Vold og overgrep

I skyttergraven

”Politiet kan kjøre deg hjem!”. Dette er svaret fra drosjesjåfører i Stavanger etter at det er blitt kjent at fem sjåfører den siste tiden er blitt anmeldt for voldtekt og forsøk på voldtekt. Sjåførene varsler aksjon til helga. De føler seg stigmatisert etter at politiet i Stavanger advarer kvinner mot å ta drosje alene om natten. Hvorfor tas det ikke heller konstruktive interne grep som kan gjøre publikum trygge?

Hege Storhaug, HRS

Voldtekt har blitt et heftig samtaletema i Stavanger etter at Stavanger Aftenblad gjorde det politiet i Rogaland ikke vil gjøre: avisa gikk i eget arkiv og fant ut at politiet i Stavanger i løpet av 2008 og 2009 har mottatt minst 17 anmeldelser for overfallsvoldtekter eller forsøk på dette.

Dette tallet inkluderer seks av de såkalte drosjevoldtektene. Til sammen 18 menn er anmeldt, og med unntak av én person, er alle gjerningsmenn beskrevet om ikke-vestlige, som ”i overveiende grad kommer fra land der islam er rådende”, skriver avisen.

Det hører også med til historien at den ene nordmannen, som ble dømt i september i år til fire års fengsel for voldtekt, beviselig er ”lettere psykisk utviklingshemmet, med en IQ på 68”.

For de som eventuelt har glemt tilsvarende statistikk fra Oslo, ble det tidligere i år kjent at samtlige 41 overfallsvoldtekter begått i hovedstaden i perioden 2006 – 2008, stod ikke-vestlige bak.

Da er spørsmålet dette: er det nødvendig og/eller etisk forsvarlig at dette faktiske forholdet blir offentlig kjent? HRS mener det. Hvis det eksempelvis er slik at det i et område av Oslo eller Stavanger er langt større fare for å bli voldtatt, ja, så må folk få vite det for å kunne ta forhåndsregler. Sagt på en annen måte: vis meg den kvinnen som spaserer hjem alene langs Akerselva i Oslo sentrum.

Selvsagt blir det langt mer betent og ubehagelig når informasjonen går på gruppenivå. Men igjen; faktiske forhold kan ikke undergraves når det handler om grov vold. Folk må få informasjon som gjør dem i stand til best mulig å ivareta personlig sikkerhet. Og, ja, vi trenger en bred debatt om hvorfor ikke-vestlige menn, stort sett fra den muslimske verden, er så til de grader overrepresentert på voldtektsstatistikker. ”Fenomenet” går ikke over ved at det offentlige Norge lukker øynene for ubehaget. Dette faktiske forholdet burde også være førsteprioritet for justisminister Storberget. Hvordan skal myndighetene håndtere det groteske faktumet at typisk etnisk norske kvinner blir voldtatt av innvandrere med typisk muslimsk opprinnelse? Hva bør strategien være for å forebygge denne utviklingen?

Det er altså ikke fordomsfullt for en enslig kvinne i det offentlige rommet etter mørkets frembrudd å være mer på vakt overfor ikke-vestlige menn enn norske menn. Tallenes tale er krystallklar. Det samme gjelder faren ved å ta drosje alene nattestid, og, dessverre, er det også slik at norske sjåfører synes tryggere enn ikke-vestlige. Dette burde være innlysende også for drosjesjåførene i Stavanger, som nå altså opplever seg stigmatiserte fordi politiet advarer kvinner i Stavanger mot å ta drosje alene om natten. Sjåførene varsler at de vil aksjonere under den førstkommende julebordshelgen under parolen ”Politiet kan kjøre deg hjem!”. Sjåførene burde heller rette sinne, frustrasjon og energi i en konstruktiv retning. De vet best hvordan enslige kvinner kan beskyttes mot overgrep i en drosje. De sitter på nøkkelen som frigjør dem fra stigmatiseringsspøkelset. Hvorfor aksjoneres det ikke heller under eksempelvis et motto som ”Trygg bil”, gjerne med buttons på sjåførjakka og klistremerke på bilen, der ”Trygg bil” betyr at sjåførene går sammen for å sikre kundenes trygghet. Det kan også være et tips til alle å trekke bankkortet før turen starter, slik at turen i ettertid kan spores. Da vet en også hvilken sjåfør som kjører den enkelte kvinnen hjem, noe som kanskje vil dempe både kvinners frykt og i tillegg kan sjåførene slippe ubehaget ved å oppleve seg generelt mistenkt som potensiell voldtektsforbryter.

Jeg har også tidligere foreslått at man kan knytte til seg faste sjåfører som man vet man kan stole på. Det er både trygt og skaper kanskje sosiale og vennskapelige bånd.

Så langt har for øvrig rundt 2 500 lesere av Stavanger Aftenblad sagt hva de mener om gjerningsmennenes opprinnelse skal oppgis eller ei: 93 prosent vil at opprinnelse skal bekjentgjøres.