#Finansavisen

Da det kokte som verst med rekordhøye asylankomster til Norge på slutten av 2015 ble det foretatt en rekke innstramninger i asylpolitikken, blant annet i retten til familiegjenforening. Regjeringen hevdet at høy asylinnvandring ville føre til høy familieinnvandring, mens SSB hevdet at dette ikke var tilfellet. Nå stiller Finansavisen spørsmål om SSB lyver om familiegjenforening, noe innvandringspolitisk talsperson Mazyar Keshvari (FrP) langt på vei hevder.

På nytt er det observert syklende personer på Storskoggrensa i Finnmark. Uansett om dette ikke er opptakten til en ny migrantbølge, så kan det som skjer ikke kalles tilfeldig. Spørsmålet er om vi har lært noe av krisen i fjor?

Som kjent kom vår tidligere statsminister, nå Nato-sjef, med bok her om dagen – og mediene sto med åpne armer. Men noen leser mellom linjene og der er det også et budskap, kanskje tilfeldigvis.

I dag er hele 9 prosent av Oslos befolkning medlem av en moské. Islam vokser på landsbasis med 7 prosent i året nå. Hvert tiende år dobles medlemsmassen i moskeer. Når Erna Solberg blir spurt om hennes eventuelle bekymringer for situasjonen, er hun tilbakelent. Hun peker på at PST sier at rekruttering til «ekstreme islamistiske ideologier» ikke foregår i moskeer. Tro det den som vil. Jeg tror mer på sunn fornuft, faktisk avdekkede forhold, og en avhoppet imam.

Somalieren Adil A. Omar har fått opphold som flyktning. Foreløpig har Omar hentet kone og syv barn på familiegjenforening. Men han er ikke fornøyd. Nå vil han også ha barna til kone nummer 2 til Norge. Det kan han nok få til. Da snakker vi ikke lenger bare om gjenforening, men vi snakker om familiesplitting. For hva har gjenværende kone og barn å si i sakens anledning?

Finansdepartementet har gitt SSB øremerkede midler for å se på konsekvensene av innvandring. Men SSB, med sin nye direktør Christine Meyer, synes åpenbart at de igjen har fått et ubehagelig oppdrag - som de derfor utelater å gjennomføre på best mulig måte. I alle fall har ikke SSB så langt stilt pengene til rådighet for arbeidet. SSB-ledelsen hevder at alt går etter planen, men SSB-eksperten på området mener tiden begynner å løpe ut, melder Finansavisen.

Innvandring i et økonomisk perspektiv forblir for noen et for vanskelig spørsmål. Men når det disse "noen" selv er en del av Regjeringen eller sitter i Regjeringens nyutnevnte ekspertutvalg, Brochmann II, da begynner myteskapningen å nå et nytt nivå. En av disse er forskningssjef på Fafo, Anne Britt Djuve. Hun har siden hun satt i Brochmann I hevdet at heller ikke nordmenn er lønnsomme, men etter at Finansavisen gikk henne nærmere på klingen fikk pipen en annen lyd.

Dersom alle asylsøkerne som kom i fjor får opphold, vil det koste staten netto 54 milliarder kroner de første seks årene. Ved permanent opphold blir regningen mangedoblet, fastslår Kjell Erik Eilertsen i Finansavisen.

Finansavisens journalist Ole Asbjørn Ness, selv forfatter og islamkyndig, anmelder Hege Storhaugs islambok. Det er ikke småtteri Ness slår fast: «Hege Storhaug skriver seg med denne boken inn i norsk litteraturhistorie.» Ness mener at kulturradikale Arnulf Øverland, forfatter av foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage», som han ble blasfemitiltalt for…

Jonas Gahr Støre. Per Fuggeli. Hanne Skartveit. Jens A. Riisnæs. Alle overrasket de i helgens mediebilde. De to første ved en overraskende snuoperasjon, de to siste ved å feste grepet på realitetene.

Finansavisen har kommet til at vi ikke må se oss blind på kostnadsberegningene som Regjeringens tilleggsnummer er kommet til for hva asylsøkerstrømmen vil koste. Regjeringen tror på 85 milliarder kroner over seks år, men i dette regnestykket er mange kostnader utelatt. Finansavisen havner på 374 milliarder kroner, som tilsvarer 1.000 kroner i måneden per person, liten som stor, i seks år.

Den nye SSB-sjefen har ingen god start på sin karriere i makttriangelet. Hun starter med å tvile på sine egne forskeres tall og analyser dem ut fra eget forgodtbefinnende. Dessuten taler ikke tall for seg selv må vite, "noen" må fortelle hva de ikke forteller. Det gjør hun, tror hun. Dette er en sjelden oppvisning i rolleblanding og selvhevdelse.

På åpningen av Arbeiderpartiets landsmøte 16.april lanserte Jonas Gahr Støre Aps nye uansvarlige linje: 10.000 syrere skal hentes til Norge og det vil koste oss i underkant av 2 milliarder kroner over to år, fastslo Støre. Regnestykket er selvsagt like kreativt som Støre selv. Finansavisen kommer til minimum 44 milliarder, sannsynligvis 70 milliarder. For det beløpet kunne vi hjulpet alle de syriske flyktningene.

Skal man kunne forstå Europa etter terrorhandlingen i Paris er det to bøker som må leses, hevder Finansavisens Ole Asbjørn Ness, og peker på bøkene til den utskjelte Christian Tybring-Gjedde og outsideren Asle Toje.

«Ingen seriøse økonomer mener innvandringen er lønnsom, men de uttaler seg ikke. De har ingen incentiver til å bryte tabuet, det resulterer bare i at 200 personer som kaller deg idiot, rasist og løgner på Twitter, og 20 kronikker hvor du blir beskyldt for det samme, uansett hvor faktabasert du skriver. Kostnadene ved å stå frem kan være at man blir fryst ut og mister jobben.» Denne kraftsalven kommer nasjonaløkonom Tino Sanandaji med til Finansavisen.

I den rødgrønne regjeringsperioden, fra 2005 til 2014, doblet innvandringsbefolkningen seg. 470 000 nye innbyggere fikk Norge i denne perioden og innvandrerbefolkningen utgjør nå om lag 760 00 personer, 15 prosent av befolkningen, i Oslo hele 31 prosent. Siden 2005 har dette kostet mer enn 210 milliarder kroner, melder Finansavisen.

Med ubehagelige fakta følger gjerne merkelappen «slem», det vet alle som har noe med innvandring og integrering å gjøre – og i særdeleshet dem som ser på innvandring i et økonomisk perspektiv. Merkelappen «snill» virker derimot bare i politikken, og i alle fall ikke i finansmarkedet.

Skoleprestasjoner til barn med innvandrerbakgrunn er ett av de mange temaene innen innvandringsfeltet som er blitt beheftet med myter. De ”slemme” tallene er forsøkt gjemt bort av de ”snille” journalister og politikere, gjerne hjulpet av akademia. Men nå er en byll stukket hull på takket være noen ærlige journalister, og et SSB som tar fakta på alvor og gjør endringer i en sentral rapport. Da avventer vi om mytesprederne også kommer på banen. Hva sier dere, Aftenposten?

HRS kommer straks med rapport over ekteskapsinnvandringen til Norge og Oslo. Vi ga fra oss et tall til Finansavisen i går. Om den høye hentingen av nye ektefeller fra Somalia. I dag skriver således Finansavisen om ”Statlig ’medgift’ på ni millioner kroner pr. ekteskap”. Og vi slipper likegodt en lekkasje eller to fra avtalen om ny innvandringspolitikk som er inngått mellom Regjeringen og V og KrF.

Tidlig på nyåret stakk Finansavisen hull på en byll: elever med bakgrunn fra OIC-land gjør det dårligst i grunnskolen. Dette kunne avisen finne frem til i SSB-statistikk. Nå har avisen gjort et nytt dykk i tallene. Det viser seg at SSB ikke har tatt med 2 200 elever i beregningene over skoleprestasjoner. Hvorfor? Fordi disse elevene scoret null poeng. Konklusjonen? Nesten hver femte innvandrerelev risikerer å bli trygdemottaker i ung alder.

I Finansavisen i dag presenteres SSBs oversikt over skoleresultat blant grupper med ulik landbakgrunn. Barn født i Norge av kinesiske foreldre utkonkurrerer alle andre grupper, inkludert norske elever. Også Sri Lanka, Vietnam og India slår de norske elevene.

Enkelte journalister våger å søke harde fakta. Det blir til oppslag som bør utlede forskning. I dag har Finansavisen gått bak statistikker til SSB og kan således presentere denne tittelen på salgsplakaten: ”Elever med islamsk bakgrunn gjør det dårligst på skolen.”

Finansavisen presenterer i dag nok en gang et høyst upolitisk korrekt regnestykke, som igjen viser de enorme kostnadene med dagens innvandring. De har utvidet sitt tidligere datasett med sysselsettingsstatistikk, som viser enorme sprik for de 20 største innvandringsgruppene i Norge. Mens de beste bidrar med 1,5 millioner til statskassen, finner vi et underskudd på 9 millioner i den andre enden. I sum blir det bare røde tall.

Debatten om innvandringens økonomiske konsekvenser fortsetter. I dag får Peter Norman Waage tilsvar på sitt utenomsnakk i Aftenposten. Waage vil ikke høre, ikke se. Han har jo sikret seg en fet alderdom som sine ideologiske kolleger, 68-erne, så det er jo forståelig at han synes en slik debatt blir overflødig, ikke sant?