I Bufetats barnevernsinstitusjoner eller omsorgssentre kan ikke de ansatte anmelde beboere for vold. Flere av disse beboerne kan være såkalte enslige mindreårige asylsøkere.
Det er opp til enhetsleder å vurdere hvorvidt opplysninger om straffbare forhold eller eventuell anmeldelse skal leveres til politiet. Dersom ungdommen defineres som offer av enhetslederen, står den ansatte uten mulighet til å få gjort noe med volden hun (eventuelt han) utsettes for.
Bufdirs retningslinjer kriminaliserer i praksis anmeldelse av vold, og de ansatte har ikke selv mulighet til å foreta en vurdering av hvorvidt det de utsettes for er alvorlig nok til å meldes til politiet.
Retningslinjene gjelder for statlige barnevernsinstitusjoner og omsorgssentre. Retningslinjene er veiledende for godkjente private og kommunale barneverninstitusjoner og omsorgssentre. Retningslinjene gjelder alle straffbare forhold hvor gjerningspersonen er en beboer. De gjelder også hvor gjerningspersonen er ukjent men antas å være en beboer, og hvor opplysningene kan være egnet til å avdekke identiteten til beboeren.
Landets farligste ungdommer
Se for deg at du tar deg jobb ved en institusjon som huser noen av landets aller farligste ungdommer. Årsakene til at ungdommene bor der er sammensatte, men kan inkludere eksempelvis drapsforsøk, overfallsvoldtekt og ran. Se for deg at en av disse peker deg ut og vil ta deg. Se for deg at vedkommende har gått til innkjøp av våpen og klargjør alt for å drepe deg. Se for deg at du trues gjentatte ganger, med kollegaer som vitne. Du skulle tro du kunne kontakte politiet og levere en anmeldelse når du ble utsatt for slik grov kriminalitet, ikke sant?
Det kan du ikke. Dersom du anmelder, gjør du deg automatisk skyldig i brudd på taushetsplikten du har signert ved ansettelse. Det er leders ansvar å vurdere hvorvidt anmeldelse er «riktig». Så hva gjør du når du har en livsfarlig arbeidsplass og lederen din har vurdert at ungdommene per definisjon er ofre og at anmeldelse ikke er veien å gå?
Dette er realiteten for svært mange ansatte i Bufetats barnevernsinstitusjoner i dag. Det vil si; Førstnevnte er gjeldende for alle institusjonene, du har ikke lov til selv å anmelde vold og trusler du utsettes for av beboere, helt uavhengig av alvorsgrad. Sistnevnte er det eneste som varierer, altså leders tilbøyelighet til å ville gå til politiet når de ansatte utsettes for vold. Men å la være å anmelde er snarere regelen enn unntaket.
Reelle drapstrusler bagatellisert
Dagsavisen har intervjuet «Trine», tidligere ansatt ved en av Bufetats barnevernsinstitusjoner. Kvinnen har nå posttraumatisk stresslidelse og har ikke forlatt egen bolig uten følge på to år. Hun ble utsatt for alvorlige, reelle drapstrusler, der en ungdom hadde gått til innkjøp av drapsvåpen og var klar til å drepe henne. Men enhetsleder ved institusjonen ville ikke anmelde forholdet til politiet. «Trine» opplyser at det tok fire måneder med gjentatt press på enhetsleder av flere ansatte før forholdet endelig ble anmeldt.
– Hver gang vi meldte fra om vold, svarte avdelingsleder at det var ingen hensikt å anmelde, for det ville bli henlagt uansett. Og så sa hun alltid den samme setningen: «Tåler dette førstesiden i avisen?»
Hun jobbet på midlertidig kontrakt uten sosialfaglig utdannelse, men med de mest krevende ungdommene.
– Det som fikk lov å skje var hinsides all fornuft. Vi ble herset med, sier hun til Dagsavisen.
Hendelsen er ikke unik. Hvert år slutter ansatte i Bufetat etter alvorlige trusler og vold fra beboere. Jens Petter Christensen, tidligere miljøterapeut ved Bufetats barnevernsinstitusjon Buskerud Ungdomshjem, ble angrepet med kniv på jobb. Han har liten tro på enhetsledernes evne til å håndtere svært alvorlige hendelser de ansatte utsettes for.
Christensen kaller miljøterapeuter på barnevernsinstitusjon for kanonføde.
– Det er en drøy metafor, men jeg har opplevd det sånn: Arbeidsgiver fortsetter i samme spor. De sender inn et nytt menneske når en annen sykmeldes og faller fra. Uten å endre noe med betingelsene vi jobber under. Organisasjonen er lite åpen for kritikk og ulike meninger om drift. Det kan få konsekvenser, blant annet at man ikke tør si fra om vold eller redsel, sier han til Fontene.
Uttalelsen er gitt som følge av at Christensen ikke engang ble tilbudt en debriefing av arbeidsgiver, men ble forventet å anse knivangrepet som en «del av jobben».
«Kvalitetssikre» anmeldelser
«Det er viktig å kvalitetssikre en anmeldelse og beskytte medarbeideren fra å måtte gjøre dette selv», sier leder Haakon Prytz Cederkvist i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til Fri Fagbevegelse.
Kvalitetssikringen skal bestå i enhetsleders vurdering av situasjonen. I de fleste, om ikke alle tilfeller, har enhetsleder ikke vært tilstede i situasjonene der ungdommer går til angrep, fysisk eller verbalt, på de ansatte.
– Hvorfor kan ikke ansatte selv anmelde?
– Retningslinjene definerer at det er enhetsleder som skal anmelde. Det er for å sikre en enhetlig og effektiv håndtering av spørsmål om anmeldelser i etaten. Dette handler ikke bare om å kvalitetssikre en anmeldelse, men også om å beskytte den enkelte medarbeider fra å måtte gjøre dette selv. Den ansatte bør få slippe å ta merbelastningen som det vil innebære å anmelde selv.
– Hvem i institusjonen kan utveksle taushetsbelagt informasjon med politiet?
– Ansatte i barnevernet har ikke adgang til å formidle taushetsbelagt informasjon til politiet, verken ved å anmelde et konkret forhold eller som vitne for domstol eller politi om forhold de har fått kjennskap til i arbeidet. Men det kan søkes om fritak fra taushetsplikten hos statsforvalteren, forklarer Haakon Prytz Cederkvist til Fri Fagbevegelse.
Taushetsplikt som skjold
I praksis fungerer taushetsplikten som et skjold for enhetslederne ved institusjonene. Det er å snu taushetsplikten fullstendig på hodet, fordi den brukes til å beskytte ledelsen i Bufetat i stedet for det den skal brukes til; beskytte klientene.
Når enhetslederne unntaksvis anmelder grove voldshendelser, blir voldsofrene kun avhørt som vitner, til tross for at det er de ansatte som er direkte utsatt for vold. «Trine», som var planlagt drept av en beboer, forklarte for Dagsavisen at enhetslederen ga tunge føringer for hva hun kunne si i avhør og ikke.
Også hun var innkalt som vitne. Hun sier ledelsen var opptatt av at de i avhøret ikke skulle bryte taushetsplikten og fortelle noe detaljert.
– Vi kunne snakke om utvalgte hendelser, men ikke om lederstil og hvordan ting var blitt håndtert. Jeg oppfattet det som en advarsel, sier hun til Dagsavisen.
«Trine» gjengir hvordan enhetslederen gjemte seg bak taushetsplikten, og hvordan hun selv måtte legge press på for å få enhetslederen til å levere anmeldelse til politiet. Det tok fire måneder før anmeldelsen endelig ble levert, men enhetslederen ønsket da å fritas for fokus på egen håndtering av saken.
«Trine» husker hva hun sa til lederen sin:
– Dette er dine retningslinjer, og det er du som tilbakeholder drapstrusler. Den dagen jeg står med kniven i magen, tåler det førstesiden i avisen?
Bufetat tar dog ikke kritikk.
– Enhetsleder skal vurdere dette opp mot retningslinjene og må se om en anmeldelse forebygger vesentlig fare for liv og helse. Vår vurdering er at det sjelden er tilfelle. Politiet varetektsfengsler ikke ungdom under 18 år, og i mange situasjoner er det likevel barnevernet som må ta hånd om disse ungdommene. En anmeldelse kan forverre relasjonen mellom ungdom og ansatte og dermed ødelegge for behandlingen. For å ivareta ansatte er det viktigere med andre tiltak, sier Marianne Kildedal, direktør i Bufetat vest, til Dagsavisen.
Ideologisk fallitt
Et samfunn som har definert at alle under 18 år er barn og dermed «uskyldige ofre» står uten mulighet til å sanksjonere alvorlig voldskriminalitet utøvd av denne gruppen. Kombinert med en ideologisk tro på at disse ungdommene blir «snille» bare de får offentlig omsorg, har Bufetat med Bufdirs overliggende føringer spilt ideologisk fallitt med de barnevernansattes trygghet og rettssikkerhet.
Enhetsledere evner ikke å ivareta de ansatte som står i frontlinjen i møte med ungdommer som er potensielt livsfarlige, men gjemmer seg bak henvisninger til taushetsplikt, og har reelt sett overtatt funksjon som både politi og rettsvesen.
I praksis finnes ikke noe maktfordelingsprinsipp i de statlige barnevernsinstitusjonene. Under henvisning til overordnede føringer og taushetsplikt kan enhetslederne trygt overkjøre de ansattes behov for å anmelde den grove voldskriminaliteten de utsettes for.