Innvandring

Storskog: Nye «sykkelasylsøkere» på vei?

På nytt er det observert syklende personer på Storskoggrensa i Finnmark. Uansett om dette ikke er opptakten til en ny migrantbølge, så kan det som skjer ikke kalles tilfeldig. Spørsmålet er om vi har lært noe av krisen i fjor?

NRK Finnmark meldte i går om mulig nye asylsøkere på Storskog.

Thomas Pettersen i Finnmark politidistrikt bekrefter til NRK at de har fått tips om personer som nå befinner seg på den russiske grensestasjonen. Disse antas å være asylsøkere.

– Vi har fått tips om at det har kommet noen på sykkel, mer enn det vet vi ikke. Vi undersøker hva det handler om, men de er fortsatt på russisk side, sier han.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

NRKs reporter som befinner seg på Storskog kan fortelle at det nå er framskutt passkontroll på grenselinja. Det har også vært et diplomatisk møte mellom norske og russiske grenseinspektører i grensesonen mellom landegrensene.

Skjermbilde 2016-02-01 18.40.24

Aner politimester Hætta at migrantstrømmen over Storskog kan gjenta seg?

Politiet vet altså ikke hvilke personer som befinner seg på den russiske grensestasjonen, og viser til at det Grensekommissariatet og Forsvaret som utøver politiets rolle på grensa.

Vi har derimot blitt tipset fra kilder i politiet at politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, allerede skal ha anmodet om bistand fra Politiets utlendingsenhet (PU).

Det kan tyde på at Hætta, som også tidligere har vært raskt ute med å oppfatte «faresignaler», vil gjøre det som står i hennes makt for å forhindre at historien fra i fjor utløser seg på nytt.

Det som skjedde i fjor over Storskog

Alle som fulgte med i forrige runde om Storskog husker at det over en kort periode i 2015 «plutselig» ankom over 5.000 migranter (omtalt som asylsøkere) – før det like «plutselig» ble full stopp den 30. november 2015. Regjeringen, med statsministeren, utenriksministeren og justisministeren i spissen, forklarte denne bråstoppen med «løpende dialog» mellom myndighetene i Russland og Norge og «den felles forståelsen» landene mellom.

HRS fikk derimot en helt annen historie.

Det var hovedsakelig én manns resolutte handling som stoppet denne trafikken – noe som kunne vært gjort fra dagen trafikken startet om grensekontrollørene (og politikerne) hadde fulgt gjeldende regelverk og vært mindre bekymret for «den russiske bjørnen».

Da vi rapporterte om dette i februar 2016, var det ingen medier eller andre som fulgte opp. Reaksjonene vi mottok, hovedsakelig fra journalister, var at mer av typen «hva tror dere at dere er», «så enkelt var det nok ikke» og bortetter. Vi ble imidlertid «invitert» til Stortinget for å fortelle mer om hvordan vi tolket dette, et møte som ble avholdt uten at vi kjenner eventuelle konsekvenser av det. Men det vi vet, er at det ble helt stille i offentligheten.

Men i september i år fant Finansavisen ut at de skulle kikke nærmere på hva som egentlig skjedde på og ved Storskog. Reportasjen ble publisert lørdag 11.september under overskriften «Null kontroll, ingen styring» (ikke på nett). Her fremkommer blant annet følgende «Noen telefoner gjør at Finansavisen får bekreftet Human Rights Services historie fra kilder som satt sentralt da det hele pågikk:»

30. november kommer som vanlig en russisk tjenestemann med en bunke pass til den norske grensestasjonen. Russeren forsøker å gjøre det samme som tidligere, å levere passene til asylsøkerne som venter på russisk side, uten å nevne ordet asyl. Nå passene er vel levert, tråkker asylsøkerne over grensen.

De har jo rett til det, så mye rett at de ikke engang behøver å påberope seg retten. Porten er verken bred eller høy, den finnes ikke.

Men 30. november takker Tor Espen Haga, politioverbetjent i Politiets Utlendingsenhet, nei til passene russeren vil levere han.

Etter det Finansavisen erfarer, tar Haga selv beslutningen. Ingen gir han ordre om det.

Haga sier nei.

Kanskje har han hatt lyst til å si det lenge, og denne dagens føler han kanskje at han endelig har politisk ryggdekning til å gjøre det?

Det tok altså bare ved et par telefoner å få bekreftet at vår fremstilling er riktig. Men tro ikke at Justis- og beredskapsdepartementet gir seg av den grunn.

Departementet roter videre

Finansavisene henvendelser til Justisdepartementet, som besvares av statssekretær Marit Berger Røssland (H), fortsetter med «samarbeid med russiske myndigheter», «lovendringer» og til den konkrete situasjonen den 30. november sier hun:

Dette var en helt ny situasjon for både russiske og norske myndigheter. På dette tidspunktet hadde vi tatt i bruk flere virkemidler. Vi hadde påbegynt returene, vi hadde dialog med russiske myndigheter, samt innført lovendringer og instruks som gjorde det mulig å avvise realitetsbehandling av asylsøknadene til svært mange av asylsøkerne som ankom via Storskog. Dagen før hadde politimesteren også varslet russerne om fremskutt grensekontroll. Norske myndigheter informerte russiske myndigheter om at personer uten visum ikke hadde adgang. Det er et vilkår på denne grenseovergangen. Dette budskapet ble gjentatt på grensestasjonen. Så dette handler ikke bare om denne konkrete episoden.

Men Finansavisen er ikke fornøyd med svaret fra departementet. «Den første som sa nei er en politimann på eget initiativ. Det gir ikke inntrykk av en spesielt handlekraftig justisminister?»

Finansavisen har all grunn til å reagere. Denne «helt nye» situasjonen oppsto ikke i et vakuum, selv om politikere skal ha oss til å tro det. På russiske side snakker vi om et stort militært område med ytterlige to grensekontroller. Ingen i verden vil tro at noen sykler rundt her uten at russerne er vel vitende om det og har kontroll. Dernest har eventuelle returer ingenting med denne saken å gjøre. Det kan godt være at det var dialog med russiske myndigheter, men en kan jo spørre seg hvorfor? For hadde man fra norsk side fulgt gjeldende regelverk og instruks, så hadde dette vært en ikke-sak. For det er, som Røssland selv sier, et vilkår at de som passerer over Storskog skal ha visum. Hvorfor ble så ikke dette etterfulgt? Vi kan godt lene oss på fremskutt grensekontroll, hvilket betyr at kontrollen trekkes lengre frem, og spørre: hvorfor ble ikke det gjort med en gang tilstrømningen begynte? Og hva ville en slik fremskutt grensekontroll hjulpet hvis grenskontrolløren likevel tok imot passene fra russerne?

Så avisen spør statssekretær Røssland om det samme for tredje gang:

Her viser jeg til svaret jeg allerede har gitt deg … Norske myndigheter informerte russiske myndigheter om at personer uten visum til Norge ikke hadde adgang. Det er et vilkår på denne grenseovergangen. Dette budskapet ble gjentatt på grensestasjonen. Så dette handler ikke bare om denne konkrete episoden.

Røssland er åpenbart ikke et barn – og åpenbart heller ikke full. For sannheten skal uansett ikke frem, eller vet hun faktisk ikke bedre?

Det er som Finansavisen sier i starten på artikkelen, med henvisning til dem som omtales fra Storskog:

Dessverre har vi intet intervju med noen av dem i denne avisen. Norge er nemlig blitt det landet hvor den som vet, gjør lurt i å holde kjeft. Den som stiller sjefen i forlegenhet, kommer seg ikke opp og frem i verden.

Lærdom?

Storskog grenseovergangssted (faksimile fra utredning fra Statsbygg nr. 11733)

Storskog grenseovergangssted (faksimile fra utredning fra Statsbygg nr. 11733)

Når det nå igjen er observert personer på sykkel på russisk side av grensa, er det all grunn til å reagerer. Ifølge NRK Finnmark 23. september har en allerede meldt seg som asylsøker.

Ifølge politiet i Finnmark kom mannen på sykkel og meldte seg for å søke asyl. Søknaden hans er nå under behandling.

Mannen skal være russisk statsborger, så antakelig vil han raskt bli returnert, om han ikke allerede er sendt tilbake. Men man vet jo aldri. For hvordan kan det ha seg at han i det hele tatt slapp inn? Vi får anta at han hadde visum.

NRK Finnmark forteller at to uavhengige kilder har tipset dem om «asylsykler på russisk side», som skal handle om en mor og hennes datter, men det ingen grunn til å begynne som i fjor.

Russerne har full kontroll på sin side. Eventuelle potensielle asylsøkere til Norge er på russisk side låst inne på deres grensestasjon. Der blir de nok til russerne får avlevert passene til Norge. Disse passene inneholder enten visum eller ikke. Sistnevnte betyr at grensekontrollørene ikke skal ta imot passene, selv i en fremskutt grensekontroll.

Så spørs det om grensekontrollørene som nå opererer ved Storskog vet hva som skjedde i fjor. Jeg er ikke sikker på at politimester Ellen Katrine Hætta stoler helt på det.

Men det kan være at flere vil forstå betydningen av et grensegjerde på Storskog, selv om flere hevder at det er uklokt, for også her stoler jeg mer på Hætta er positiv til et slik gjerde.

Verre er det at det heller ikke i årets statsbudsjett, fremlagt i dag, skal være avsatt midler til utbedringer av Storskog. De planene har ligget – sannsynligvis i en skuff – siden Stoltenbergregjeringen i 2005. Rune Rafaelsen (Ap), ordfører i Sør-Varanger, viser til at det i regjeringserklæringen (2013) heter at det skal bygges ny grensestasjon, melder NRK Finnmark. Det er kanskje å ta litt i, da det i den Politiske plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet konkret heter «Utvide åpningstidene og kapasiteten ved grensestasjonen på Storskog.» Men selv om dette er aller siste punkt i erklæringen, så vil en slik lovnad kreve penger. Det fant altså heller ikke denne Regjeringen plass til.