I de siste ukene har det dukket opp en mengde Facebooksider som oppfordrer millioner av palestinske flyktninger om å vende hjem og ta tilbake sine hjem i Israel 15. mai 2011. Planen omtales som «The 2011 March of Return», «The Palestinian Refugees revolution», «The Advance of the Millions» og til og med «The Third Palestinian Intifada»

Akademikeren Bjørn Olav Utvik fremhevet nylig Brorskapet som uskyldsrent, og pekte blant annet på at kvinner nå har fått lederverv i Brorskapet i ”enkelte distrikter”. Med dette kan umulig Utvik tolkes annerledes enn at hvis kvinner kommer i posisjon, blir det modernitet og frihet. På Brorskapets hjemmeside har nå et kvinnelig medlem foreslått kjønnssegregert offentlig transport i Egypt slik at kvinner og menn slipper å komme i ”ureligiøs” kontakt med hverandre.

Tegn tyder på at islamistisk formørkelse er på fremmarsj i Egypt, en formørkelse hakket verre enn hva Brorskapet år for. Det rapporteres nå at salafistene befester sin posisjon. Etter Hosni Mubaraks fall har de fått styrket selvtillit og de er mer synlige i det offentlige rommet, sies det. Samme Mubarak fengslet tusener av salafister grunnet deres ekstreme religionspolitiske ståsted. Nå kan de nyte revolusjonens ”frihet”.

Aldri tidligere i historien har Norge vært flinkere til å banke gjennom lover og regler fra Brussel, melder Aftenposten. Nye tall avdekker at Norge har fått på plass 99,8 prosent av EU-direktivene. Det tilser at det kun er tre direktiver av 1777 Norge enda ikke har tilsuttet seg. Dette burde være oppsiktsvekkende, ikke minst relatert til den sterke – og stabile – motstanden mot EU i Norge. Men kanskje enda verre; direktivene bankes gjennom på Stortinget uten at vi – folket – gis særlig informasjon. Både politikere og media forsømmer seg, noe også dagens reportasje er et bevis på.

Det er snart to måneder siden Hosni Mubarak ble veltet som president i Egypt. Mang en vestlig kommentator og intellektuell var over seg av begeistring for at en despot falt for et folk som krevde frihet og demokrati. Dette ”folket” i gatene så ut til å være unge sekulære egyptere. Ingen målinger kan derimot si noe sikkert om hvem som dominerte blant demonstrantene eller hvilket syn de hadde på islams lov sharia. I dag er derimot én ting sikkert: unge sekulære i Egypt glimrer med sitt fravær, mens skjeggene er kommet på banen. Kanskje ikke underlig, ikke minst i lys av den voldsomme støtten blant muslimer i Egypt til barbarisk straffelovgivning, samt en bred støtte til et kjønnsdelt samfunn. Egypt er først og fremst et stammesamfunn, akkurat som eksempelvis Libya, der det nå viser seg at Vesten bomber frem al-Qaida-sympatiserende opprørere. Det er grunn til å uro seg for fremtiden. Det er grunn til ta innover seg vestens lange ferd mot frihet, også for akademikere som Bjørn Olav Utvik.

Danske Mikael Jalving har snakket med høy og lav, han går i strupen på Jan Gillou og den ”romatiske kynikeren” Olof Palme, og legger på bordet fakta om ”svenskesyken” som rir landet som en mare, men som ikke skal snakkes om: Den massive voldtektsraten, de daglige skolebrannene, at befolkningen byttes ut (750 000 innvandrer tatt imot på 20 år) er lite populære tema i svensk offentlighet. Boken til Jalving, ”Absolut Sverige: En rejse i Tavshedens rige” anbefales av Helle Merete Brix – tross sine mangler som de fleste bøker har. Jalving er langt fra en ”idiot”, som svensk media har omtalt han.

Mens FNs menneskerettighetsråd kanskje får bukt med den meningsløse resolusjonen fra 1999 som skulle forhindre religionskritikk, har det samme Rådet innført en internasjonal rasismedag. Københavns nye integreringsordfører benyttet anledningen til å lansere at kommunen skal innlede et samarbeid med ”de tre monoteistiske religioner”. Kanskje ikke førstevalg når vi snakker om en rasismedag, men vel så viktig: Hvem skal være samarbeidspartene? Antropolog Britta Mogensen mener valget vitner om ulven som skal vokte får.

Den pakistanske skuespilleren og modellen Veena Malik har deltatt i den indiske versjonen av Big Brother. Det falt ikke i god jord hos de islamistiske lærde i Pakistan, som følgelig prøvde å ta henne i lære. I en TV-debatt prøver en av disse, mufti Sahab, å sette den, i hans tolkning, lettkledde, skjønnheten på plass. Ja, det er noe som heter at det er av sine egne man skal ha det, men Sahab hadde nok ikke ventet at det var han som skulle bli sittende igjen som den som ble belært.

Den største eksterne finansieringskilden til britiske universitet kommer fra den muslimske verden. I perioden 1995 – 2008 har åtte britiske universitet mottatt 233,5 millioner pund fra Saudi-Arabia og andre islamske kilder, som Gaddafis regime i Libya. Donorene hevder at midlene kun gis av veldedige motiv, og at de vil sikre seg at islam blir korrekt formidlet. Slik endres det intellektuelle klimaet ved de britiske universtitene. Forholdene må karakteriseres som å legge til rette for kulturelt selvmord.

En ny nederlandsk undersøkelse viser at dess flere ikke-vestlige som flytter inn i et nabolag, jo mindre trygge føler folk seg. Livskvaliteten reduseres. Undersøkelsen, som bygger opp under Robert Putnam’s tese, viser også at tilliten borgeren imellom reduseres kraftigere dersom marokkanere er den dominante innvandrergruppen.

Velkommen til Latesomlandet (Låtsaslandet)!, sier vår ”vertinne” Julia Caesar i dag. Hun inviterer oss til en rundtur i landet der ingenting er hva det synes å være – der det er en dyd å late som og kriminelt å si sannheten. ”Å late som” er en omskriving for å lyve, men av hensyn til sarte sjeler kaller vi det for å late som, skriver Caesar. I Latesomlandet har det allmenne late som nådd proposisjoner som gjør at mange har begynt å tvile på seg selv. De har faktisk begynt å tro mer på hva autoriteter, media, politikere, sjefen på jobben, sier enn hva de selv ser med egne øyne. Siden autoritetene - med forente anstrengelser – har gjort alt for å demonisere og uskadeliggjøre dem som vegrer seg for å late som, gjenstår det nå bare et fåtall borgere som fortsatt insisterer på å kalle ting med sitt rette navn. Men vil denne minoriteten overleve? Velkommen til Sverige.

”Du må forstå at islam er en grunnleggende voldelig religion i motsetning til kristendommen.” Ordene falt i Islamabad i 1994, formulert av en frafallen professor hvis navn åpenbart ikke kan nevnes, da frafall fra troen er ensbetydende med dødsstraff i tradisjonell islam. Han la til følgende: ”Min påstand kan bevitnes ved å studere profetene Muhammed og Jesus.” Slik åpner Hege Storhaug kronikken i dagens Bergens tidende, der hun går i rette med anmeldelsene i Aftenposten og Dagsavisen av Halvor Tjønns rykende ferske Muhammed-biografi.

Over to uker før Halvor Tjønns bebudede Muhammed-biografi er i bokhandelen, presterte Tjønns egen avis å totalslakte boken. En slakt som minnet mistenkelig om et bestillingsoppdrag. Journalisten Tjønn, som også er historiker, har basert biografien på de tidligste muslimske historikernes beretninger om Muhammed, altså muslimer som var velvillig innstilt til krigeren, morderen, juristen og politikeren Muhammed. Likevel mente Aftenpostens anmelder at det ikke er noen bombe å spore i Muhammeds turban. Portrettet av Muhammed er akterutseilt, ble det påstått. Dagsavisen fulgte opp med en vel så tåpelig og kunnskapsløs anmeldelse. I går skjøt Olav Versto i VG begge anmelderene rett ned, vitterlig en sann fryd.

På 15 år har danskene klart å halvere kriminaliteten blant andregenerasjons mannlige innvandrere (etterkommere). Men tross fallet er de samme fortsatt sterkt overrepresentert på statistikken. Etterkommere fra asiatiske land skiller seg ikke merkbart ut fra danskenes kriminalitetsbilde, mens personer med bakgrunn fra Midtøsten er mer tilbøyelig å begå kriminalitet.

FNs omstridte menneskerettighetsråd har i årevis slitt med OIC, Organisasjonen for den islamske konferanse, som er en sammenslutning av 57 muslimske land. OIC har kuppet Rådet og kjempet for å få innført et forbud mot religionskritikk, som alle skjønner i praksis er et forbud mot å kritisere islam. Nå hevdes det at religionskritikk-paragrafen er død. Jeg tillater meg å tvile.

Mahmoud Aldebe skapte overskrifter i Sverige våren 2006 da han som leder av Sveriges muslimske förbund i et åpent brev til de politiske partiene krevde at det ble innført sharialover for svenske muslimer. Aldebe har også påstått at kirken i Sverige utnytter muslimske flyktninger ved å tvinge dem til å konvertere til kristendommen. Aldebes hustru, Ebitsam Aldebe, har offentlig støttet ektemannens mål om sharialover innført i Sverige. Den samme kvinnen sitter i migrasjonsdomstolen i Stockholm, der hun i flere saker har vært tungen på vektskålen som har ført til at konvertitter fra islam til kristendommen får avslag på asylsøknad. Som kjent mener islamister at frafall skal straffes med døden.

Konflikten i Midtøsten er en konflikt om verdier. Den krever samtaler på tvers av landegrensene, og den krever at Israel anerkjennes som stat. Israel har flere stemmer og medier som også uten represalier kritiserer Israel. Mens palestinerne stort sett kun har de offisielle kanalene. Fatah styrer Vestbredden, Hamaz regjerer i Gaza. Palestinere som kritiserer styresmaktene kan bli henrettet om natten. Helle Merete Brix har intervjuet to sentrale stemmer som nylig besøkte København. De er mer optimistiske enn pessimistiske på vegne av fremtiden.

HRS publiserte i fjor et notat som forteller om flyttemønsteret i Oslo. Tallene avdekket at jo flere innvandrere i en bydel, særlig av ikke-vestlig opprinnelse, jo større er fraflyttingen av etnisk norske. Spesielt rammet er bydelene i Groruddalen og Søndre-Nordstrand. I denne forbindelse uttrykte vi forundring over at SSB ikke på eget initiativ har formidlet den dramatiske demografiske utviklingen i Oslo, nettopp fordi en slik segregering neppe er ønskelige for Oslos befolkning. SSB avviste imidlertid en slik utvikling som uinteressant. Det gjør derimot ikke mange av dem som bor i disse bydelene, men det er sjelden vi hører fra dem i offentligheten. Men nå sier en far det rett ut: Han tar ikke sjansen på å la sine barn vokse opp i Groruddalen.

The man known as Raymond Davis (it is not his real name, as American authorities point out) was acquitted last week by a court in Lahore on charges of murdering two Pakistani men. The question that needs to be asked is this: has Pakistan become so poor that the lives of men are worth money in return for murder?

Den britiske BBC-journalisten Peter Taylors har i 40 år satt søkelyset på terrorisme, og snakket med en rekke av terroristene. Nå har han skrevet en særdeles aktuell bok, med tittelen “Talking to terrorists: A personal journey from the IRA to Al Qaeda”. Helle M. Brix finner den svært leseverdig.

Hvorfor er det Vesten som fører krig mot Libya? Hvorfor ordner ikke de arabiske land selv opp med Gaddafi? Hvis Gadaffi hadde rukket å gjennomføre et blodbad ville Vesten fått skylden for at det ikke ble forhindret. Det moralske presset rettes mot Vesten og ikke mot de arabiske land selv om de er langt nærmere til å ta affære. Hvorfor er det Vesten som må bære byrden?, er Ralf Pittelkows interessante spørsmål.

Angela Merkels oppgjør med multikulturalismen i fjor manifesterer seg nå i konkrete integreringspolitiske tiltak: tvangsekteskap forbys ved lov, tiltak settes inn mot proformaekteskap, og for å få permanent opphold i landet må man bestå språk- og kunnskapsprøve.

Vesten regnet med støtte fra Den Arabiske Liga og Den Afrikanske Union da vedtaket om å angripe Libya ble fattet. Vesten ble tatt ved nesen og risikerer nok en gang å få rollen som skurken i den muslimske verden, skriver Ralf Pittelkow.

An article in the Oslo student newspaper puts a grotesquely cheery spin on terribly grim tidings.

Sløret er tilbake på egyptisks programledere i nasjonalfjernsynet. Sløret har vært bannlyst på programledere i rundt 20 år grunnet ”islamistiske tendenser”. Slørets tilbakekomst kan ses som et mørkt tegn i tiden: verden har aldri opplevd slørets fremmarsj uten at ufrihet og mangel på demokrati følger i dets kjølvann. Jeg har et par foto som jeg mener dokumenterer påstanden min.