Tallenes tale for 13 av Tysklands 16 delstater levner ingen tvil: Nye rekorder settes hvert år hva gjelder antallet som innvilges tysk statsborgerskap. I fjor var antallet fra disse 13 statene 249.901 utlendinger som fikk statsborgerskap. Ettersom tre stater (Niedersachsen, Sachsen-Anhalt og Schleswig-Holstein) ikke er medregnet er altså antallet klart høyere.
Dette er det høyeste antall statsborgerskap siden 2020 og overgikk den forrige rekorden fra 2023 da 200.095 utlendinger fikk tysk statsborgerskap. Nok en gang var det syrere og tyrkere som toppet statistikken over tildelte statsborgerskap. Det ble også registrert en merkbar økning i tildeling av statsborgerskap til russere.
Økningen i tildelte statsborgerskap er ikke minst et resultat av innvandringsreformer innført i fjor av «trafikklys-regjeringen» ledet av sosialdemokraten Olaf Scholz. Under Scholtz ble kravet til antall år bosatt i Tyskland for å kvalifisere til statsborgerskap senket fra åtte til fem år. Daglig leder i den tyske byforeningen, Helmut Dedy, forklarer utviklingen slik: «Mange som kom til oss under de store flyktningstrømmene i 2015 og 2016 sender nå inn søknader eller har allerede gjort det.»
30 prosent med innvandrerbakgrunn
Den nye kansleren, Friedrich Merz, kritiseres for ikke å ville rulle tilbake lettelsene i krav til statsborgerskap som forgjengeren Scholtz innførte.
Mens de forrige tyske regjeringer har hevdet at de trenger migranter for å fylle jobber, fant en fersk studie fra det føderale arbeidsforbundet (BA) at 33 prosent av alle langtidsledige i fjor var migranter, hvorav 317.000 av de 972.000 var utlendinger.
Igjen er det riktige tallet sannsynligvis mye høyere, ettersom studien ikke inkluderte migranter som fikk tysk statsborgerskap. Likevel representerte det en betydelig økning, med rundt 187.000 langtidsledige som var utenlandske i 2018.
Andelen personer med innvandrerbakgrunn i Tyskland ligger nå på rundt 30 prosent, eller over 25 millioner personer. Tredje- og fjerdegenerasjon er ikke medregnet i de nevnte tallene, de regnes som i Norge som innfødte, altså nordmenn/tyskere.
Migrasjonsspørsmålet har blitt et av de viktigste politiske temaene, ifølge tyskere, spesielt i kjølvannet av flere høyprofilerte terrorangrep det siste året som migranter skal ha stått bak (Mannheim, Solingen, Magdeburg, Aschaffenburg og München).
Tyskland avskaffer seg selv
Det var i 2010 at den tidligere politikeren for de tyske sosialdemokratene (finansminister i Berlin) og medlem av nasjonalbankens styre, Thilo Sarrazin, slapp bokbomben Deutschland schafft sich ab. Wie wir unser Land aufs Spiel setzen (Tyskland avskaffer seg selv. Hvordan vi setter vårt land på spill). Salget endte på minst 1,5 millioner eksemplarer i Tyskland. Boken er ikke minst et frontalangrep på velferdsstatens passivisering. Velferdsstaten belønner uproduktive krefter, mente Sarrazin. Og: innvandring fra muslimske land og Afrika «gjør Tyskland dummere», sa han og utløste voldsom debatt.
Boken ble omtalt som en skandalesuksess. Daværende kansler, Angela Merkel, avviste bokens innhold uten å ha lest den.
Tyskland avskaffer seg selv handler om hva Tyskland kan gjøre for å opprettholde sin ledende posisjon i Europa. Det er en patriots bekymrede tale til nasjonen. Den bygger på både visjoner og vitenskapelige resonnement. Sarrazin spurte provoserende: hvorfor man skal bekymre seg for stigende havnivå når tyskerne bare vil telle 3 millioner om 300 år?
Den er ekstremt velskrevet og nøye dokumentert, skrev en dansk anmelder. Den er et frontalangrep på velferdsstaten, fordi denne staten fratar mennesket ansvar og belønner uproduktive krefter. Det er et forsvar for familien og et krav om Tysklands frelse. Det er en del av et kulturkonservativt forsvar for fedrelandet, for Vesten og for gammeldagse dyder som plikt, flid og disiplin.
Sarrazin motsetter seg innvandringen av uproduktive og uintegrerbare innvandrere fra Midtøsten, Jugoslavia, Tyrkia og Afrika fordi deres høye fruktbarhet og lavere intelligens gjør Tyskland dummere. Hans tese er at de ustabile, de mindre intelligente og de mindre dyktige vil ta over Tyskland med mindre velferdsstaten endrer kurs.
Bokens konklusjon er at Tyskland avskaffer seg selv gjennom lave fødselstall i den tyske befolkningen kombinert med massiv ikke-vestlige innvandring. I en meningsmåling fra 2010 sa 51 % av tyskerne at Sarrazin hadde rett i sine postulat. 39 % var uenige. 69 % mente det var viktig at han hadde initiert en debatt om innvandrings konsekvenser og integrering. Nesten én av fem ville stemme på ham hvis han dannet et parti.
En ganske enslig svale til
Også en annen stemme ga kraftig beskjed om innvandringens katastrofale konsekvenser, nemlig avhopperimamen Ahmed Akkari i Danmark. Han var imam i en rekke moskeer i Danmark (sunni) og shariadommer i gettoene, og burde således være kvalifisert i sine betraktninger. Han har tydelig uttalt at fundamentalistiske krefter har et nakkegrep over en «bekymringsfull stor andel danske muslimer, og dermed effektivt saboterer integreringen:
«Forsøket på å integrere muslimer er totalt sett en fiasko», sier Ahmed Akkari, og peker anklagende på danske islamforskeres mangel på mot til å møte problemene. «Forskerne har mislyktes.»
«Jeg blir irritert gang på gang når jeg hører dem på TV», sier han, og peker på innflytelsen fra islamforskere som Jørgen Bæk Simonsen og Jakob Skovgaard-Petersen, som begge er ansatt ved Institutt for Tverrkulturelle Studier ved Københavns Universitet.
Forskerne benekter typisk imamers innflytelse over danske muslimer, som han mener har en «overflatisk» og «idiotisk» holdning til de faktiske forholdene:
«Jeg synes det er litt overfladisk. Det er litt idiotisk. Hvis det er en grunn til at så mange muslimer i dag bruker islam som argument, er det fordi de lytter til sharia til en viss grad. De trenger ikke å gå i en moské eller konsultere en imam selv. Men hvis du spør en muslimsk jente hvorfor hun bruker hodeskjerf, og hun svarer at det er det Gud vil, så er alle svarene du kan få om hva du kan eller ikke kan gjøre enten direkte eller indirekte påvirket av tolkningen av islam som kalles sharia», sier han.
Ahmed Akkari insisterte i dette intervjuet på at karismatiske imamer kan utøve enorm innflytelse på muslimer i en ny «refleksjonsrapport» for tenketanken Unitos , med tittelen «Lojalitetskonflikten i Vesten – Hvorfor muslimer er vanskelige å integrere».
I rapporten skisserer Akkari hvordan islamistiske krefter har som mål å holde muslimer i vestlige land fanget i et slags mentalt parallellsamfunn. De fleste muslimer i Vesten befinner seg derfor i en lojalitetskonflikt mellom en bokstavelig og fundamentalistisk versjon av islam og de demokratiske verdiene i deres nye hjemland.
I denne sammenhengen beskriver Akkari hvordan reaksjonære imamer og muslimske ledere bruker «et skjult maktmonopol». Et maktmonopol som Ahmed Akkari selv utnyttet da han spilte en ledende rolle i Muhammed-krisen.
Tross klare advarsler fra Akkari gjennom de siste over 10 årene, har ikke et eneste vesteuropeisk land tatt skjeen i en annen hånd. Den høye innvandringen fra det utvidede Midtøsten har kun tiltatt i styrke.
Ikke tatt på alvor
Sarrazins budskap for 15 år siden ble således heller ikke tatt på alvor politisk, det til tross for hans tunge faglige og politiske bakgrunn. Tyskland styrer stødig mot en nasjonal katastrofe der nettopp Tyskland avskaffer seg selv.
En meningsmåling i 2021 viste av nesten 60 prosent av tyskerne hadde fått nok. De ville ikke ha flere flyktninger til landet. Den voldsomme migrasjonsstrømmen hadde nemlig ført til islamisering, parallelle samfunn, kvinneundertrykking, press på velferden og store grupper lavt utdannede personer – akkurat som Sarrazin advarte mot. Dette er ikke minst arven etter Angela Merkel, en politisk leder hyllet av et samlet mediekorps.
En meningsmåling tatt på initiativ for landets protestantiske kirker, viser at kun en fjerdedel av tyskerne er klare for å ta imot flere flyktninger. Nesten 60 prosent setter foten ned for den åpne dørs politikk.Uansett yrkesgruppe (akademikere, ufaglærte, selvstendig næringsdrivende), pensjonister, kjønn, inntekt eller partistemmer, er det bred enighet om å en ny politikk på feltet. Både høyre- og venstresiden stemmer mot fortsatt flyktninginnvandring.
To grupper skiller seg ut: Partiet De grønne og unge studenter. De vil gi opphold til flere asylanter.
Vel så alarmerende var svarene på om integreringen av folk fra Afrika, Asia og Midtøsten var. Ingen av de nevnte gruppene over hadde et flertall som svarte positivt, altså at folk var blitt godt integrert. Kun 12,5 prosent av de spurte mente at integreringen hadde lyktes. 30 prosent svarte «delvis», mens hele 57 svarte nei på spørsmålet.
Men politisk ledelse har som kjent for (en stygg) vane å ignorere dem de skal lede trygt inn i fremtiden når temaet er innvandring.
Illustrasjon: HRS