11.12.09: Er påstanden om at islam er kvinneundertrykkende en vestlig konstruksjon? Nei, svarer den svenske ekskonvertitten Pernilla Ouis. Som troende forfektet Ouis de klassiske påstandene om at islam likestiller kjønnene og at islam gir kvinner frihet og rettigheter. Når muslimske kvinner undertrykkes er det således feil islamtokning som ligger til grunn, heter det fra de klassiske rekkene. For fem år siden startet imidlertid Ouios en indre tvilsprosess som førte henne bort fra islam: ”Det var en smärtsam, men nödvändig process. En drivande faktor i denna process har varit mina erfarenheter av islamiskt kvinnoförtryck. Som muslim hävdade jag att det inte var islam det var fel på, utan muslimerna i enlighet med resonemanget ovan. Efter min ’avislamisering’ har jag insett att det förhåller sig precis tvärtom: det är inte muslimerna det är fel på, utan islam.”

Islam er en skoleelev som sliter faglig og med egen adferd. Dette skaper også problemer for medelever og lærere, som helst prøver å overse de virkelige utfordringene Islam skaper. Nicolai Sennels, som er psykolog og som har jobbet med unge muslimer i skolen og på institusjoner i ti år, har skrevet et essay for rights med utgangspunkt i en fiktiv case, gutten Islam, og de spesielle problemene han skaper i skolen, som kan overføres til intgreringsproblemer generelt i samfunnet.

I høst ble det utgitt en bok om Muhammedkrisen, med tittelen ”Karikaturene som sjokkerte verden”. Man kunne forvente at boken inneholdt de aktuelle karikaturene, men muslimske ”autoriteter” klarte å få forlaget til å sensurere bort alle strektegninger. Dette provoserte en filosof og universitetslærer så til de grader, at han likegodt skrev en protestbok. Helle Merete Brix har lest boken og anmeldt den for rights.

The Muslims vote Socialist, and in return the Socialists take a passive approach to political Islam; the Church seeks Islamic support on social issues; and the country sends more welfare payments abroad than any other nation in Europe. In an incisive essay written specially for rights.no, Spanish political scientist and journalist Antonio Golmar provides an illuminating overview of where immigration stands in his country.

Justisminister Knut Storberget (Ap) forteller at det er iverksatt nye innstramminger som skal gi raskere utreise for asylsøkere som jukser med asylsøknaden. Ytterligere tiltak skal også være på trappene.

HRS’ medarbeider Bruce Bawer er i København i disse dager. Han har latt seg overraske av at klimaspørsmål er blitt overtatt av politikken, mens vitenskapen er blitt satt i skyggen. Han forteller til Pajamas Media, der Bruce også er bidragsyter, sin tv-stasjon (PJTV) at København er transformert til Hopenhagen. Store plakater, utstillinger og bannere over hele byen har ett formål: folkemassen skal disiplineres i en politisk retning. Bruce har derimot bare dumpet borti ett - ja ett - foredrag som behandler klimaspørsmål i et vitenskapelig lys.

Ifølge EUs Agentur for Fundamentale Rettigheter (FRA) avslører en ny rapport sjokkerende bevis om minoriteters diskriminering i EU-landene. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer av ulike innvandrere i samtlige EU-land. Verst er diskrimineringen på arbeidsplassen og i utdanning, men også innenfor en rekke andre områder, ikke minst fra politiet. Samtidig er det nesten ingen som har meldt fra om diskrimineringen. FRA mener at innvandrere ikke kjenner godt nok til sine rettigheter.

Islamske organisasjoner som profilerer seg som moderate, skjønt de ikke er det, er et fenomen vi ser over hele Europa. I ly av den europeiske religionsfrihet opptrer de som politiske organisasjoner, med sharia som endelig mål og med moskeer som politisk plattform. Men så melder spørsmålene seg: Er det noen overlapping mellom disse organisasjonene og støtte til terror? Hvilken innvirkning har så disse sharia-vennlige organisasjonene på unge muslimer? Spørsmålene kommer fra Helle Merete Brix, som i mange år nettopp har studert islams budskap og organisering i Europa, ikke minst i boken ”Mod mørket – Det Muslimske Broderskap i Europa”.

En ny rapport fra Study Business and Society (SNS) i Sverige hevder at politisk styring av innvandreres bosetting fører til mindre integrering på arbeidsmarkedet. De slår et slag for segregering, og hevder at ”nærhet til landsmenn i innvandrertette områder kan være positiv.”

“Either Islam will be Europeanized, or Europe will be Islamized.” In recent years this prediction has been made by many major experts, among them the American Bernard Lewis, the Syrian-born German Bassam Tibi, and the French Gilles Kepel. This is, without question, an uncomfortable and sensitive topic, but it’s one that is very pertinent now that the Swiss have put their foot down and said that they will not accept another minaret within their borders.

Regjeringspartiene ble i Soria Moria 2-forhandlingene enige om å innføre det såkalte fireårskravet. Kravet betyr at alle i Norge, uansett bakgrunn, må ha arbeidet eller vært under utdanning etter grunnskolen i fire år før det gis familieetablering. Den nye regelen er ikke minst et tiltak for å redusere antall henteekteskap og slik bedre integreringsmulighetene. Fra 1.januar 2010 trer fireårskravet i kraft for flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag, og for personer som selv har familieinnvandret.

Æresrelatert vold, som drap, voldtekt og kidnapping, økte med 40 prosent i Storbritannia i fjor, mens tvangsekteskapssaker økte med 60 prosent. Særlig i London har æresrelatert vold eksplodert. Trenden med at denne formen for kriminalitet øker betydelig fra år til år, ser ut til å slå til også når opptellingen etter hendelser i 2009 skal gjøres. Samtidig meldes det om økende praktisering av kjønnslemlestelse og polygami. At kvinners status er på vei ned i Europa, kan ikke feies under teppet. Kvinners frihet (og dermed også menns frihet) tæres av fryktkulturen kombinert med islam.

Vi har i flere år hørt om muslimsk selvoppnevnt moralpoliti i franske, nederlandske og britiske byer som trakasserer muslimer. Nå viser det seg at fenomenet er på fremmarsj i Spania. Fundamentalistiske grupper tilknyttet radikale moskeer påtar seg rollen som politi og feller dommer over folks muslimske moral. Regjeringskilder sier at muslimer i slike områder utsettes for et enormt sosialt press.

Ni menn er arrestert i Spania etter at de som dommere i en shariadomstol dømte en kvinne til døden for sex utenfor ekteskapet. Kvinnen klarte å flykte før dommen ble gjennomført.

Om to dager kommer etter all sannsynlighet det såkalte Stockholms-programmet til å bli vedtatt i EU. Stockholms-programmet er en handlingsplan for EUs arbeid på justis- og innvandringsområdet for neste femårsperiode. Norge, som EØS- og Schengen-medlem, er underlagt denne handlingsplanen, og den vil således ha avgjørende betydning for vår politikk. Men den har ikke vært diskutert på Stortinget før den ligger klar til vedtak i EU. Er det demokratisk greit?

Over halvparten av den muslimske befolkningen i Tyrkia er i mot at folk fra andre religioner samles til møter eller publiserer material om sin tro. Nesten 40 prosent av den tyrkiske befolkningen sier at de har ”veldig negativt” eller ”negativt” syn på kristne. Over 90 prosent av tyrkerne bekjenner seg til sunniislam.

Debatten om minareter går over hele Europa i disse dager. I Tyskland oppfordrer innenriksministeren i delstaten Hessen muslimske organisasjoner om å ”begrense” bygging av moskeer. Prangende moskeer vil “overvelde” tyskerne og “skape frykt for islamisering og skape protester”, sier statsråden.

Det er ikke bare i Sverige at politikerne er i dialog med islamister. I Danmark (!) ble nylig en endog en verdensledende islamist hedret. Det handler om ekspresidenten i Iran, Mohammad Khatami, som mottok nylig den nye danske utmerkelsen, Global Dialogue Prize. Altså hedres en mann med ansvar for henrettelser og tortur i islams navn. Britta Mogensen har gjort seg noen tanker rundt dialog med islamister som Khatami. Mogensen mener at deres underliggende premiss for dialog er slik:”Hør efter, hold kæft og giv os, hvad vi kræver”. Dette er budskapet, uannset om det i visse kredser blir uttrykt litt mer diplomatisk, skriver Mogensen, og legger til følgende: ”De, der ikke fatter budskabet, stemples som frafaldne, ballademagere, homoseksuelle, islamofober, fascister, racister, jøder eller kriminelle. Kort sagt: De er ikke dialogpartnere, men dialogmodstandere.”

I helga falt ”nyhetsbomben”: 30 avviste irakiske asylsøkere ble fløyet ut av landet – i en ”hemmelig aksjon” - i et eget chartret fly. Argumentet kom raskt: returen er i strid med anbefalingene fra FN. Men dette er i så fall en godt annonsert ”nyhet”: det er bare noen uker siden det ble kjent at politiet vil benytte chartrede fly til uttransportering. Dertil falt i sommer en dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen som sier at retur til Irak ikke er ulovlig, og at FNs høykommissær for flyktninger ikke kan avgjøre asylsaker.

Etter at internasjonale styrker bekjempet Taliban og satte inn en ny regjering, er tilstanden for landets kvinner fortsatt elendig. Det til tross for at det i denne perioden er blitt hevdet at kvinnenes tilstand hadde bedret seg. En ny rapport fra Human Rights Watch (HRW) tilsier at afghanske kvinners situasjon er ”uhyggelig på alle områder”. Dermed bekrefter den fjorårets britiske rapport som tilsa at kvinnenes situasjon faktisk kan være verre nå enn før, både hva gjelder kvinnevold, tvangsekteskap og barneekteskap. Ifølge HRW er det krigsherrene i området som har satt en stopper for afghanske kvinners rettigheter, og dette er ”herrer” som president Hamid Karzais regjering er avhengig av. Selv for Barack Obama, synes disse kvinnene å ha gått i glemmeboka.

For kort tid siden kunne vi lese i Aftenposten om et firma som ble dømt for diskriminering av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). ”Hijabnekt var diskriminering” lød tittelen, men senere valgte Aftenposten å modere tittelen til ”Hijab-protest var diskriminering”. Firmaets daglige leder ville gjerne fortelle Aftenpostens lesere om hvilken erfaring han hadde hatt med LDO, men kronikken ble avvist. I dag bringer vi hans viktige erfaring, både fordi den forteller at LDO ikke synes å forstå intensjonen med ”omvendt bevisbyrde” i diskrimineringsloven og at loven lett kan bli utnyttet. Dessuten forteller historien at arbeidsgivere ikke kan forvente samme rettssikkerhet som andre i dette landet, og at ”hijab-protester” kan føre til at flere kvier seg for å ansette muslimer.

Som HRS støtter også Ayaan Hirsi Ali det sveitsiske minaretforbudet. Hirsi Ali ser minareter som uttrykk for politisk islam, for islams overlegenhet. Minareter symboliserer ikke-troende og kvinners underlegenhet, og fordømmelse av homofile og jøder. Med minaretene følger sharia – først knyttet til familielovverket, slik Storbritannia offisielt har akseptert.

Hvem er egentlig islamistene? På SVT i går fikk vi bekreftet noen av våre mistanker: Konvertitter går raskt i islamistfellen, og de muslimer og muslimske organiseringer som påberoper seg å ha valgt den ”gyllne middelvei”, og som samarbeider tettest med myndighetene, har en islamistisk agenda. I dokumentaren møter vi også ”vår egen” Ann Sofie Roald som innrømmer at hun ikke skjønte at hun jobbet for en islamistisk organisasjon før hun hoppet av. Hun forteller også at det var et venstreorientert politisk engasjement som drev henne inn i islam, i en slags solidaritet med en "svak" gruppe.

Sveits sa nei til flere minareter på moskeer. Minaretene ses som uttrykk for politisk islam, som ikke hører hjemme i europeisk kultur. Vi bør gå dypere enn dette. Hvem er de ulike såkalte muslimske ”trossamfunnene” i Norge? Hvilken ”tro” forfekter de? Er ”troen”, eller ideologien, innen for rammen av vilkårene for offentlig økonomisk støtte?

Når vi hører noe fra Danmark er det ofte forbundet med den sittende regjeringens strenge utlendingslov eller om innvandrergjengenes herjinger på Nørrebro. I den siste tiden har vi i tillegg hørt om avviste asylsøkere, der flere av dem gikk i kirkeasyl, men som politiet hentet ut og returnerte til Irak. De avviste asylsøkerne har ført til opprettelsen av en ny gruppe, ”Bedsteforældre for Asyl”, med navn som er selvforklarende nok. Alle besteforeldre deler nok ikke denne gruppens verdier og intensjoner, men samtidig er dette en generasjon vi sjelden hører noe fra. I dag kan vi derimot lytte til den pensjonerte lektoren Henning Kirkegaard fra København, som nettopp grubler på innvandringens betydning for samholdet i det danske samfunnet.