#Bufdir

Sirkus, stolthet, seksualitet, sinne, terrortrussel og aktivisme er stikkord for måneden vi går inn i. Mens mange fortsatt anser Pride å handle om skeives rettigheter og en nødvendig feiring av et inkluderende samfunn, er det gode grunner til å kritisere både myndigheter og politiske ytterkanter for et overdrevent fokus på barns seksualitet. Aggressive muslimske reaksjoner ned i barneskolealder viser likevel at homofiles rettigheter ikke er noe vi som samfunn kan ta for gitt. 

Innvandrere utgjør færre enn 20 prosent av befolkningen i Norge. På samme tid utgjør de 65 prosent av alle beboere på landets krisesentre. De utsettes oftere for vold av flere enn en gjerningsperson, de har lengre opphold, har oftere med seg barn og returnerer oftere til voldsutøver(e) enn andre beboere. Bak rekordtallene hviler mange enkeltskjebner, og utviklingen er tydelig: Volden øker og den blir grovere.  

Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) har gått ut med krav om at etnisitet og hudfarge på de som politiet kontrollerer ved stikkprøver på gaten blir registrert for å avdekke eventuell skjult rasisme.

Offentlig ansatte kan ha sendt et uant antall bekymringsmeldinger som aldri skulle vært sendt til barnevernet, da norske sykehus benytter standardiserte meldeskjemaer. Men disse meldeskjemaene samsvarer ikke med norsk lov. Sykehusansatte bryter dermed taushetsplikten overfor foreldre og barn - uten selv å være klar over det.

Ukraina vil at foreldreløse barn som gis opphold i Norge returneres til Ukraina når krigen er over, men det norske barne- og familiedirektoratet vil ikke gi noen garanti. Sammenlikner man tankene om "barnets beste" for ukrainske barn med tilsvarende tanker for migrantbarn fra MENA-land, vil man straks se at norske barnevernstanker preges av grov dobbeltmoral. 

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen deler ut 19 millioner kroner ekstra til «arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer». Hvordan disse pengene skal brukes vet vi nå.

I 2017 bestilte Bufdir en rapport om minoritetsbarns opplevelser i fosterhjem. Minoritetsbarna vil ikke ha “etnisk matching” på grunn av vold i innvandrermiljøet, men ber spesifikt om norske hjem. Myndighetene bestemmer likevel å satse på “etnisk matching” fordi morsmål, kultur og religion skal videreføres.

Tallenes tale er mer enn tydelig. Antallet barn som begår alvorlig volds- og mishandlingskriminalitet har eksplodert siden 2015. Samtidig har antallet barn under barnevernets omsorg sunket i samme periode. Mye tyder på at den reelle barnevernkrisen er de lave forventningers rasisme i møte med innvandrerforeldres omsorgssvikt, mens vi på samme tid mangler straffesanksjoner for voldsutøverne.

Ansatte i omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere og andre barnevernsinstitusjoner står uten mulighet til å anmelde dersom de selv utsettes for vold og trusler av beboerne. Anmeldelse anses som “brudd på taushetsplikten”. 

Vold, overgrep og mishandling er de sakene som øker mest, ifølge en ny rapport fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), der konklusjonen er det intetsigende «et endret problembilde med større innslag av tyngre saker».