Aftenpostens lederartikkel onsdag 8. juli er besynderlig lesning (bak betalingsmur), men den viser med all tydelighet en avis med tunnelsyn.
Under tittelen «Åpenhet gir sikkerhet», forteller Aftenposten oss at både befolkningen, politiet og utsatte grupper bør få vite hvilke farer som truer, da med utgangspunkt i høyreekstrem terror og med henvisning til terrorangrepet i Christchurch på New Zealand som inspirerte en en mann i Poway, California. Han forsøkte å sette en moské i brann og drepte deretter én og såret tre i en synagoge.
«Hvit mann med våpen inne i en moské»
Aftenposten kritiserer så Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for at de ikke allerede på dette tidspunktet opplyste om at de var bekymret for lignende angrep i Norge. For det var først i august offentligheten fikk vite at PST hadde oppgradert vurderingen av et høyreekstremt terrorangrep fra «lite sannsynlig» til «mulig». Planen fra PST var imidlertid å offentliggjøre sin beslutning tidligere, nærmere bestemt 12. august 2019, men to dager før (10. august) hadde Philip Manshau drept sin stesøster og angrepet Al-Noor-moskeen i Bærum.
«Dette viser at trusselvurderinger er ferskvare, og forteller om nytten av åpenhet om trusselnivået. Det er lett å forestille seg en bedre, raskere og mer kraftfull respons fra operasjonssentralen dersom det var allment kjent at terrortrusselen fra høyreekstreme var forhøyet. Dette påpeker også evalueringsutvalget som har gransket politiets håndtering av Manshaus-saken. Tross alt lød meldingen om en hvit mann med våpen inne i en moské.»
Hvit mann med våpen inne i en moské er åpenbart langt farligere enn svart mann med våpen på et offentlig sted. For oss vanlige dødelige er det imidlertid ikke enkelt å forstå at «hvit ekstrem mann» skal gjøres tilregnelig, mens «svart ekstrem mann» typisk er psykisk syk.
Tausheten
Du husker kanskje russeren som hugget løs på en Kiwibutikk i Møllergata i Oslo? Han ble tiltalt for to drapsforsøk i psykotisk tilstand. Hva med drapet på Håvard Pedersen (18) på Coopbutikken i Vadsø? Han fikk strupen skåret over fra øre til øre av en afghaner. Psykotisk i gjerningsøyeblikket, het det, og dommen lød på tvunget psykisk helsevern. Men ingen av disse tilfellene, som er to av mange, er blitt gjort til omfattende diskusjoner i gammelmediene om at «åpenhet gir sikkerhet».
Ei heller terrorforsøket på Grønland i Oslo i 2017 fikk noen betydelig medieomtale. For det første gikk hendelsen under radaren for de fleste av de tradisjonelle mediene, i alle fall helt til tiltalen etter terrorparagrafen falt bort. Hvorfor den falt bort? Jo, fordi bomben ikke ble detonert og den var kanskje «ikke kraftig nok». Men muligens enda viktigere: På bakgrunn av denne saken kunne PST fortelle oss at de hadde gjennomført en hemmelig nasjonal etterretningsoperasjon som avdekket en rekke islamister i Norge, inkludert våpen som automatgevær og håndvåpen. Dette var personer som tidligere hadde gått under radaren til PST. Hørte vi da noen rop etter at åpenhet gir sikkerhet? Nei, gammelmedienes taushet rådet.
Aftenposten fortsetter:
«Evalueringsutvalget argumenterer godt for at økt åpenhet om trusselvurderinger er et gode både fra et demokratisk perspektiv, men også for å forebygge trusselen. En informert befolkning er en ressurs for Politiets sikkerhetstjeneste. Dersom folk vet hva slags tips og informasjon myndighetene er på jakt etter, kan de lettere bidra. I tillegg kan utsatte grupper lettere selv vurdere tiltak.»
Informert befolkning – fra hvor da?
Det kan jo påpekes, som Aftenposten (igjen) «glemmer», at PST i flere år har vurdert islamistiske terrorangrep som mer sannsynlig enn høyreekstreme, mens de nå ansees som like sannsynlig (begge er i kategorien «mulig»).
Her kunne jo kanskje Aftenpostens ledelse gått nærmere i klingen på deler av PSTs argumentasjon, da PST peker på sannsynligheten for islamistisk terror ut fra at krenkelser av islam kan føre til økt radikalisering. Og hvor foregår denne radikaliseringen? Jo, på religiøse arenaer, i fengsler og på internett. En moské må vel kunne kalles en «religiøs arena», uten at de tradisjonelle mediene har etterlyst mer åpenhet om dette fenomenet.
Ei heller har PSTs opplysninger om at for eksempel gjentatte skjendinger av koranen vil skape stadig sterkere reaksjoner og protester, der også koranskjendinger i andre europeiske land vil forsterke effekten i Norge og for norske interesser i utlandet, ifølge PST. Er et slikt perspektiv uinteressant for tanken om at «åpenhet gir sikkerhet» og en «informert befolkning»? For hvor skal folket hente informasjonen fra? De tradisjonelle mediene er mildt sagt selektiv i sin forståelse av åpenhet.
Siden PSTs holdning er at islamkritikk kan forsterke terrortrusselen fra islamister, hva vil så resultatet være? Jo, mindre åpenhet og innsnevring av ytringsfriheten.
«Plutselig» er åpenhet viktig
Så utvilsomt lyder Aftenpostens oppfordring om mer åpenhet å gå i én retning: mer åpenhet om høyreekstrem terror gir økt sikkerhet, mens de totalt overser faren for islamistisk terror.
«PST må ikke kvie seg for å være åpne om farer som truer. Hensynet til en informert befolkning må veie tyngre enn frykten for å skape frykt», avslutter Aftenpostens leder. Til det må man kunne replisere til Aftenposten: Ikke dere heller.
Samtidig kan en ikke annet enn å forbauses av det åpenbare spørsmålet som de tradisjonelle mediene ikke bryr seg om å stille i det hele tatt: Hvor mange terrorforsøk eller antatte terrorforsøk er blitt stoppet i Norge? Og hvem sto bak disse? Hvis de ikke fikk svar, så burde det jo være en sak i seg selv – siden åpenhet om terrortrusler «plutselig» er blitt så viktig.