#integrering

Regjeringen, anført av utenriksminister Espen Barth Eide og arbeids- og integreringsminister Tonje Brenna, har tatt turen til Ukraina for å forberede returen av de mange ukrainske flyktningene som er i Norge, samt for å vurdere hvordan Norge kan bidra til at de kommer tilbake til "et fortsatt velfungerende velferdssamfunn". Det er åpenbart viktig for Støre-regjeringen å vise en slags handlekraft, men vinglingen og uforstanden i politikken er dessverre like åpenbar.

I fjor vår gikk Frederik Vad (S) på Folketingets talerstol og erklærte at Danmark står overfor en «tredje erkjennelse» i innvandringsdebatten. Hans budskap er at vi må innse at det finnes innvandrere som bruker sin posisjon som offentlig ansatt til å undergrave det danske samfunnet innenfra. Det gikk ikke upåaktet hen, og han ble – også av sine egne partikolleger – beskyldt for å mistenkeliggjøre og generalisere "velutdannede folk". Vads påstander ble gjenstand for en undersøkelse, og nå foreligger den etterlengtede rapporten.

Lærer Maya Hvass Christensen har opplevd hvordan ikke-vestlige elever ødela en skole med voldelig og truende oppførsel. Etter mange års arbeid i dansk skole ga hun opp skolen hun arbeidet ved. Det som sto i koranen betydde mer for elevene enn det læreren sa. Hun beskriver et "voldelig" og "brutalt" miljø der knyttnever og flasker kunne fly gjennom luften på en brøkdel av et sekund hvis noen for eksempel hadde krenket "æren" til en annens søster. De samme beskrivelsene kjenner vi fra skoler i norske storbyer. Islam og "halalpoliti" tar over klasserom.

Eller "når er en norsk nok"? Debatten om innvandrere og deres etterkommere har vi hatt i et par tiår, og den er garantert ikke slutt. Ulike representanter for ulike innvandrergrupper over tid har ment at det er rasistisk å ikke bli oppfattet som "ekte nordmann" når man er født i Norge, noe blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB) har tatt innover seg og endret sine kategorier, samt besluttet å behandle etterkommere av 2. generasjon som del av majoritetsbefolkningen. Dette har vist seg å undergrave vesentlig informasjon, som ikke minst beslutningstakerne går glipp av.

På årets første dag kunne NRK varte opp med en artikkel som viser med all tydelighet at innsatsen til integrering kan skrotes. Formålet med NRKs artikkel er å presentere oss for nok en ideell stiftelse som søker mer statlige finansiering for at personer med innvandringsbakgrunn skal lykkes i Norge. Denne stiftelsen jobber med er "fleksibel identitet", som henviser til stiftelsen navn Flexid, som ledes av norsksomaliske Warsame Abdullahi Ali. Han mener vi ikke kan "late som alle er norske", men vi kan ikke gjøre det slik som Sylvi Listhaug eller Abid Raja gjør det. For de med innvandrerbakgrunn må bli tryggere på "sin egen identitet" - eller skal vi si "unorske" identitet?

Etter at Bashar al-Assad er styrtet i Syria kan Europa stå overfor en ny migrantstrøm fra landet. Denne gangen er det nok få som tør ta ordet integreringssuksess i sin munn, da tallene tale over tid har vært at syrere klarer seg dårlig i Europa. De er knapt nok utdannet, de har lav sysselsetting og er høyt oppe på kriminalitetstatistikken. Så når politikere nå tar til ordet for at syrere må reise hjem igjen, er det bare å slå fast at det er så virkelighetsfjernt som mulig. Vi har nemlig delt ut statsborgerskap til syrere som godteri og bismaken kan bli mer enn bitter. Det viser også de nye tallene fra Danmark.

Danmark har hatt det lenge og Sverige har begynt å utarbeide sin, men i Norge er det fortsatt kontroversielt å ivareta vår egen kulturarv. FrP foreslo en kulturkanon i 2006, mens Høyre foreslo det samme i 2017. Nå relanserer Høyres programkomité ideen - og motstanden er straks på plass.

Etter 21 år har Høyre våknet - og det med et brak. Partiet vil nå straffe og utvise foreldre som dumper barn på koranskoler i utlandet. Argumentet er at foreldrene selv har flyktet fra hjemlandet og likevel dumper barna sine der. Med dette ligger det an til at Høyre delvis kopierer utspill fra Ap om å straffe foreldre med dagbøter for samme forhold. Begge partiene kan forvente støtte fra FrP, og dermed er det et solid flertall på Stortinget for endelig å ta barnas parti.

Sannheten seiret til slutt. Fra nå av kan alle bortforklaringer knyttet til den menneskefiendtlige æreskulturen arresteres umiddelbart. To Kripos-ansatte parkerer all kultursensitivitet og politisert forskning og journalistikk. Æreskulturens episenter som rammer titusener i Norge har sitt utspring i en notorisk kontroll av jenter og kvinners seksualitet. I kjernen av denne kulturens opprettholdelse er hentingen av nye ektefeller fra opprinnelseslandene. Hentingen har knust mulighetene for en reell integreringen. Ekteskapene har sementert kvinneundertrykkelse, vold og systematiske voldtekter. Hva sier "integreringspolitikerne" på Stortinget nå? Skal de endelig våkne og ta solide grep for å stanse bruk av unge norske borgeres liv i en kynisk handel om visum til Norge?

Socialistisk Folkeparti i Danmark ligner ikke mye på sitt norske søsterparti, SV. Mens SV ikke kan få nok av innvandring og bare vil pøse på med mer penger i integreringens - eller utjevningens - navn, er SF langt mer realitetsorientert. De har skjønt at integreringen ikke bare handler om innvandrere som er å finne på arbeidsmarkedet, for det er bare "å skrape i overflaten". Hva med de kulturelle og sosiale aspektene? spør SFs Halime Oguz.

Norge har store integreringsutfordringer landet over. Dette er et ubestridelig faktum. Like fullt står Høyres Jan Tore Sanner i Debatten og hamrer løs på FrP - som om det var FrP som var den store stygge ulven bak integreringsproblemene. Sanner utmerker seg år ut og år inn ved å benekte realiteter ethvert oppegående menneske for lengst har skjønt. Sanner er gårsdagens mann, og dermed er han Ernas og Høyres store problem.

Det er noen interessante tanker Yaqub Ali, som omtaler seg selv som tidligere islamist og gjengmedlem, legger for dagen om det å være muslim i Danmark. Han forteller om en hverdag preget av diskriminering og rasisme, ikke fra dansker, men fra andre muslimer.

NRK har løftet frem en fornorskings-debatt ved å vise til at innvandrerbarn i barnevernets omsorg kan bli "fornorsket". Men hvem er barna "for norske" for? Og sier ikke det noe om at vi bare kan skrote ethvert integreringstiltak?

De svenske sosialdemokratene (S) har endret Sverige for alltid. Innvandringen har knust fellesskap og trygghet i det tidligere så velfungerende, harmoniske landet. Nå mener S de har funnet løsningen for å dekke over sitt eget havari innen innvandringen: Svenske barn skal rives opp fra sine trygge skolemiljø og fraktes til utrygge skoler dominert av ikke-vestlige. Samtidig skal ny boligpolitikk i kommunene sørge for at den svenske befolkningen tvinges til å blandes med dysfunksjonelle innvandrergrupper. Når får Medelsvensson nok av den totalitære venstresiden?

Aldri før har vi i Norge og Europa sett et større hav av kulturforskjeller enn etter 7. oktober. Fagfolk med lang fartstid innen integreringsfeltet mister nå troen på at integrering lar seg gjøre i store ikke-vestlige, muslimske grupper. En ekspert går ut med denne brannfakkelen, og da bør faktisk politisk ledelse ydmykt lytte.

Det ser ut til å foregå en liten revolusjon i Sverige. Nå vil Regjeringen Kristersson kreve bestått kurs om Sverige og verdier for at man skal kunne få utbetalt diverse trygder. Å leve videre som om Sverige er en "minibank", åpent døgnet rundt, kan være forbi.

FrP-nestoren Carl I Hagen er ikke i tvil: Den fundamentalistiske sekten Islam Nets planer om gigamoské i Groruddalen må stanses politisk etter at Plan- og bygningsetaten i Oslo har gitt mosképlanene grønt lys. For Hagen handler det om hensynet til integreringen av unge muslimer. Han får neppe med seg det brede lag av politikere i andre partier. De har for lengst bestemt seg for å sove i verditimen. Men Hagen og FrP skal ha ros for at de er på vakt for å beskytte det gode Norge.

Norsk politi: – Jenter forteller at de ble «valgt ut» for at fettere, brødre og onkler skulle øve seg på dem før ekteskap. Ei muslimsk jente beskrev seg selv slik overfor politiet: Hun var brødre, onkler og fetteres "knulledukke". Årsaken var at hun hadde hatt sex med en kjæreste og dermed ble definert som "hore".

Tiden er over for den svenske ekstreme innvandringspolitikken der "hele verden" kunne bosette seg i landet. Nå skal det stilles krav til språk og samfunnskunnskap for å kunne få permanent opphold. Med andre ord strammer Sverige inn slik de fleste land i Vest-Europa for lengst har gjort.

De som kjenner Malmø vet at noen av byens mest velstående nabolag ligger i og rundt Limhamn, ut til Øresund, med boligpriser i millionklassen. Denne delen av byen, det gamle fiskeværet, er et av de mest ettertraktede stedene. Og her, akkurat her, fant politikerne ut at det var en veldig god idé å bosette asylsøkere og flyktninger. Så smalt bomben. Rosengård hadde forflyttet seg til Limhamn med politikernes antakelig velmenende hånd.

Vi har mest tillid til dem, der ligner os. Det er ikke racisme eller andet ondt, det er kultur.

EU-parlamentet oppfordrer nå EU-kommisjonen om å stanse all finansiering av politisk islam. Bak vedtaket står en svensk politiker fra Sverigedemokraterna, Charlie Weimers. I vedtaket står det også eksplisitt at kampanjer som fremmer hijab skal stanses. Dermed er NRK og andre hovedstrømsmedier i Norge på kanten med EU-parlamentet.

Det nye arrogante Arbeiderpartiet reverserer Norge. Dette skjer ikke minst ved at arbeidslinja legges død og trygdene økes slik at enda flere blir utenfor arbeidsmarkedet - noe som særlig gjelder ikke-vestlige innvandrere og i særdeleshet ikke-vestlige kvinner. Dette samtidig med at norske virksomheter mangler nesten 53.000 arbeidstakere. Slik situasjonen er og utvikler seg, kan ikke våre politikere være passive. Det er på tide å innføre reell aktivitetsplikt for passive trygdemottakere, særlig fordi det virker. 

Alle overordnede tema er gjenstand for diskusjon om hvilket samfunn vi overlater til våre barn og barnebarn. Være seg klima, helsevesenet eller skolen. Men innen det temaet som virkelig endrer vårt land dramatisk, den ikke-vestlige innvandringen, særlig fra islamske stater, er det helt taust. Temaet skal ikke berøres, ikke en gang med en ildtang. Hvordan vil Norge se ut om 25 år når den yngre garde ikke-vestlige er i arbeidsfør alder? Dette er den store ikke-debatten om innvandringens pris for vår fremtid.