En ung kvinne i Italia ble utsatt for sterk mishandling av familien fordi de mente hun levde et liv i strid med familiens kultur, blant annet fordi hun hadde stevnemøte med en ikke-muslim. Saken endte i domstolen, og Høyesterett fastslo dommen fra lavere instanser om at familien handlet for kvinnes "eget beste". Dette er nok et eksempel på hvordan sharia siger inn i rettsapparatet i Europa, og slik institusjonaliserer undertrykking av muslimske jenter og kvinner.

Kanskje er vi kommet til en ende hva gjelder debatten om politi-hijab, selv om det enda ikke er satt punktum for hvordan den politiske behandlingen av saken har vært. Samtidig har tanken om dommer-hijab vært luftet, og det er vissnok Domstolsadministrasjonen som skal ta stilling til hvorvidt religiøse eller andre symboler kan benyttes i retten. I Danmark har denne debatten foregått en stund, og den er endt i en lovforslag fra regjeringen, noe som dommere og andre misliker sterkt. I dag oppsummerer professor Ditlev Tamm den danske debatten som ”et juridisk galehus”.

De nordiske landene vil nå prøve å påvirke FNs rasismekonferanse i Genève, den såkalte Durban II-konferansen, ved å forstyrre samarbeidet som foregår mellom de muslimske land, organisert i OIC. Budskapet er like ordknapp, som det er bestemt: Begynn forfra – og gjør det kort! 10 afrikanske land er invitert til København der målsettingen er å overtale disse til å ikke akseptere konferansens utkast til sluttdokument.

Muslimer som har rømt fra undertrykking og tvang er lei av å bli representert av konservative muslimske talspersoner. En av disse er forfatter og skribent Lily Bandehy som er politisk flyktning fra Iran. Hun ser ikke den store forskjellen mellom en hijab eller en Ku-klux-klan uniformering. Bandehy oppfordrer norske feminister og muslimske kvinner til å ta et oppgjør med kvinneundertrykking i islamsk kultur.

V har tidligere sammenlignet hijab-saken med TV-serien ”Forviklingar”, og det synes ikke bare å være en fortreffelig likhet, men nå går det også i surr om hvilken episode vi er på vei inn i eller på vei ut av. Da er det godt vi har en avis som Dagsavisen, som i dag kan fortelle oss at de har ”Svaret på hijab-gåten”.

Hijab-saken synes ikke å ta noen ende. Med en sykemeldt Storberget fortsetter presset mot justisministeren, justisdepartement, statsministeren og Regjeringen. VG har fått tilgang til regjerings-notater, såkalte R-notater, og hevder at disse avdekker at hele Regjeringen, inkludert justisminister og statsminister, hadde konkludert i hijab-saken; Politiuniformsreglementet skulle endres for å godta hijab. Nå rasler opposisjonen igjen med sablene, men å bruke R-notater er ikke uproblematisk.

Ute av kontroll. Den siste tiden har Human Rights Service (HRS) fokusert på kjønnslemlestelse blant somaliere. Prosjektet avdekket i tillegg andre grove kriminelle forhold, innvandringsjuks, identitetsjuks, barneekteskap, et offentlig hjelpeapparat som ikke klarer å stille opp; med andre ord en integrerings- og innvandringspolitikk ute av kontroll. Denne og foregående regjeringer har vegret seg mot å erkjenne sentrale integreringsproblemer. Derav uteblir adekvat handling. Hvor lenge skal vi vente på oppvåkningen? Her kan du lese våre krav til Regjeringen, publisert i dagens Aftenposten. BLI MED I NETTDEBATTEN MED HEGE STORHAUG.

Rektoren ved Møllergata skole sier at innføringen av kjønnsdelt kroppsøving ikke har noe med islam å gjøre, og Dagbladet er gladelig mikrofonstativ. Problemet er bare at rektoren sa noe helt annet for et halvt år siden.

Dagsavisens Hege Ulstein, prøvde seg på lørdag med å introdusere et nytt begrep i den pågående islamdebatten, nemlig såkalt ”snikslemifisering”. Ulstein er tydelig ikke glad for religionskritikk, og Hege Storhaug svarer henne i dagens avis.

Karita Bekkemellem (Ap) støtter Siv Jensen (FrP) i at vi må være tøffere overfor uønskede praksiser og tradisjoner, og ikke naivitet ha klokketro på at dialog og humanisme ordner alle integreringsproblemer. Hun føler seg derimot ikke truffet av kritikken Jensen retter mot kvinnebevegelsen, noe heller ikke andre i kvinnebevegelsen synes å gjøre.

Nicolai Sennels er autorisert psykolog i København. Han har i en årrekke jobbet som psykolog for muslimske innvandrere, både første- og andregenerasjon, og flyktninger. Han forteller i dag hvordan integreringsbildet ser ut når man ikke snakker om innvandrere, men med dem. Sennels girper fatt i ulike integreringsmyter, som at det ikke er forskjell på innvandrere, at kulturell bakgrunn ikke har noen betydning, at religiøs ekstremisme bare finnes i de snevre kretser og at kulturelle og religiøse faktorer ikke har betydning for innvandrernes ofte dårlige sosiale og økonomiske situasjon.

Nicolai Sennels har skrevet en bok som mange kan få i halsen, ikke minst fordi han fokuserer på kriminelle muslimer og de erfaringer har gjort i sitt arbeid som psykolog for dem. Sennels åpenhet rundt denne problematikken, førte til at han måtte forlate sin stilling ved Sønderbro, Københavns sikrede institusjon for kriminelle unge. Forfatter og redaktør Helle Merete Brix anmelder i dag hans bok.

Den norske regjeringens to nederlag i verdispørsmål den siste tiden, har blitt lagt merke til i Danmark. Også at motstanden mot regjeringen har vært så tung og virkningsfull fra bloggsfæren har vakt oppmerksomhet. Blant annet derfor er Hege Storhaug portrettert i avisen Jyllands-Posten denne helgen. Storhaug kritiserer blant annet den norske regjeringen for å påtvinge folk uønskede verdier og konstruere et nytt samfunn.

Siv Jensen (FrP) har fått kjørt seg for at hun har hevdet at det foregår en snikislamisering. Men hun viker ikke, nå sier hun at kampen mot radikal islam er like viktig som kampen mot nazismen. Med dette befester hun nok sin tildelte diagnose som islamofob, en ”diagnose” som stadig flere angriper.

”Tenkende mennesker spør hvilke faktorer det er som hjelper til med å skape totalitære bevegelser. En av disse faktorene er de intellektuelles forræderi.” Dette skriver Paul Berman i boken ”Terror og liberalisme” (2003), ord som i disse dagers islamismedebatt er høyaktualisert. En av ”forræderne” som insisterer å koble islamkritikk med muslimhets, er Klassekampens Bjørgulv Braanen. I en fersk lederkommentar sprenger han anstendighetsgrensen totalt. Braanen sier at han ”frykter” at ”dagens antimuslimske klima” har passert nivået for det antisemittiske klimaet i mellomkrigstiden. Ser ikke Braanen at han går voldelige ekstremisters ærend?

På oppfordring fra flere journalister, har HRS laget en oversikt over anmeldte saker om kjønnslemlestelse. Den første anmeldelsen, og påfølgende historiske siktelse av et gambisk ektepar, leverte HRS i august 2005 til Oslopolitiet. Den siste anmeldelsen leverte vi fredag 27.februar 2009, som omhandler et somalisk ektepar et sted sør i Norge.

Hva kjennetegner egentlig begrepet snikislamisering? Segregert undervisning, muslimsk kledde kvinner, halakjøkken, muslimske aldershjem, bønnerom og annet har vært diskutert som gode eller dårlige eksempler. Men det aller beste eksemplet finner vi i dag – selvsagt (?) fra akademia, som både anerkjenner og mener at Norge kan tjene på sharialovgivning i norske domstoler.

Ambulansesjåførene i Sofienbergparken diskriminerte ikke på bakgrunn av etnisitet eller hudfarge, mener Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemda retter også sterk kritikk til likestillings- og diskrimineringsombudet Beate Gangås.

Kravet om å kunne det norske språk ble raskt møtt med kravet om at opplæringen måtte være gratis, da bare et fåtall ville ha mulighet til å betale selv for slik opplæring. Men stort sett alle var enige om at de fleste ønsket å lære seg norsk. Opplæringen er nå gratis, med mange tomme pulter som resultat.

Ingen utfordring er større i tiden som kommer enn presset på våre frihetsverdier. De fleste av oss vil mene at frihetsverdier som likestilling, likeverd, ytringsfrihet og religiøs frihet, er umistelige. Men forstår de fleste av oss at frihetsverdiene er et resultat av århundre lang kamp? Forstår man at frihetsverdiene ikke er gitt oss til evig tid, men må kjempes for hver eneste dag? Det tror vi dessverre ikke vårt politiske lederskap forstår, ei heller brede lag av journalister og redaktører. Karen Jespersen, statsråd for partiet Venstre i Danmark, har derimot til gangs forstått dette. Vi våger å påstå at hun er den ledende verdipolitikeren i dagens Europa.

Så var den tiden av året kommet da Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) legger frem sin årlige rapport. Denne rapporten er om Norge, men er en blåkopi av de rapporter som kommer fra dette rådet, der alle har samme konklusjon: Rasismen øker. Det nye av året er kanskje at rasismen kobles til islam. Og på tradisjonelt vis gjengir media ukritisk rapportens påstander.

HRS har i dag anmeldt et norsksomalisk ektepar for mulig utført kjønnslemlestelse av datter på om lag 13 år, født i Norge. Ekteparet er også anmeldt for mistanke om å ha giftet bort datteren etter sharialoven senvinteren 2008, i en moské i Oslo. Ektemannen er gift fra før, og har barn som er like gamle som hans nye barnehustru.

I siste dagers debatt har det blant annet handlet om Siv Jensens (FrP) Malmø-utspill, der hun blir beskyldt for å svartmale og stigmatisere det som foregår i bydelen Rosengård. I dag meldes det om at Socialdemokraterna (S) og Miljøpartiet vil innlede et samarbeid med den Islamske kulturforeningen i Rosengård. Det kan man kalle å velge sine samarbeidspartnere uten omhu.

Det såkalte diskriminerings- og likestillingsombudet Beate Gangås viser igjen at hennes arbeidsoppgaver er å betrakte som et ombud for islam og for diskriminering. Dertil har Gangås opphøyet sitt embete både til anklager og dommer. Denne gangen forlanger ombudet at justisministeren begrunner sitt hijab-nei til politiuniformen. Svarer han ”ikke godt nok” er Gangås’ konklusjon at han har brutt diskrimineringsloven.

Norske medier generelt, og Aftenposten spesielt, har så godt som ukritisk forholdt seg til islamisten Yusuf al-Qaradawi. Etter at Qaradawi har ønsket seg et nytt Holocaust utført av muslimer, har Hege Storhaug etterlyst en selvransakelse fra Aftenposten. I dag forteller Helle Merete Brix, forfatter av blant annet boken om det muslimske brorskapet i Europa, hvorfor det er så viktig å ta både Qaradawi og Tariq Ramdan på ordet. For det er med dem som det var med Khomeini og Hitler: Det hele sto å lese i deres bøker.