#åpenhet

Forsvareren til den syrisk terrortiltalte 16-åringen, Andreas Berg Fevang, ber om fullstendig lukkede dører under hele rettssaken. - Klart uholdbart, svarer Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund.

Aftenposten vil ha mer åpenhet om terrortrusselen i Norge. I alle fall terrortrusselen fra høyreekstreme, mens terrortrusselen fra islamister skal vi fortsatt tie om.

Det er nå 20 år siden unge kvinner med innvandringsbakgrunn sto frem og blottstilte egne historier for at Norge skulle få stoppet den æresrelaterte volden. I løpet av disse 20 årene har vi ikke kommet langt. Det handler fortsatt mer om hvem som sier hva, enn at politikerne og faginstanser tar et solid grep.

Oslos nye politimester viderefører strategien med å fortie kriminelles nasjonale bakgrunn. Av hensyn til "personvernet", er den tannløse forklaringen.

(LANGLESNING) Kriminalitetsutviklingen i Norge, ikke minst i hovedstaden, er på feil vei. Hvorfor? Vi kontaktet eks-justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) for å høre hva han som justisminister egentlig visste og hva som burde vært gjort - og hvorfor det ikke er blitt gjort. Han var ikke helt enkel å få i tale.

Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) har lovet å rydde opp i drabantbyene. Det er det ingen som har klart før ham i hele Europa. Vi venter i spenning.

Lokale medier begynner å få samme berøringsangst for innvandringsproblematikk som de etablerte mediene. Negative konsekvenser av innvandring er ikke lengre bare et storbyfenomen, det begynner å gjøre seg gjeldende i mindre byer og bygder. Men det er langt farligere lokalt, for i små sårbare lokalmiljø kan konfliktene vokse seg store og få betydelige konsekvenser for enkeltpersoner, familier og nettverk.

Fra å være en fortiet problemstilling er nå skolevold "på alles lepper". Over tid har det vært mange muligheter til å gripe fatt i denne problematikken, men det har ikke blitt gjort, antakelig i "anstendighetens navn" da mye av problemene kan tilskrives innvandring- og integreringsproblematikk.

"Det verste som kan skje for kriminalitetsutviklingen i Norge, er at venstresiden kommer tilbake til makta!" Ordene tilhører en politibetjent som har reagert på et innlegg hvor vi etterlyste mer åpenhet fra politiet ved å peke på den sittende justisministeren. "Kriminalitetspolitikken til FrP fortjener ros," fastslår betjenten, som mener vi heller burde diskutere hvordan politiet er havnet i en situasjon hvor kriminalitetsbildet skal snakkes ned.

Kriminalitetsbildet er i endring, og justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) har lovet mer åpenhet fra politiets side. Men i politiet synes det som om det fortsatt råder en selvpålagt taushet.

I april ble en antatt terrorhandling avverget på Grønland i Oslo. Handlingen førte til at PST gikk til en hemmelig nasjonal operasjon. PST-sjef Benedicte Bjørnland forteller nå at operasjonen har avdekket en rekke ukjente islamister, også på mindre steder i Norge. PST har dertil beslaglagt en rekke våpen. Betyr dette at Norge har fått flere farlige islamister, eller er forklaringen på PSTs funn en helt annen? Dette er ikke spørsmål MSM ser ut til å være interessert i.

En erfaren politibetjent i Sverige, Peter Springare, sier sin ærlige mening på Facebook. Han forteller om sin siste uke på arbeid, som hovedsakelig består av voldtekter, narkotikabrudd og utpressing. Han oppgir fornavnene og landbakgrunn (der det finnes) på de mistenkte. De fleste mediene tier om det han forteller, hans eget politi anmelder han - mens blomsterhavet til Springare bare vokser og vokser på politistasjonen - som innfører fotoforbud av blomstene. Man kan spørre seg: Hva skal vi med fake news når virkeligheten er slik den er?

Jeanette har vært på kveldsmesse i Nidarosdomen i Trondheim der Faten Mahdi Al-Hussein var i samtale med sogneprest Carl-Ove Fæster. Jeanette ble overrasket over Fatens budskap og sier at hun fortjener ros og støtte i sitt arbeid. Hvis Jeanette har oppfattet Fatens budskap riktig, gir det oss en velkommen anledning til å gi henne vår fulle støtte.

Reell toleranse eller alibi for etablissementets påståtte toleranse? Spørsmålet stilles av journalist Arnt Folgerø, og i svaret hans kommer det frem at NTB for flere år siden bestemte seg for ikke å bruke HRS som kilde/intervjuobjekt. Vi var blitt ”smittet” på Stortinget av et folkevalgt parti som mente at vi fortjente økonomisk støtte på linje med andre stemmer innen feltet.