Økonomi

Kostnader for 2015-asylsøkerne

Dersom alle asylsøkerne som kom i fjor får opphold, vil det koste staten netto 54 milliarder kroner de første seks årene. Ved permanent opphold blir regningen mangedoblet, fastslår Kjell Erik Eilertsen i Finansavisen.

Faksimile fra Finansavisen

Faksimile fra Finansavisen

Det kom 31.145 asylsøkere til Norge i fjor. Om alle får bli, noe de etter all sannsynlighet ikke får, vil det bli en meget kostbar affære for skattebetalerne. Da enten i form av høyere skatter og avgifter, jamfør for eksempel KrF-leder Knut Arild Hareides forslag om dyrere strøm for å takle utgiftene bedre, eller i form av svekkede velferdsgoder, for eksempel at eldre på sykehjem må ligge på flermannsrom.

Tallgrunnlaget til Finansavisen er Regjeringens kostnadsanslag per person på antallet søkere. Men da er ikke kostnader til familiegjenforening inkludert, så det kan være at et regnestykke som omfatter 30.000 er svært så sannsynlig. Finansavisen påpeker videre at heller ikke merkostnader knyttet til akuttmottak, overtidsarbeid, politiet og andre etater, fri rettshjelp og lignende er medregnet.

Om alle asylsøkerne får permanent opphold og det innvilges familiegjenforening, kan den samlede statsfinansielle nettoforpliktelsen bli mer enn 300 milliarder kroner frem til 2100, fastslår Finansavisen. Det igjen innebærer at hver asylsøker som kom i fjor vil gi opphav til statsfinansielle netto forpliktelser på nesten 10 millioner kroner i gjennomsnitt. Det er utgifter som sammenfaller med svikt i statens oljeinntekter og økende arbeidsledighet.

Så er spørsmålet hvor mange asylsøker som vil komme i år. Beregningene varierer like mye som gradestokken. 100.000? 60.000? 50.000? 30.000? Vi vet ikke. Men derimot vet vi at dette kunne vi fått langt mer kontroll på, noe HRS vil avsløre i en egen sak i morgen.

Finansavisen viser til at i statsbudsjettets tilleggsnummer er det forutsatt at 58 prosent av voksne asylsøkere og 68 prosent av enslige mindreårige (EMA) får innvilget oppholdstillatelse. Det innebærer i så fall at statsbudsjettet for 2016 baserer seg på at mer enn 12.000 av fjorårets asylsøkere skal returneres. Da bør man i så fall få opp farten, for returene går trådt. Og det til sukk og stønn fra de partiene som egentlig mener at vi må ha retur og det raskt. Kostnadene er de samme mer tause om.

Av asylsøkerne som kom i fjor er 77 prosent menn eller unge gutter, der 81,4 prosent kommer OIC-land (islamske land). Finansavisen viser i denne sammenheng til PST-sjef Benedicte Bjørnland som på en konferanse i regi av svenske PST uttalte at «En sterkt økende innvandring, særlig fra muslimske land, kan også medføre andre utfordringer på sikt».

Så har vi alle som lever i troen på at asylsøkerne bare er å få raskt i arbeid – ja, endog fra dag én. Finansavisen viser til tall fra SSB som viser at ikke-vestlige innvandrere har en gjennomsnittlig sysselsettingsgrad på 54 prosent. Fra OIC-land ligger gjennomsnittet på 46 prosent. Mønsteret gjelder også innvandrere fra Asia og Afrika. “Dersom asylsøkerne som kom i fjor får en sysselsettingsgrad på linje med gjennomsnittet av sine landsmenn som allerede bor i Norge, kan vi vente at 47 prosent av dem blir sysselsatt på sikt.” De viser i denne sammenheng til NAV-direktør Sigrun Vågeng sin uttalelse på NHO-konferansen i januar “15.000 av de 31.000 asylsøkerne som kom i fjor kan være aktuelle for arbeid”.

At pilene peker i gal retning, vitner også følgende om:

«Når en ikke-vestlig innvandrer kommer, påtar den norske stat seg en fremtidig netto kostnadsforpliktelse som SSB beregner til 4,1 millioner 2012-kroner», skrev Finansavisen 13. april 2013. Ifølge SSB var det en presis og meningsfull bruk av tallene (Samfunnsspeilet 5/2013, red. anm). Omregnet til 2014-kroner blir tallet 4,4 millioner.

Det er basert på en gjennomsnittlig sysselsettingsgrad på 54 prosent. Enkel regresjon der sysselsettingsgraden senkes til 47 prosent, gjør at kostnadsforpliktelsen vokser til 5,7 millioner kroner.

Og når vi egentlig ikke ønsker flere dårlige nyheter, så kommer akkurat det.

For det meste av kostnadene som er presentert i tilleggsnummeret er ikke tatt med i SSBs utregninger, noe SSB-forsker Erling Holmøy bekrefter.

– Det er riktig at vi ikke har inkludert kostnadsposter i regi av UDI knyttet til flyktninger, opplyser Holmøy. Vi var for lite opptatt av flyktningspørsmålet den gangen vi regnet på dette. Disse utgiftene er jo med i summen for offentlige utgifter, men vi fordelte dem ikke på landgruppe.

Så da konstaterer Finansavisen med at regnestykket flytter noe variabler: ikke-vestlige innvandrere fremstår billigere enn de faktisk er, mens de andre innvandrerkategoriene blir gjort dyrere. Når Finansavisen fordeler kostnadene etter hvor de hører hjemme kommer kostnadsforpliktelsen per asylsøker som kom i fjor opp i 7 millioner kroner.

Får halvparten familiegjenforening (anslag fra IMDi) vil den totale kostnadsforpliktelsen komme opp i 307 milliarder kroner. Da vil hver av fjorårets asylanter gi opphav til 9,9 millioner kroner i statlige nettoforpliktelser.

En skal jobbe mye og godt, og betale sin skatt med glede, for at dette skal gå opp.