Selv om Norge må være blant de minst rasistiske land i verden står kampen mot rasismen sterkt i regjeringen. I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 14 millioner kroner ekstra til «arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer», og det ble satt søknadsfrist til 6. desember med å søke om midler fra denne potten.
Det var Bufdir som ble satt til å prioritere de innkomne søknadene, hvilket må ha utløst adskillig brainstorming landet rundt for å finne opp prosjekter som inneholdt et tilstrekkelig antall av honnørordene «arbeid mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer» til å slippe gjennom nåløyet og motta penger fra denne potten.
Fredag 4. mars kunngjorde derfor regjeringen ved kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen at det nå var bevilget 19 millioner kroner for å:
- Forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn gjennom økt kunnskap og kompetanse i befolkningen.
- Utvikle metoder og innsatser for å fremme antirasisme, mangfold og dialogarbeid.
Det hadde kommet inn 206 søknader hvorav 47 ble ansett verdige til å få finansiert sine prosjekter.
Hva brukes de 19 millionene til?
Hvem var så de 47 heldige, og hvilke prosjekter skal nå det norske folk utsettes for?
Noen gamle kjente går igjen, så som:
- Amnesty som har fått 500.000 kroner for å forebygge rasisme og diskriminering i Nordland, Troms og Finnmark, noe som vel må bety at dette er spesielt utbredt nordpå,
- Antirasistisk Senter som har fått 710.000 kroner for å etablere et nasjonalt veiledningstilbud om rasistisk diskriminering, og ytterligere 300.000 kroner for å etablere et nasjonalt antirasistisk nettverk,
- ICC (Islamic Cultural Center) – den fundamentalistiske moskeen på Grønland – har fått 100.000 kroner for å samle 35 unge tros- og livssynsledere til demokrativerksted på Utøya,
- OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) – enmannsorganisasjonen stiftet av Akhenaton Oddvar De Leon som i årevis har mottatt millionbeløp uten påviselig aktivitet. I mesteparten av 2020 satt han koronafast i Trinidad, og det skjedde ikke så mye da heller. For 2022 har han fått bevilget 2.040.000 kroner over statsbudsjettet og nå har han fått ytterligere 458.700 kroner for en «Informasjonskampanje om dine rettigheter i møte med diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer». Han kan i hvertfall ikke påstå seg personlig diskriminert av staten. Du kommer langt med et par millioner på Trinidad.
En fullstendig oversikt over mottakere med bevilget beløp og beskrivelse av prosjektet ligger som et excel ark som vedlegg til pressemeldingen for de spesielt interesserte.
Det kan noteres at en del kommuner og bydeler står på listen over mottakere, med diverse luftige prosjekter som inneholder de riktige honnørordene (rasisme, diskriminering og hatprat). Ekstrabevilgningene gjør at de kan ansette noen flere sosionomer i kommuneadministrasjonen. Dette gjelder Vestland fylkeskommune, diverse bydeler i Oslo, Øvre Eiker, Vindafjord, Lindesnes, Haugesund, Fredrikstad og Askøy.
HRS søkte ikke
HRS søkte ikke, og hadde garantert heller ikke mottatt en krone selv om vi hadde brukt alle de riktige honnørordene og laget et skikkelig bra prosjekt. For HRS hadde i såfall brukt pengene på en opplysningskampanje der vi tok utgangspunkt i at nordmenn flest ikke er rasister, og at den rasismen som finnes i stor grad lever i beste velgående blant enkelte innvandrergrupper som ikke lar kvinner og barn leve sine egne, frie liv slik alle vi andre tar for gitt. Som mobber andre i klassen når det oppdages at de har brødskiver med salami i matpakken, eller når jenter nektes å ha gutter som venner og i stedet sendes til hjemlandet for å bli giftet bort til en slektning man knapt aner hvem er.
For ikke å snakke om når det er ifølge diverse antirasistiske organisasjoner er nødvendig å arrangere offentlig subsidierte dialogfora for å få folk til å snakke sammen. Vi i HRS mener bestemt at dette greier folk flest aldeles utmerket på egen hånd når vi møtes i trappeoppgangen, over hagegjerdet eller på Kiwi’en.
Hvordan skal Bufdir måle hvorvidt prosjektet var vellykket?
Hvordan Bufdir skal vurdere en eventuell måloppnåelse av alle disse prosjektene er usikkert. Antagelig holder det å sende inn en ordrik beskrivelse av eventuelle aktiviteter som konkluderer med at prosjektet var særdeles vellykket.
Deretter er det bare å skrive en ny søknad til statsbudsjettet for 2023. For det gikk jo så bra i 2022. Og dessuten – det blir jo alltid mer rasisme, diskriminering og hatprat å bekjempe.
For hvis måloppnåelsen blir total – hva skal da alle de som har sitt levebrød i organisasjonene som bekjemper rasisme, diskriminering og hatprat leve av da?