To nyheter i går forteller hver sin historie som likevel er tvillinger: Norge sier ja til at man kan stilles skolerett i en rettssal der dommeren er ikledd det mest påtrengende politiserte symbolet i vår tid, hijab. Domstoladministrasjonen avgjørelse om å åpne dørene for politikk og sharia i fru justitias hule, åpner for mange scenarioer og konflikter. I Barcelona fattet den politiske ledelsen et diametralt motsatt vedtak. Ansiktstildekning i offentlige bygninger forbys, og det til tross for at burka og niqab er svært lite utbredt. Man tar tyren ved hornene. Man venter ikke til ”de er mange nok”, for så å sette foten ned. På facebook er det nå satt i gang en aksjon mot Domstoladministrasjonens vedtak.

Etter at krusifiks-dommen falt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) og jurister mener den kan få betydning for nasjonale flagg med religiøse symboler, er ikke den danske statsråden Birthe Rønn Hornbech nådig. Hun mener EMD er politisert og har valgt side, og at de er på vei til å utradere seg selv.

Nå har vi “slåss” mot forvaltningen i over ett år, men i dag kom tilsagnsbrevet. Det er vel bare å si at det var på tide. Så er det vel bare å mobilisere til neste angrep.

Nye tall i Eurobarometer-undersøkelsen fra EU-kommisjonen avdekker at tilliten til regjeringer og borgerne mellom faller i hele Europa. Den økonomiske krisen og tilhørende tiltak får skylden. Men kanskje enda viktigere; tillitstapet forventes å fortsette. Det lover ikke godt for land i en ”globalisert tid”. Samtidig vil noe kvele debatten. I Norge står Antirastisk senter som et slående eksempel.

OMOD og Antirasistisk senter fortsetter å spre usannheter. Til tross for at HRS har gjennomdokumentert tilfeller av avdekket kjønnslemlestelse utført på norskfødte jenter, fortsetter de å hevde at ingen tilfeller er avdekket. Dette kommer frem i en såkalt skyggerapport om rasisme i Norge i forbindelse med at FNs rasismekomité i 2011 skal vurdere norske forhold om samme tema. Rapporten er finansiert av Audun Lysbakken og ARS står som utgiver.

Skyggerapporten om rasisme og diskriminering i Norge som er bestilt av Audun Lysbakken, levner liten tvil: rapportskriverne, der mange av dem er på samme budsjettpost som HRS, definerer HRS som islamofobe, og mener at ”myndighetene må seriøst vurdere om HRS bidrar til integrering i lys av offentlige midler som gis av Regjeringen”. Rapporten skal Audun Lysbakken oversende FN, som skal vurdere Norges innsats mot rasisme og diskriminering neste år. Prosessen mot HRS ruller med andre ord tungt videre. Mon tro om noen sentrale aktører snart begynner å føle et visst gnag i samvittigheten?

Kjære statsminister Jens Stoltenberg. Vi har henvendt oss til deg før i sakens anledning, men velger å gjøre det igjen. HRS betviler sterkt at du vet hva som foregår i det ”frie” organisasjons-Norge, og hvilke metoder som dine betrodde medarbeidere og underliggende etater tar i bruk. Skulle du mot alle odds likevel være kjent med dette, håper vi at du kan ta deg tid til å forklare oss hvordan fremgangsmåten skal forsvares.

I VGs serie om Nye Norge settes det i dag søkelys på det islamistiske nettverket Islam Net ved Høyskolen i Oslo. Islam Net er muligens det mest islamistiske studentsamfunnet i Norge, som blant annet flyr inn utenlandske imamer til å forelese i bokstavtro islam. De er dog ikke alene om å presentere bokstavtro islam. HRS har dokumentert at Muslimsk studentsamfunn og Pakistans studentsamfunn gjør det samme.

Se for deg følgende: HRS har et kontorlokale eller møterom som står tomt. For å få inn litt penger i kassa, leier vi det ut. Hvem som leier det er for oss irrelevant. Om det er nazister, fascister, bedehusfolk av verste sort, eller islamister – eksempelvis – er oss revnende likegyldig. Tror du media ville vært likegyldig til utleie til de tre først nevnte eksemplene?

Igjen brenner det i Sverige, og igjen er det ungdom men innvandrerbakgrunn som viser sin misnøye med opptøyer, brannbomber og steinkasting. Denne gangen er det i Rinkeby utenfor Stockholm. Skolen, biblioteket ble påtent, den lokale politistasjonen og en bank ble utsatt for hærverk og påtent, i tillegg til at kjøretøy, søppel og annet som det var mulig å få fyr på brant på forskjellige steder. Brannmannskapene kunne ikke starte slokkingen da omkring 60 ungdommer aktivt forhindret slukkearbeidet. Det eneste som synes slukket i Sverige er det politiske lederskapet.

Arrogansen Jonas Gahr Støre og co utviser er historisk. De endrer Norge for alltid ved en høy innvandring, uten at vi får vite hvorfor, uten at folket overhodet spørres, uten at konsekvensutredninger legges på bordet. Norge skal doble innvandrerbefolkningen til en million personer innen 15 – 20 år. Sånn er det. Og sånn får marxisten Jon Michelet oppfylt sin våte drøm. Som Støre sier det: ”Det må vi leve med.” På den andre siden av kjølen ser vi konsekvensene av samme mentalitet: områder i Sverige er blitt rene krigssoner. I natt ble endog en politistasjon satt i flammer, og skoler brant ned uten at brannpersonell kunne gjøre jobben sin. Alt ved det vanlige.

Først som sosialarbeider og senere som psykolog har jeg gjennom mange år arbeidet med dårlig integrerte muslimer. Erfaringene har fortalt meg at det finnes tre hovedårsaker til at integreringen av muslimer i Vesten mislykkes: 1) De vil ikke, 2) de må ikke og 3) de kan ikke. Kun dem som overkommer alle tre hindrene har en sjanse for å ta fullverdig del av samfunnet. Det er det dessverre, med god grunn, de færreste som gjør, og muslimsk kultur er den største synderen. Dette hevder dansken Nicolai Sennels i dagens innlegg for rights.no.

”Er det greit at?” ”Vi må snakke om det.” Enten det er hijab, svømmenekt, kvinneundertrykking, søskenbarnekteskap, ja, så skal vi ifølge Jonas Gahr Støre snakke om det. Og snakke om det. Mannen er en talemaskin av høyeste rang. Alle skal gjøres til lags. Samtidig; mellom linjene ligger det et lite håp for oss som mener integreringspolitikken krever tiltak av det hardere slaget. Hvorfor skulle ellers Støre eksempelvis nevne forbud mot søskenbarnekteskap?

I går lanserte den nye regjeringen i Storbritannia innstramninger for innvandring. Nå må personer som gifter seg med briter ikke bare bevise gyldigheten av ekteskapet og være selvforsørgende, de må også bestå en obligatorisk engelsktest. Oppfylles dette, oppnås et ekteskapsvisum for to år. Dette er bare første skritt, hevder innenriksministeren.

”Hvis en svart mann er rasist, er det ok?” Dette synger Katie Malua i sangen Spider Web. Spørsmålet er høyaktuelt gjennom VGs fokus på kastesystemet blant norskpakistanere. Ingen forskere i Norge har dypere innsikt i uvesenet enn Inger-Lise Lien. Hun forteller at da hun på 80-tallet begynte å studere fenomenet blant norskpakistanere, ble fenomenets eksistens benektet – ikke ulikt hva gjaldt tvangsekteskap på 90-tallet. Mønsteret er påtakelig: det man forstår gir et lite flatterende bilde av seg selv og egen gruppe, skal skjules. Lien slår fast i kronikk i VG at kastesystemet er rasisme etter den klassiske definisjonen.

Hvorfor skulle muslimske pikers hjerner trigge et ønske i strid med deres opprinnelige interesser, interesser som ikke er forurenset eller styrt av islam eller muslimske menn og deres familiehierarkier? Islam fremstår som en i prinsippet kollektivistisk, kvinnefiendtlig angiverkultur hvor kontroll av medlemmers sosiale og mentale liv er avgjørende for ideologiens overlevelse, og hvor kritisk tenkning og selvstendige valg fører til ideologiens fall. Spørsmålet er: er bruk av hijab nødvendigvis frivillig – selv om brukeren sier så?

Har du sikret deg tegningen av Muhammed som rundkjøringshund? Hvis svaret er nei: etter overfallet på Lars Vilks i Uppsala er tiden overmoden for at vi skandinavere viser at vi står på Vilks sin side, og ikke har gått til sengs med den søvndrukne eliten. For 2 000 danske kroner kan et historisk eksemplar av kunstnerens tegning bli ditt, meldte rights for kort tid siden. Det er fremdeles mulig å sikre seg det rundkjøringshunden.

VG tar i disse dager et prisverdig blikk på det såkalte nye Norge. I en pågående reportasjeserie har avisen publisert en rekke interessante artikler og innlegg knyttet til innvandring og integrering. Hvor lenge VG har tenkt å holde dette fokuset vites ikke, men det er å håpe at avisen graver så lenge at de kommer til kjernen. For det eneste klandreverdige må være at ingen har gjort dette før, til tross for at innvandring og integrering har vært en av de mest sentrale tema de siste tiårene. VG har således brutt en barriere – vi verken kan eller bør tie lengre. For som VG forklarer: ”Et Norge i forandring trenger modige politikere og åpne debatter.”

Avskyr Geert Wilders muslimer? Noen mener det. Typisk vil disse noen være gått befestet på ytre venstre flanke eller de tilhører klassiske muslimske organisasjoner som jobber for å fremme islams makt. Eller de er del av den organiserte antirasistiske rørelsen. Wilders forteller selv at han bryr seg om mennesket. Han har altså lidenskap for enkeltindividet, og han har med forferdelse allerede i unge år opplevd islams destruktive innflytelse på samfunnet – og derav hvordan individet knuses.

Mohammed Usman Rana viser igjen sitt sanne ansikt: pirker du i islams betennelse, renner det strie strømmer av trusler og nedrige etiketter ut av hans vulgære munn. Det er egentlig bra. Da vet man hvem han er. En renspikket islamist. En tro kopi av euroislamismens leder Tariq Ramadan. Ola Borten Moe (Sp) står også tydelig frem etter at han entret riksscenen som politiker. Han våger å ta det ene helt avgjørende skrittet lengre enn de fleste av hans kollegaer på tinget: han vil ha den stigmatiserende og undertrykkende hijaben av småbarns hoder – i alle fall hvis bruken øker. Borten Moe er altså den sanne feministen, mens kvinner og mødre i eksempelvis VG, svikter jentene når det mest dyrebare bringes til torgs: verdiene våre.

IBN WARRAQ: Right on Top of the Bodily Remains of 9/11 Victims.

Ibn Warraq har ikke latt seg imponere over at det er gitt tillatelse til å bygge en kjempemoské i umiddelbar nærhet til New Yorks Ground Zero. Han er heller ikke imponert over hvem som står for byggeplanene og finansieringen. Warrag hevder imamen med byggeplanene har alt annet enn et moderat budskap, og at organisasjonen han har etablert bør gås grundig etter i sømmene hva gjelder regnskap. Sistnevnte mener Warraq kan stoppe hele prosjektet. (Foto: Snaphanen.dk)

Den danske krigsdokumentaren Armadillo har fått mye oppmerksomhet, både på og utenfor hjemmebane, ikke minst for sitt potensielt sprengkraftige politiske innhold. Filmens målsetting er å vise det sanne ansikt til den danske krigføringen i Afghanistan. Men ikke alle lar seg rive med av kritikken mot de danske styrker. Helle Merete Brix er en av de få som tør å si det høyt: Skal vi forbauses over at soldater som er i krig kriger? Og hun påpeker det faktum at danske styrker ikke bedriver noen hellig krig, tvert om må de forholde seg til Genèvekonvensjonens regler. Slike hensyn trenger derimot ikke Taliban bekymre seg om.

En ung kvinne står frem i VG med hijab-valget sitt. Hun ”ønsker å være et bevis på det finnes muslimske kvinner som kan velge selv”. Motivasjonen er ikke minst at vi ”islamofobene” skal få oss en lærepenge. Vel, er det noen som er i tvil om at kvinner velger på alle nivå i livet, enten det er å bli sosialdemokrat, buddhist, kommunist, islamist og endog selvmordsbomber?

Naser Khader langer ut mot de unge mennene, dertil danskfødte med innvandrerbakgrunn, som på lørdag kastet egg på sangeren Medina under en konsert i Danmark. Opprøret, som en liten gruppe muslimske unge menn sto for, hang sammen med at de mente at navnet Medina (også en muslimsk hellig by i Saudi-Arabia) ble griset til av sangeren Medina. Hun viser nemlig bar hud (skjelve, skjelve) og synger visstnok erotiske tekster (man kan jo gå i stå av mindre). Send dem til Medina på engangsbillett, tordner Khader, for denne atferden er et bevis på at vi begynner å akseptere mer og mer råtne egg. Dertil: noen verdier mer verdt enn andre. Si det høyt. Gjør noe med det.