmålinger?

Frankrike må velge mellom optimisme eller pessimisme. Men uansett hva de velger, handler valget om islam når franskmenn går til stemmeurnene om et år. 

Marine Le Pen, leder av National Front i Frankrike, er for tiden i Libanon. I dag skulle hun møte stormuftien, men da det gikk opp for henne at hun måtte ikle seg hijab avlyste hun møtet. Nå begynner mektige kvinner å røre på seg.

Marine Le Pen har nå offisielt åpnet valgkampen, og det med særdeles kraftfulle uttalelser: "Spørsmålet er enkelt og grusomt: Vil våre barn leve i et fritt, selvstendig, demokratisk land?" Le Pens spørsmål er selvsagt myntet på totalitær islam, som hun tar et radikalt oppgjør med.  "De som kommer til Frankrike skal akseptere Frankrike, ikke prøve å forvandle det til et bilde av hjemlandet. Hvis de ønsker å bo hjemme, burde de ha forblitt hjemme.» Det bygger seg opp til realpolitiske konfrontasjoner hos "Europas syke mann".

Borgermesteren i Paris vil etablere en «humanitær leir» sentralt i hovedstaden. Dette for at tusener av illegale innvandrere som vil videre til Storbritannia kan «leve med verdighet». Borgermesteren anser tiltaket som en «humanitær plikt». Samtidig er det klart at i årets fem første måneder ankom dobbelt så mange asylsøkere og migranter Europa som i 2015. Dette betyr at vi kan forvente et kontinent med voksende antall leire.

Frankrike, opplysningstidens vugge, er nå landet der kritiske bemerkninger om islam systematisk bannlyses av media og der negative ytringer om islam fører til bøter og sensur. Frankrike er blitt landet der den antirasistiske bevegelsens eneste kamp er kampen mot den påstått rasistiske ”islamofobien”. Begrep som ”islamisme” eller ”radikal islam” er erstattet med ”radikalisering” og ”ekstremisme”. Du risikerer bøter på titusener kroner om du eksempelvis sier at "islam er noe dritt".

Å være ung, er ofte synonymt med å være radikal. På venstrefløyen. I opprør mot det bestående. Slik var det i alle fall i min ungdomstid. Utviklingen i Frankrike vitner om en ny tid, en protest mot 68-generasjonens rasering av det nasjonale særpreget til en republikk som Frankrike, samme generasjon som innførte det multikulturelle samfunnet som har ført til en etnisk oppløsning. De unge søker tilbake til røttene, til nasjonal identitet. Og majoriteten av dem stemmer nå på Nasjonal Front.