#FN

Verden burde lyttet til advarslene fra Mosab Hassan Yousef, også kjent som Den Grønne Prinsen og Sønn av Hamas. Han advarer i tydelige ordelag om Hamas' paranoia og deres jakt på angivelige kollaboratører. Jerusalem Post skriver i dag at Hamas har henrettet mistenkte spioner i Gazastripen, som påstås å ha koblinger til Israel. Hamas har opprettet "revolusjonære domstoler" for å dømme slike mistenkte, og de som ble funnet skyldige, er allerede henrettet, mens "undersøkelser" fortsatt pågår for andre. Yousef har advart i en årrekke, men er selv avskrevet som islamofob av både propalestinske aktivister og av FN. 

En ny FN-rapport fra Den uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for det okkuperte palestinske territoriet, anklager Israel for å ha utført "genocidale handlinger" mot palestinere under konflikten i Gaza, samt brukt seksuell vold som en krigsstrategi. Klassifiseringen som "en forbrytelse mot menneskeheten i form av utryddelse" er tatt kreativt i bruk, der det påståtte folkemordet retter seg mot ødeleggelse av ca. 4000 embryoer og 1000 sædprøver og ubefruktede egg under et angrep mot Hamas ved et sykehus. 

Norske politikere luller seg inn i en forestilling om at jo mer penger som deles ut til palestinerne, jo større er sannsynligheten for at jøder og arabere vil kunne bo side ved side i hver sin demokratiske stat. Det vil aldri fungere - hvis ikke Golda Meir får oppfylt sitt ønske.

Medier og den norske regjeringen var nærmest euforiske da Bashar al-Assad ble styrtet på tampen av fjoråret. Sunni-salafister overtok makten, og utenriksminister Espen Barth Eide så for seg en "fredelig overgang og å få på plass en inkluderende politisk løsning". De siste dagene har følgende skjedd: 750 sivile er drept. Mange av dem er kristne, andre er alawitter som var i opposisjon til Assad. Jihadistopprørerne ved makten har sitt utspring i terrororganisasjonen al-Qaida. Da er det kanskje ikke overraskende at fred, demokrati og humanisme ikke blomstrer i Syria, slik EU later til å tro i dag, og slik altfor mange trodde ville skje.

For noen år siden utkom det en bok som gikk under radaren hos oss i HRS. Den er skrevet av Ragnar Hatlem og tar for seg det folkerettslige grunnlag bak etableringen av staten Israel. Boken har nå kommet i oppdatert utgave, og den fortjener så absolutt en omtale.

De arabiske landenes Gaza-plan, ledet av Egypt og støttet av land som Saudi-Arabia, er et forslag for å gjenoppbygge Gaza uten at palestinere må flytte vekk fra området. Hamas støtter den arabiske planen, mens Israel - med støtte av USA - sier blankt nei. Den arabiske liga "fortsetter å stole på de palestinske myndighetene og UNRWA. Begge har gjentatte ganger demonstrert korrupsjon, støtte til terrorisme", sier det israelske utenriksdepartementet. "Den arabiske planen må få bred internasjonal støtte", skriver utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

– Ukraina må sitte ved bordet. Det er de som er angrepet, har utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) gjentatt om USAs samtaler med Russland. Selv samlet utenriksministeren  «Kontaktgruppa for Gaza», oppretta av Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), i Oslo to måneder etter Hamas' terrorangrep mot Israel for å legge planer for tostatsløsning - uten at Israel var representert. Regjeringens katastrofale utenrikspolitikk har gjort Norge irrelevante, der det beste vi kan håpe på er at Jens Stoltenberg kan redde stumpene av tiltroen fra våre allierte. 

De demokratiske land, sammen med humanitære organisasjoner, må konfrontere UNRWA med selvstyremyndighetenes egne ord og avslutte farsen om et «humanitært» UNRWA, og stoppe brudd på menneskerettighetene.

Å diskutere hvordan islamske land utrydder og undertrykker kristne er tabubelagt. Det er sosialt akseptabelt i Vesten å håne kristendommen. Det er på tide at forfølgelsen av kristne får mer oppmerksomhet.

Norges mest kjente eksperter på krigens folkerett konkluderte sist uke at det ikke er faglig forsvarlig å fastslå at Israel bryter folkeretten. I The Telegraph gikk Sir Michael Ellis så langt at han sa Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har mistet all legitimitet. Likevel er Amnesty ute med nok en anklage om at Israel bedriver folkemord i Gaza. Skjevheten i Amnestys vurdering av fakta og organisasjonenes egen rolle som både aktør og dommer er en klassisk "bukken og havresekken"-situasjon.

Det er ikke lett å være statsminister i Israel. Først blir man anklaget av Sør-Afrika for å drive folkemord mot et land som ikke eksisterer. Deretter blir det sendt ut en internasjonal arrestordre - fra en domstol man ikke er medlem av - for å ha sultet ut Gazas befolkning. Bortsett fra at den samme befolkningen sier at det er mer enn nok mat, men prisen er for høy.

"Et verdenssamfunn som har sendt 10.000 soldater fra 46 land og som ikke klarer å sette opp sikre korridorer eller områder hvor befolkningen kan være trygge, er et FN som har feilet. Dette er en fallitterklæring for FN" skriver Erlend Larsen, veteran fra FN-styrkene i Libanon og stortingsrepresentant for Høyre, i kjølvannet av krigshandlingene mellom Hizbollah og Israel. Vår kontakt, veteran fra E-tjenesten, gir ytterligere informasjon. FN-svikten er alvorlig og har vært det i lang tid, sier han.

FN har bekreftet at de gir etter for kravene fra Afghanistans Taliban-ledere. Taliban har framsatt krav om at ingen kvinner kan delta og ingen tema knyttet til kvinners rettigheter kan tas opp dersom de skal delta på FN-konferansen 30. juni. - Det viktigste er å holde dialogen oppe, heter det fra FN-hold, ikke ulikt ordene som serveres fra norsk regjeringshold når Taliban flys inn i privatfly. I stedet for å holde Taliban ansvarlige for systematisk undertrykking av kvinner og jenter, planlegger FN å forhøre seg om hvilken bistand de vil ha. 

28. mai trådte regjeringen Støres anerkjennelse av Palestina offisielt i kraft. Parallelt bedriver norske medier ordgyteri og setter politikk foran sannferdig gjengivelse av hendelser. Den bisarre sympatien med Hamas, der propagandaen ruller uhindret og uten noe møte med kritiske spørsmål over landets sendeflater, lover ikke godt for fremtidig rettsanvendelse.

For en tid tilbake ble den israelske pressetalsmann David Mencer intervjuet av NRK's Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal. På slutten av intervjuet konstaterte Mencer at uansett hvilke bevis Israel legger frem, så blir det det aldri nok for mennesker som ikke ønsker å se sannheten. Nå har FN gitt Mencer rett: Hamas hadde manipulert tallet på omkomne sivile.

FN har kraftig nedjustert sine estimater over hvor mange kvinner og barn som har blitt drept i Gaza siden krigen mellom Israel og Hamas brøt ut etter Hamas' terrorangrep. Dødstallene, som var levert av Hamaskontrollerte mediemyndigheter, er blitt halvert av FN. Men det ingen nevner er at Hamas allerede for en måned siden innrømmet at dødstallene var feil.

På lederplass i danske Weekendavisen står det at  "Gaza-krigen har vist at menneskerettigheter er for viktige til å overlates til menneskerettighetsorganisasjoner". Det er propagandakrigen ført av FN og store menneskerettighetsorganisasjonene  Weekendavisens Klaus Wivel vil til livs, og det med rette. I mangelen på objektive, troverdige, uavhengige aktører lider ikke bare et hjelpevillig Vesten under desinformasjon, de sivile palestinerne får det også verre.

Det er noe rett ut vemmelig ved en politisk ledelse som uten å blunke framholder at det er viktig å opprettholde støtten til et FN-organ som unektelig er knyttet til terror. Etterhvert som avsløringene av bindingene mellom Hamas og UNRWA kommer tett som perler på en snor, forblir den norske politiske ledelsen "uvitende", samtidig som den insisterer på at dette FN-organet trenger mer hjelp enn noensinne. Det finnes ingen unnskyldning lenger. Ethvert menneske med en viss interesse for politikk vet dette ene: UNWRA er et pill råttent organ som bør avvikles, akkurat slik Israel har foreslått.

"Gazas befolkning sultes med vilje, sier FN-ekspert". "På randen av hungersnød". Variantene er mange, og norske medier pumper daglig ut påstanden om at Gazas befolkning utsettes for en utsultingskampanje av Israel. Statistikken over innført nødhjelp, etablering av bakerier og noe så enkelt som å se på menneskene i reportasjene fra Gaza gir et ganske annet bilde.

I løpet av helgen, mens jødene har markert Den internasjonale Holocaustdagen, har en rekke giverland frosset økonomisk bistand til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) fastholder at Norge vil fortsette pengestøtten, mens detaljene om hva de UNRWA-ansatte har gjort 7. oktober avdekkes. 12 FN-arbeidere var direkte deltakende i terroren mot Israel 7. oktober, og anklagene inkluderer blant annet massakre og kidnapping. Mens Barth Eide pålegger norske skattebetalere å fortsette å finansiere UNRWA, er terroranklagene toppen av et isfjell av sydende jødehat i FN-organet.

Hun vil ikke stå fram med fullt navn, men i et kort intervju med den franske avisen Le Parisien kalles hun "Esther". Hun er en av de overlevende etter terrorangrepet mot Israel 7. oktober, et overlevende offer for den ubegripelige bestialiteten som ble utført den dagen. Da Hamas-terroristene angrep, ble hun og kjæresten enkle ofre. Hun ble voldtatt på så smertefullt vis at hun mistet bevisstheten, og mens terroristene voldtok og lemlestet henne, ble kjæresten tvunget til å se på - med kniv mot strupen. « Innvendig er jeg halvdød ,» sier Esther i dag. 

Jonas Gahr Støre (Ap) øker den norske pengestøtten til palestinerne med en halv milliard norske kroner - mens israelerne har frosset alle midler til Gaza. Det er vanskelig å se Støres beslutninger som annet enn en åpen søknad om ny jobb i et eller annet internasjonalt forum når han går av som statsminister og Ap-leder etter å ha tapt valget i 2025. At det kan være i reelle norske interesser å subsidiere Hamas, bør beviles på det sterkeste. 

FN har kontinuerlig lagt press på Israel for å få landet til å slutte å forsvare seg mot Hamas. Foundation for Defense of Democracies (FDD) kommer nå med knusende kritikk av FN-ansatte og -organer som unnskylder Hamas’ handlinger og kritiserer Israel selv når landet gjør klare og bevisste forsøk på å unngå sivile tap.

Hva er det som gjør at det menneskelige aspektet spiller en så avgjørende rolle i krigen mellom Israel og Hamas? Er den nåværende krigen mer hensynsløs mot sivilbefolkningen enn tidligere kriger og konflikter i Midtøsten? Det skulle man tro, hvis man følger mediene - spesielt de norske. At Hamas' "styrke" ligger i det faktum at dets militære infrastruktur er uadskillelig fra Gazas sivile infrastruktur, tilsier igjen det faktum at sivile palestinere vil lide mest. Kanskje vi må innse at mobilisering av internasjonal opinion ved å fokusere på menneskerettigheter og humanitær rett er en strategi i Hamas' militærstrategi? Eller vil vi være Hamas' nyttige idioter?