Arbeid og utdanning

Finansavisen med nye oppsiktsvekkende tall

Tidlig på nyåret stakk Finansavisen hull på en byll: elever med bakgrunn fra OIC-land gjør det dårligst i grunnskolen. Dette kunne avisen finne frem til i SSB-statistikk. Nå har avisen gjort et nytt dykk i tallene. Det viser seg at SSB ikke har tatt med 2 200 elever i beregningene over skoleprestasjoner. Hvorfor? Fordi disse elevene scoret null poeng. Konklusjonen? Nesten hver femte innvandrerelev risikerer å bli trygdemottaker i ung alder.

Vi omtalte Finansavisens avkledning av Aftenpostens oppslag  om samme statistikk til SSB. Mens Aftenposten klarte å vri tallene til at ”Barn født i Norge av innvandrerforeldre fikser skolen bedre enn elever med norske foreldre,” la Finansavisen den nakne sannheten på bordet:

Innvandrerelever fikk i snitt mer enn fem karakterpoeng dårlige resultater enn elever som har norske foreldre.

Innvandrerbarna, altså norskfødte med innvandrerforeldre, hadde et prestasjonsnivå midt mellom disse gruppene.

Men heller ikke dette er hele sannheten. I dag har samme journalist, Kjell Erik Eilertsen, gravd videre i tallmaterialet (ikke på nettet), og vips dukker det opp et ”troll”:

”SSB droppet de 2.200 elevene som ikke fullførte ungdomsskolen fra statistikken. Ved å følge forskriften ble bildet penere enn virkeligheten.”

Med forskriften viser SSB til opplæringsloven, §6 – 21, som fastsetter beregningsmetoden. Her heter det at dersom eleven mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, settes andelen grunnskolepoeng til null, selv om snittet eksempelvis kan ligge på 10 – 20 poeng (dersom man eksempelvis har 1 til 2 i flere fag man har fullført). SSB mener således at de har sitt på det tørre ved helt å utelate de med null poeng. Skulle disse vært tatt med, ville snittet blitt feil, heter det fra SSB.

Så hvem er de med null poeng? Hele 10 prosent av innvandrerelevene (sekkekategori) mangler karakter i de fleste fagene når de går ut av grunnskolen. Det betyr at nesten hver femte innvandrerelev risikerer å bli trygdemottager i ung alder,” skriver Finansavisen, basert på tall fra NHO som viser at én av fem 15-åringer som gikk ut av ungdomsskolen med karakteren 3 eller dårligere i snitt, mottar trygdeytelser som 24-åring.

Andelen norskfødte med innvandrerforeldre med null poeng ligger på 3,4 prosent, mens blant norske ligger andelen på 2,9 prosent. 

De som særlig er i faresonen er elever fra ikke-vestlige land og østeuropeiske EU-land, siden disse oppnådde lavere poengsum enn innvandrerelever fra vestlige land. SSB har ikke gjort noen regionfordeling av gruppen som fikk null poeng. 

(…)

SSB-rapporten konkluderte med at innvandrerelever fikk 35,1 grunnskolepoeng. Inkluderes gruppen som fikk null grunnskolepoeng, havner gjennomsnittet på 31,6 poeng.

Kunnskapsministeren ønsker ikke å kommentere Finansavisens nye funn. Vi mener at kategorien som fikk null poeng bør deles inn på region og kjønn. Kun fakta kan gi svar på mulige tiltak for å rette opp skjevheter og svakheter.