#Jonas Gahr Støre

Norge har gjort det igjen. I all stillhet, uten debatt og uten offentlig redegjørelse, har Norge bidratt til å nominere det iranske terrorregimet til FNs program- og koordineringskomité. Komiteen møtes allerede neste måned for å forme FNs politikk på kvinners rettigheter, menneskerettigheter, nedrustning og terrorismeforebygging. Frp-leder Sylvi Listhaug reagerer med vantro, men Arbeiderpartiet forsvarer nominasjonen.

Historien vil ikke være nådig mot Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og hele den norske venstresiden. De har stått skulder ved skulder med ondskapen i Iran helt til det siste – og dermed blir hyllet av terrorregimets egen ambassadør Alireza Jahangiri for deres kritikk av angrepet på dette terrorregimet.

Da er kranglingen igjen et faktum. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) går i strupen på FrP fordi FrP satt i regjering da det ble gitt økonomisk støtte til en kinesisk tenketank. Men det Støre "glemmer" å fortelle er at deres egen eks-finansminister, Kristin Halvorsen, er representert som nestleder i den samme kinesisk "tenketanken".

«Vi vil ta grep for å forsvare våre interesser og interessene til våre allierte i regionen, potensielt ved å muliggjøre nødvendige og proporsjonale defensive tiltak for å ødelegge Irans evne til å skyte opp missiler og droner ved kilden», heter det i en felles uttalelse fra Europas tre største økonomier, og det ble lagt til at de tre landene er blitt enige om å samarbeide med USA og allierte i regionen. Statsministere Jonas Gahr Støre (Ap) "frykter ikke" for at Norge skal bli involvert militært i krigen. Vi skal nok heller være storleverandør av diplomatiske initiativer - som ingen nå vil ha. 

Det kan virke som om Stortingets Kontrollkomité legger opp til en svært grundig ekstern granskning i etterkant av skandalene som er fremkommet i Epstein-filene. – Den eksterne granskningen kommer til å få politi- og domstollignende virkemidler, sier Kontrollkomiteens leder Per-Willy Amundsen (FrP). Det er nok en rekke personer som står for fall - og i dag forsvant Børge Brende (H) fra WEF.

Onsdag 11. februar dukket palestinernes president Mahmoud Abbas opp hos statsminister Jonas Gahr Støre. Hva i all verden gjør en gjennomkorrupt diktator her? En som gir terroristers familier livslange overføring der størrelsen avhenger av hvor mange ofre terroristen greide å ta livet av? Og som kunngjør offentlig at terror utgjør en autentisk del av vår nasjonale identitet?

I dag har pipen fått en annen lyd. For nå er det blitt kjent at utenriksminister Espen Barth Eide sønn ble UD-praktikant ved ambassaden i Paris rett før jul. - Jeg har gjort en feil, sier Barth Eide. - Alvorlig, mener Støre, og sier at det er viktig at Barth Eide beklager, "og vil rydde opp". Samtidig påpeker Støre at han fortsatt har tillit til Barth Eide. Det betyr oversatt til norsk at det ikke får noen konsekvenser for Barth Eide som utenriksminister. 

Mens korrupsjonen blomster i den ikke-eksisterende staten Palestina, som Ap-regjeringen har bestemt på Norges vegne er en selvstendig stat, så fortsetter Ap å sluse inn penger i den omfattende korrupsjon som eksisterer i Den palestinske selvstyremyndigheten (PA). Nå kommer president Abbas til Oslo.

Henger statsminister Gahr Støre og utenriksminister Barth Eide i en tynn tråd? Norge står antakelig overfor den største politiske skandalen i nyere tid. Arbeiderpartiet fremstår mer og mer som selve arkitekten bak de avsløringene som avdekkes i det norske diplomatiet. De ikke bare vingler, jamfør at de ikke ville ha ekstern granskning, for nå å hevde at det har de ønsket "hele tiden", men de forsøker å glatte over alvoret og synes vel vant med å slippe unna. De vrir seg unna kritiske spørsmål, og tror åpenbart at å gjenvinne tilliten til det politiske systemet er fort gjort. Det kan ta årevis å rydde oppi skandalen - og mange kan gå med i dragsuget.

Det er nesten ikke mulig å henge med på Epstein-gate lengre. Skjelettene ramler ut av skapet i et forrykende tempo. Og - endelig - begynner flere å ta bladet fra munnen, som for eksempel Terje Osmundsen, næringslivsleder og tidligere politiker for Høyre. Samtidig er det blitt flertall på Stortinget for å sette ned et uavhengig granskningsutvalg, et utvalg som Arbeiderpartiet ikke ønsker. Det er ikke det minste rart at Ap motsetter seg det, for det er lite som tilsier at det ikke finnes flere skjeletter. Begrunnelsen til Ap er også syltynn: At dette handler om personer, ikke om systemer. Skjønner Ap hva systemer er? Hva kontrollrutiner er?

I dag skal statsminister Støre legge frem en ny politikk på asylfeltet fordi det har "kollapset", som VGs redaktør Hanne Skartveit slår fast. Asylsøkere skal sendes til tredjeland, og det skal bli vanskeligere å få familiegjenforening. Mens i naboavisa Dagbladet, gråter man over de nye strengere taktene på innvandringsfeltet. Dagbladet mener i ramme alvor at det bare er å gi kommunene mer penger til integrering (sic), så vil alt gå så bra til slutt. Faktum er at ingen av dem har troverdighet. Alle har havarert for lengst, og folket lar seg ikke lure lenger.

Det mosaiske trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim bryter all forbindelse til Antirasistisk Senter. Det er en klok avgjørelse. Krystallnatten er kuppet av ekstreme organisasjoner som åpent samarbeider med terrorgrupper som dreper jøder. 

I Norge fosser FrP frem, i Danmark gjør Dansk Folkeparti det samme. Jimmie Åkesson er Sveriges fremste politiske realist og belønnes stort for det på meningsmålingene. Utskjelte og fascisme-erklærte Åkesson troner på borgerlig svensk side. Hvorfor skjer dette? Det handler om innvandringens negative konsekvenser som folk opplever i hverdagen og som de gamle partiene nekter å ta på alvor. De nekter altså å beskytte sitt eget folk, det samme gjelder deres iver etter mer og mer globalisme, mer EU, og med konvensjoner som en religiøse rettesnor. Men på grasrota vil folk flest ha mer trygghet og sterke, beskyttende nasjonalstater.

Han heter Odd Isungset og har lang fartstid som gravejournalist. Ingen i Norge kan eksempelvis attentatet mot William Nygaard bedre enn han. Isungset er en ytringsfrihetens forkjemper av høyeste rang. Nå har han leverte et historisk dokument i bokform om Muhammed-karikaturene fra 2005, et dokument som vil stå for all ettertid. Tilbake står derimot norsk presse og Jonas Gahr Støre kliss nakne. AP-regjeringen sviktet durabelig vår sivilisasjons livsnerve, ytringsfriheten. Kan det samme skje igjen?

Satellittbilder avslører at Iran har gjennomført en uoffisiell rakettest, noe som viser til fulle at regimet fortsatt satser på missilprogrammet. Samtidig møtte Irans president Norges statsminister Jonas Gahr Støre på sidelinjen av FNs 80. generalforsamling i New York onsdag, der han advarte mot vestlige forsøk på å gjeninnføre FN-sanksjoner via snapback-mekanismen. 

Atomavtalen er død, og Iran har for lengst krysset alle røde linjer. Med over 400 kilo høyanriket uran står verden foran en uunngåelig realitet: snap-back. Prestestyret i Teheran er ikke lenger bare et regionalt problem, men en global trussel som kun kan møtes med press – og støtte til det iranske folk.

De rødgrønne klarte å beholde makta, men fordelingene mellom de fem partiene gir ikke håp om en fredelig fremtid. For Norges finanser ser det heller mørkt ut, der fremtiden på mer enn en måte flytter ut av Norge. På den borgerlig siden kan FrP juble over å ha vunnet slaget, men det hjelper lite all den tid man tapte krigen. Og nå starter den nye krigen; om hvem som skal finansiere den stadig økende velferdsstaten, mens vi dreper private initiativ med enda høyere skatter - og samtidig skal sette en stopper for oljeeventyret til fordel for det grønne skiftet.

Valgseier til Arbeiderpartiet er ingen overraskelse - ei heller stor oppslutning om Rødt. Arbeider partiet og Jonas Gahr Støre får fire nye år i statsministerstolen, mens Høyre og Erna Solberg, valgets store tapere, kollapset og falt historisk lavt til under 15 prosent. Skal jeg være ekstra slem, vil jeg ikke bare kalle det en rød seier med kommunistiske ekko, men også påpeke at det så ut som om Erna personlig hadde bestemt seg for å unngå en blåblå seier for enhver pris.

Moskeer skal oppfordre muslimer til å avgi stemme på fredagsbønnen 5. september - og de organiserer samtidig at man går samlet for å forhåndsstemme. Hvem de oppfordrer - eller er behjelpelige - til å stemme på trenger vi neppe lure på, ikke minst fordi det påpekes at det er "naturlig å engasjere seg mot muslimhat i lys av det islamofobiske drapet på Tamima". De følger altså statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sin taktikk. 

Den 30. juli var det en politisk valgduell mellom Aps Jonas Gahr Støre og FrPs Sylvi Listhaug, arrangert av partiene selv. Her skulle de forklare de enorme forskjellene mellom partiene - om høstens viktige vei- eller verdivalg, men uenighetene virket mer enn konstruert. Etter de sedvanlige Ap-beskyldningene om "mer til de rike", landet Støre på standpunktet om at FrP vil rasere fellesskolen - og det vil være oppskriften på en oppsplitting av landet. Nedturen for norsk skole skal ifølge Støre ha skutt fart etter 2015. At Støre med denne analysen gir en adekvat forklaring på hvordan den ikke-bærekraftige innvandringen ødelegger et land, synes ikke å falle han inn. 

I dag dundret den "sjokkerende" nyheten inn: Norges Bank setter ned styringsrenten. De eneste som ikke var det minste sjokkert, var antakelig Ap-regjeringen. Rentekuttet kommer rett etter at revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble lagt frem, og det vi kan si om det er at det ikke er "revidert". For det er ikke måte på hva man har funnet "plass til", for å sikre at SV og Sp skulle stemme for. Mange gjennomskuer nok det ekle politiske spillet, og det ser ut til at den tidligere ansvarlige politikeren Jens Stoltenberg (Ap) har lært mange politisk triks i sin tid i utlandet. Men det er du og jeg som må plukke opp regningen.

En ny sveitsisk lov som forbyr Hamas og relaterte organisasjoner trådte i kraft denne måneden. Ikke bare skal loven hindre den palestinske terrorgruppen i å bruke Sveits som et trygt tilfluktssted ved å muliggjøre innreiseforbud og utvisninger, men loven tar også sikte på å forhindre terrorfinansiering. I lys av den norske regjeringens lefling med de samme terroristene Sveits nå forbyr, framstår Norge som en moralsk skamplett i Europa. 

Leni Stenseth, nå ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, tidligere visegeneralkommissær for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) 2020–2023, var en av de få navngitte i søksmålet fra overlevende og pårørende etter Hamas' terrorangrep 7. oktober 2023. Stenseth, som dro på personlig besøk til Hamas-leder og "hjernen bak terrorangrepet", Yahya Sinwar, var medansvarlig i å «forsyne Hamas med amerikanske dollar i kontanter som de trengte for å betale smuglere for våpen, eksplosiver og annet terrormateriell.» Regjeringen stiller seg på Stenseths side, og fortsetter nå åpent å støtte Hamas i Den internasjonale domstolen (ICJ).

Regjeringen kunngjorde 24. april at de formaliserer diplomatiske forbindelser med Palestina. Den nyutnevnte palestinske ambassadøren til Norge, Marie Sedin, overrakte sine akkrediteringsbrev til Kong Harald under en seremoni på slottet. Ambassadør Sedin var PLO-leder Yassir Arafats protokollfører fra 1997 til Arafat døde i 2004. Ambassadeåpningen, mens israelske gisler fremdeles sitter i tunneler på Gaza, formaliserer Norges rolle i Midtøsten fra å være en meklende part til å være aktive motstandere av Israel.