I en tale i Kamerun torsdag sa pave Leo at «verden herjes av en håndfull tyranner», og det var denne uttalelsen Støre ble utfordret til å forholde seg til i morgenens nyhetssending i NRK. Blant spørsmål om hvilket pålegg han foretrekker og hva han har lært av å «hjerteklemme» sin kone, skulle Støre altså besvare hvorvidt han er enig eller uenig i pavens uttalelser.
– Hvis dette er et ja- eller nei-spørsmål, så må jeg si at jeg er ganske nært på ja. Jeg syns det er veldig bra at paven har stått fram og satt foten ned mot det som er blitt en automatisk løsning, ved å ta militære våpen i bruk for å løse alvorlige konflikter, svarte Støre.
Svaret er på alle måter interessant, og Støre var imponerende tydelig. Man skal bite merke i spesifiseringen i svaret. Det er ikke alle våpen som kritiseres som virkemidler i alvorlige konflikter. Det er spesifikt de militære våpnene statsministeren synes er en dårlig løsning.
Mange slags tyranner
Svaret føyer seg inn i en utenrikspolitisk linje Arbeiderpartiet har gjort til sitt varemerke, ikke minst etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Hvilke våpen og hvilke krigshandlinger ulike terrorgrupper benytter blir konsekvent underkommunisert.
Da Stortinget for ganske nøyaktig et år siden delte ut en støtteerklæring til Rajavi-sekten som på norsk kaller seg Folkets Mujahedin, påpekte vi at der du finner terror, der finner du norsk politisk engasjement.. Den norske fascinasjonen for væpnede motstandsgrupper har utviklet seg mye siden Black Panthers Bobby Seale kom til Oslo i 1969 med Mao-pin i lua, for Norge er engasjert over alt der «militære våpen» ikke brukes, men der alt fra macheter og automatvåpen til grotesk seksuell vold og bomber brukes av opprørsmilitser, der er Norge på plass med midler. Det er Hamas, Fatah, Folkefronten for palestinsk frigjøring, Taliban, Boko Haram og Houthiene.
Men det er altså å slå ned på terroren disse gruppene bedriver som er «tyrannisk».
En ting er å ha så generaliserende uttalelser om krig når man er et religiøst overhode, et helt annet forhold er å innta dette ståstedet som statsleder.
Vi kan gjengi et avsnitt fra saken Norges påfallende fascinasjon for væpnede opprørsgrupper – og rene terrorister:
Islamistiske terrorgrupper – og norske aktører
Det er ikke «bare» Hamas det snakkes med. I 2024 meldte NRK at Norge har hatt hemmelige samtaler med houthiene i flere år. «I det stille har norske diplomater og politikere møtt representanter for houthiene i Jemen, som nå står på USAs terrorliste», ble det forklart.
For ikke å nevne Hizbollah. «Tross terrorstempel i USA og i noen europeiske land har det norske utenriksdepartementet og andre norske institusjoner støttet Hizbollah i snart 25 år», kunne man både lese og se hos statskanalen i 2009.
Det var Hizbollahs gerilja som presset soldatene fra USA ut av Beirut og fikk slutt på den israelske okkupasjonen av Sør-Libanon i 2000.
Grupper knyttet til Hizbollah sto også bak kidnappingene av flere titalls utlendinger i Libanon. Utlendingene ble holdt fanget i flere år, og flere av dem ble henrettet.
Milits med hjelpetiltak
I Libanon er Hizbollah en av de mektigste politiske bevegelsene, takket være sitt sosiale støtteapparat og sin kamp mot Israels okkupasjon. Bevegelsen har etablert et omfattende nettverk av sosiale tiltak og økonomiske prosjekter for å hjelpe sivilbefolkningen i Libanon.
(…) Hizbollahs sosiale side bygde seg opp mest med hjelp fra Iran, men også ved hjelp av blant annet norske bistandsmidler. Hizbollah, «Guds parti», oppstod som en milits på 1980 tallet som en reaksjon på den israelske invasjonen i Libanon.
Og det fortsetter. Finner man en islamistisk terrorgruppe, så finner man også norske aktører.
Terroropplæring
Da vi i desember 2023 skrev om utenriksminister Espen Barth Eides julegave på 70 millioner kroner til Afghanistan – altså en tilleggsbevilgning der den totale norske Taliban-støtten var på 875 millioner kroner det året, tok vi med et kapittel av Terje Tvedts Det internasjonale gjennombruddet. Fra «ettpartistat» til flerkulturell stat, Der beskrives med all mulig tydelighet hvordan Norge bidro til å finansiere terroropplæring.
Den samme intense støtten til islamister har gjort seg utslagsgivende i eksempelvis Libya og Sudan – eller nå nylig ved å kaste penger på Boko Haram som slakter ned kristne for fote i Nigeria, som vi belyste for kort tid siden i saken Cecilie Hellestveit: – Islamsk ekstremisme er blitt «vår egen Frankenstein». Vi har latt dette skje.
Djevelen ligger som alltid i detaljene. Så kan man enkelt registrere at det ikke stilles et eneste spørsmål til statsministeren om Norges varige støtte til rene terrorgrupper når NRK har silt ut innsendte «spørsmål om hva som helst» i NRK Nyhetsmorgen.