Separatisme. Det er det disse sekteriske kreftene ønsker seg og jobber intenst for å oppnå. Man ser det med all tydelighet i prosjektet i Calmeyers gate i Oslo nå, der det skal reises et angivelig «litteraturhus» for alle religioner, som det heter, det vil si en megamoské. Det betyr et eget univers som skal dekke alt alle sektens medlemmer trenger i hverdagen: Egne aktivitetslokaler, som lekerom for små barn, en ungdomsklubb og et treningsrom. En etasje er satt av til kurs, undervisning og utdanning, og det vil også være kontor- og møtelokaler for medlemmer og ansatte. I tillegg blir det også bespisning. Prosjektet til 30 millioner dollar ble solgt inn til politikerne som et møtested for alle religioner.
Innsalget er en gedigen bløff iscenesatt av det totalitære Brorskapet. Men det fungerer i denne hjernevaskens tid, iverksatt av de ledende islamske rekkene. Det de holder på med er å skille ut sine egne medlemmer fra det angivelig hedenske storsamfunnet. Og våre politikere sluker agnet.
Egne nettfora for «de rene»
I den politiske debatten snakker man om integrering og inkludering. Samtidig er et sterkt parallelt samfunn i stillhet i ferd med å vokse frem. Det er ingen tilfeldighet.
I muslimske og arabisktalende grupper på sosiale medier er bildet entydig. Selv når temaet er utdanning og jobber, dreier samtalene seg i stor grad om lojalitet til sine egne og lojalitet til bokstavtro islam. De ønsker å styrke den muslimske gruppen, ikke å bli en del av storsamfunnet. Det er rett og slett separatisme i stedet for integrering. På nettet finner man eksempelvis islam.no, der en ungdom forteller at han skal til Island, hvor han «garantert» vil bli servert hvalkjøtt. «Kan vi muslimer spise det?» En lærd kommer på banen, imam Sandnes, som han kaller seg. Imamen forklarer at det kun er lov å spise fisk fra havet. «Hval er ikke fisk», og altså forbudt. Imamen viser til en fatwa og flere hadither for å underbygge forbudet. Spørsmålet er dermed avklart.
En annen ungdom refererer til en hadith som forteller at muslimene var omringet av fiender og forberedte seg på krigføring. «I denne perioden ble det nedlagt forbud mot hestekjøtt. Man skal ikke slakte hester når man skal bruke dem i krigen. Denne ’HARAM’ – tilstanden var midlertidig.» Spørsmålet er om noen på forumet husker denne hadithen og slik kan bekrefte at det nå er lov å spise halalslaktet hest. Svaret kommer raskt: «Det som er halal under normale betingelser kan bli haram under andre, mens det som normalt er haram kan bli ikke bare halal, men påbudt under spesielle betingelser. Dette er et kjent prinsipp innen fiqh (islamsk rettstolkning, red.).»
Det er en mengde slike steder på nettet der muslimer skyves ut av fellesskapet.
Ikke bare skyver de sine egne ut av fellesskapet, de jobber også aktivt for at nordmenn skal skyves bort fra dem. Dette skjer ved at de konsekvent velger tjenester drevet av muslimer. Dette for å styrke ummaen.
Fundamentalisten Amanj Aziz har således kledd sin separatisme i form av «økonomisk solidaritet». Han argumenterte for at muslimer, som nå er en stor gruppe i Sverige, må bruke økonomien til å styrke det muslimske samfunnet. De oppfordres til å sjekke om noen «søsken» tilbød varene eller tjenestene de trengte, og i så fall burde de handle der. Entreprenører burde kun ansette andre muslimer og aktivt støtte moskeer og muslimske foreninger gjennom rabatter, lokaler eller målrettede jobbmuligheter. Aziz er langt fra alene om denne strategien med aktiv separatisme.
Tenk om vi gjorde det samme
Den muslimske klesdrakten er også et ledd i denne separatismen. I henhold til profeten Muhammed skal du aldri være i tvil om at det er en muslim som står foran deg eller ei, derav tildekning av kvinner, og derav posebukser og skjegg trimmet i tråd med Muhammeds sedvane for menn. Og i henhold til islams lovbøker skal muslimske kvinner kun gifte seg med muslimske menn, mens muslimske menn også kan gifte seg med jødiske og kristne kvinner, fordi barna i disse ekteskapene automatisk følger fars religion. Også i henhold til islams dogmer og lovverk.
En imam i Malmø, Salahuddin Barakat, oppfordrer muslimer til å bygge sine egne medieplattformer. Han sier at muslimer ikke kan stole på tradisjonelle mediekanaler som driver med «sensur, skjevhet og desinformasjon». Han taler for at deres egne kanaler skal forme opinionen i favør av den muslimske gruppen. Ren separatisme, altså. Ethvert sosialt tema styres etter den islamske lovboken, skriver Sofie Løwenmark hos Expressen.
Et strømhandelsselskap ble nylig startet som hovedsakelig retter seg mot det muslimske samfunnet. En del av inntektene vil subsidiere strømkostnadene til moskeer for å støtte «våre lokalsamfunn». Muslimske foreninger i Norrköping og Gøteborg har angivelig allerede signert avtaler.
På sosiale medier dukker det opp parallelle økosystemer der folk kjøper, selger, nettverker og søker råd i grupper for å støtte Ummah. Alt dette skjer separat fra det omkringliggende samfunnet.
På nettet etterspørres alt fra trafikklærere, psykologer, barnevakter og leger til elektrikere, fotografer, flyttebyråer og rengjøringsfirmaer. Det er ett felles krav: firmaene må drives av muslimer. Det arrangeres arrangementer med overskrifter som «Hvordan kan vi sakte men sikkert styrke det muslimske samfunnet finansielt og økonomisk?»
Man kan levende se for seg rabalderet i mediene dersom det var nordmenn/kristne som opererte på denne måten.
Den samme separatismen ser man innen veldedighet. Islamic Relief er styrt av Brorskapet, og de finnes nær sagt over alt der det finnes muslimer i nød. Ville Islamic Relief gi nødhjelp til ikke-muslimer på Gaza? Neppe. Man gir til sine «brødre» og «søstre». Donasjoner og nødhjelp går til muslimer.
Man ser også fremveksten av egne treningssentre tilrettelagt for muslimer. Dette for å sikre at verdiene på senteret ikke kolliderer med islams dogmer, som ikke minst kleskodeks og kjønnssegregering. På slike sentre forbys også musikk, for musikk er haram, forbudt.
Bæres inn i Norge på gullstol
Og debattene går høyt på disse nettforaene muslimer imellom. Hvem har den rette tolkningen av islams tekster?
Når en kvinne presenterer treningsklær for muslimske kvinner, møtes hun med innvendinger. Plaggene er langermede, men for trange. Flere mener at plaggene derfor ikke er islamsk og stiller spørsmål ved intensjonene hennes.
Implisitt: Er denne kvinnen vestliggjort?
Er det mulig for en muslimsk søster å jobbe i helsevesenet til tross for at hun bruker korte ermer, og i så fall hvordan? Heller ikke frisørsalonger unntas for regelrytteriet:
En spør om det er haram å jobbe som frisør hvis kundene også er svenske kvinner som ikke er muslimer. Meningene er forskjellige, men flere mener at det er tryggest å jobbe i en privat salong for muslimske kvinner.
Mens samtlige stortingspartier snakker varmt om alt det gode integreringsarbeidet de satser på – betalt av oss arbeidende borgere – jobber de ledende islamske rekkene for det motsatte. De vil ha separatisme. Det burde de fleste ha forstått for lengst. Islam bygger islam, og intet annet. Glem dialog, for den vil alltid handle om mer islam og om å styrke den muslimske «identiteten», (gi unge en trygg identitet som norske muslimer) som det typisk heter fra disse rekkene. En tryggere muslimsk identitet er veien til gode norske borgere, hevdes det gjerne.
Nei, heller ikke dette er sant. Alt handler om mer islam. Det blir aldri nok islam for disse kreftene. Endestasjonen er: Et samfunn der islam råder på alle nivå.
Hvor lite politisk ledelse forstår av hva som foregår kan eksemplifiseres med en hendelse på Facebook nylig. Der ønsket Oslos ordfører Anne Lindboe, antakelig dypt velmenende, god id-feiring (6. juni). Det hun «glemte» var at det var pinse nå nylig, og at det også var flaggdag for unionsoppløsningen i 1905. Lindboe fremstår med dette som bitt av det samme islamviruset som spres fra moskeene: Islam skal bæres inn på gullstol i Norge med særdeles god hjelp av sterke krefter i Høyre og Arbeiderpartiet. Disse kreftene ser ikke ut til å ha reflektert noe som helst rundt hva dette vil ha å si for deres barn og etterkommere.