Rita Karlsen, HRS
Økningen av asylsøkere til Norge har skapt en rekke utfordringer også for dem som skal ivareta prosessen, for ikke å snakke om at selve prosessen er en utfordring i seg selv (med avslag, klage, avslag, klage til stadig nye aktører). Men den høye andelen asylsøkere fører videre til at Politiets Utlendingsenhet (PU) og Utlendingsdirektoratet (UDI) ikke klarer å samordne arbeidet. UDI oversitter saksbehandlingstiden, og dermed får ikke PU effektuert utvisningsvedtak innenfor fristen. På bakgrunn av dette ble det kjent at politiet ville ta ”en finsk én”, nemlig leie charterfly til uttransportering. Tanken er, som det fremkommer i lenken, ikke noe revolusjonerende. Det var slik Finland reagerte – i motsetning til blant annet Norge – da ”turistene” fra for eksempel Pakistan kom på 1970-tallet.
Når så politiet i helgen effektuerte det annonserte tiltaket, ble det slått stort opp: i TV 2 het det ”Hemmelig aksjon i natt: 30 irakiske menn kastet ut av landet”, og stort sett samme i Aftenposten: ”Hemmelig aksjon: 30 irakiske menn sendt hjem”. Det ”hemmelige” ved aksjonen må i så fall være at politiet ikke annonserte at de var i gang med returen av disse allerede avviste asylsøkerne, slik at de kunne stikke av.
Omtrent før flyet hadde tatt av fra Gardermoen, kom beskyldningen om at Norge bryter med FNs råd. Til blant annet Nettavisen sier Amnesty International at Norge tvangsreturnerer irakere i strid med FN-råd. Til eksempelvis Dagsavisen sier NOAS: ”Når det gjelder de sentrale deler av Irak har situasjonen forbedret seg sikkerhetsmessig de siste par årene, men fortsatt er situasjonen slik at FNs høykommissær for flyktninger fraråder tvangsmessig retur av personer fra de sentrale delene av Irak,” sier Tjessem og viser til at dette inkluderer Bagdad-området, som den siste tiden har vært preget av en rekke bombeangrep, og legger til: ”Det er synd at norske myndigheter ikke finner grunn til å være mer lojal overfor FNs anbefalinger.”
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har gjentatte ganger kritisert ulike land for å returnere irakiske asylsøkere, da det ifølge kommissæren er for urolig i Irak. Så gjør de også denne gangen. ”Vår anbefaling er at folk som kommer fra fem sentrale områder i Irak, har behov for internasjonal beskyttelse, og derfor ikke bør sendes tilbake,” sier Hanne Mathisen, som er talsperson for UNHCR i Norden, til for eksempel Aftenposten.
Det som derimot både Amnesty International, NOAS, Mathiesen og andre utelater å nevne er at en dom i EMD, Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, fra 5.juni i år, slår fast at det er greit å returnere irakerne. Til denne dommen har blant annet direktøren ved det danske Institutt for Menneskerettigheter, Jonas Christoffersen, påpekt at det mest interessante med dommen er at man tar stilling til hvilken bevismessig byrde anbefalingene til UNCHR har. Og til dette peker domstolens avgjørelse i retning av at UNHCRs uttalelser i seg selv ikke kan avgjøre en asylsak.
Men dette har tydeligvis justisminister Knut Storberget (Ap) fått med seg. Han sier til Aftenposten at det er Norge, ikke FN, som avgjør norsk politikk.
– Det er ikke noen automatikk i at vi legger FNs råd til grunn. Norge fatter sine egne beslutninger. Vi har en veldig grundig prosess for å fatte vedtak. Det er først Utlendingsdirektoratet, deretter Utlendingsnemnda og det er en rekke omgjøringsmuligheter. Det går ofte flere runder, etter min mening går det mange ganger for mange runder. Nå som vi har fått i stand en avtale med Irak, så må man forvente at vi får opp antallet returer, sier Storberget.
– Frykter du at flere vil gå under jorden?
– Mitt klare budskap til disse er: De som ikke har lovlig opphold i Norge, må reise. Bruk de frivillige ordningene som er lagt opp hvor man også har mulighet til å få økonomisk støtte, sier justisministeren.
Han signaliserte i går en tøffere linje overfor dem som ikke reiser ut, tross avslag på asylsøknaden.
– Noe av det regjeringen vil prioritere, er å sende flere i én reise. Det er både økonomisk lønnsomt og går raskere, sier Storberget, som ønsker å innlede samarbeid med Sverige og muligens også EU om dette.
– Hvis vi får flere med på denne typen returordninger, vil det bli hyppigere, og man må påregne kortere oppholdstid i Norge når man har fått endelig vedtak.
«Hardere i klypa.»
Justisministeren vil spesielt prioritere å få ut straffedømte. Ifølge Storberget er det tverrpolitisk enighet om å bli «hardere i klypa» overfor disse.
– Jeg sa vi skulle være hardere i klypa. Det er billedlig talt. Men hvis vi skal få god hånd om asylpolitikken i Norge, og sikre de asylsøkerne som har grunnlag for opphold, må dem som ikke har grunnlag sendes ut. Alt annet virker undergravende. Og de som begår kriminelle handlinger her, får «no pardon». Det mener jeg virkelig, sier Storberget.
Dermed er Storberget helt på linje med sin danske statsrådkollega Birthe Rønn Hornbech (V). Hun uttalte stor glede i forhold til den overnevnte dommen i Menneskerettighetsdomstolen, nettopp fordi den stadfester at det er det enkelte land som selv besitter makt og myndighet i disse sakene:
– UNHCR er en af mange kilder til flygtningenævnets afgørelser. UNHCR svækker i mine øjne sin troværdighed for hver gang de leger lovgiver i Danmark. Det er Folketinget og ikke UNHCR, der er lovgiver i Danmark, skriver hun i en e-post til Ritzau, meldte jp.dk.
Avslutningsvis vil jeg bare legge til – før media kommer med den ene etter den andre av tåredryppende historier knyttet til disse avviste asylsøkerne: Det finnes andre måter å få opphold på i Norge. Så lenge de ikke har fått godkjent beskyttelsesbehov vil det undergrave asylinstituttet at de likevel gis opphold på et slikt eller lignende grunnlag. Her er tidsfaktoren også en utfordring: det kan ikke være slik at selv om man har fått avslag så kan man bare klamre seg fast til Norge og til slutt oppnå opphold. Dessuten kan det jo være at disse stort sett unge mennene er arbeidsfør eller i stand til å ta en utdanning? Arbeid og/eller utdanning er fortsatt en mulighet, gitt at man da ikke har brukt tiden i Norge til kriminalitet. Flere av disse har sikkert bygd opp et nettverk i Norge som tilsier at slike muligheter gjøres enklere. Men det kan jo hende at Norge gjør samme erfaringer som blant annet Sverige – det tar ikke all verdens tid før mange av de uttransporterte avviste asylsøkere er tilbake. Enten med nye historier, og ditto nye runder med søknader eventuelle avslag og tilhørende klager, eller at de går «under jorden».