Is it absurd to hope that the British royal wedding might help, in some small way, to bring about the massive change of mindset that Britain so desperately needs at this moment in history?

”I mai i fjor ga regjeringen den såkalte ”Fredsskolen” godkjenning til å starte opp en muslimsk grunnskole i Oslo. Skolen trenger i tillegg driftstillatelse. Den bør de ikke få. I år har ytterligere to grupperinger søkt om å få starte private muslimske grunnskoler i Oslo. Det bør de ikke få tillatelse til,” skriver Christian Tybring-Gjedde, leder av Oslo FrP og Stortingsrepresentant.

I morgen arrangeres det seminar på Litteraturhuset i Oslo om norsk og internasjonal bistand og mediedekningen. Denne gangen er det forskerne som stiller spørsmålene, og journalistene som må svare for seg. Asle Toje er arrangør av det åpne heldagsseminaret.

Somaliere er den eneste gruppen av innvandrere som det blir færre av hvert år i Danmark. Mange søker grønnere gress i Storbritannia. Der slipper de visstnok unna fordommer, slik som ”omskåret pirat tygger khat”.

29.04.11: Ingen land i den muslimske verden har vært så på vakt mot sløret som Tunis. Allerede samme år som Tunis frigjorde seg fra koloniherren Frankrike i 1956, ble det innført slørforbud for ansatte i offentlige stillinger og ved utdannelsesinstitusjoner. Kvinner fikk lik rett til skilsmisse som mannen, polygami ble forbudt og ekteskapsalderen for kvinner ble satt til 17 år. Kvinnene kan nå tape rettighetene som den avsatte diktatoren Zine al-Abidine Ben Ali garanterte dem. Islams makt truer i kulissene nå. Sløret er på fremmarsj.

Den amerikanske stjernereporteren Lara Logan letter på sløret om hva som skjedde med henne på Tahrir-plassen i Kairo under demonstrasjonene mot Hosni Mubaraks regime, der slagord om frihet og demokrati ble ropt fra massene. 200 til 300 egyptiske menn deltok i overgrepene mot henne, inkludert voldtekter med hender. Overgrepene pågikk i om lag 40 minutter. Hendelsen forteller om et forhold til frihet og demokrati som bokstavelig talt er av en annen verden.

I neste uke kommer det såkalte Brochmann-utvalget sin rapport. Det regjeringsnedsatte utvalget har fått en spenstig utfordring; å gi mer kunnskap om hvordan den norske velferdsmodellen fungerer i en tid med økt inn- og utvandring. Eller oversatt til norsk: Hva koster innvandringen Norge og hvordan få disse kostnadene ned? Det trengs ikke noe Brochmann-utvalg for å fastslå at innvandringen til Norge har en høy pris. Spørsmålet er om det trengs et Brochmann-utvalg for å gi regjeringen legitimitet til å foreta nødvendige tiltak?

Noen er mer tunglærte enn andre, og atter andre er både tunglærte og nær sagt kriminelt naive. At en slik person tilhører Den norske kirken, er ikke unaturlig, for der trives dialogen så ualminnelig godt. Domprost Dag Olav Hauge ønsker seg således besøk av Yusuf al-Qaradawi i Norge, dette fordi ”han er en viktig person for grupper i den islamske verden, og også for noen i Norge”.

Det er ikke bare Frankrike som har innført forbud mot religiøse symboler i skolen og ansiktstildekning. Det har også en del muslimske land gjort. Ja, noen har også gått lengre enn Frankrike. Dette er bakgrunnen for en merkelig debatt mellom en amerikansk ambassadør, russiske ”Pravda”, og tadsjikiske myndigheter.

Utilslørt har Basim Ghozlan, leder av Det islamske forbund i Oslo, ved flere anledninger uttrykt sin hengivenhet overfor sunniislams fremste islamist Yusuf al-Qaradawi. Derfor er det ingen grunn til å bli sjokkert over at Ghozlan nå planlegger å invitere Qaradawi til konferanse i hovedstaden vår, Qaradawi som blant annet ønsker å fullføre det Holocaust som Hitler ikke klarte å fullføre. Kanskje på tide at media behandler Ghozlan en smule kritisk?

Tre biler ble totalskadd og to biler fikk brannskader på Haugenstua i Oslo like før midnatt. Fire til fem ungdommer ble sett løpende fra åstedet. Politiet etterlyser vitner som har observert unge ”med dårlig samvittighet”. Tja, da kan letingen kanskje bli utfordrende?

Basim Ghozlan vil ha Holocaust-forkjemperen Yusuf al-Qaradawi til Norge. Nylig var shariaforkjemperen Bilal Philips i Danmark, invitert av det som er Islams Råd Norges søsterorganisasjon. I fjor var han i Norge, invitert av Islamnet. Begynner disse islamistene å skyte seg selv i foten? For hvem kan klare å benekte hvilke krefter og holdninger som står rett foran nesen vår? Tyskerne har åpnet øynene. De gjenkjenner fascismen fra tidligere tider. Philips ble således nylig en person non granta på tysk jord. Høyt utdannede muslimske kvinner støtter imidlertid disse ekstreme kvinneundertrykkende islamistene. Og de militante kvinnene vokser i antall. Slaget om Europas hjerte pågår for full styrke.

Å kunne posere naken i Playboy er nok ingen menneskerettighet. Å kunne leve uten trusler, endog drapstrusler, er en annen skål. Sila Sahin på 25 år vil nok måtte forvente seg ufrie tider fremover etter at hun poserte i Playboys siste tyske utgave. Den tyske etterretningstjenesten vokter nå trusselsituasjonen til den tyrkiskfødte skuespilleren.

EU står overfor en lakmustest i det både Frankrikes president Sarkozy og Italias regjeringssjef Berlusconi har krevd reformer av Schengen-avtalen. For spesielt Frankrike bruker å få det som de vil i EU, men EU står overfor et dilemma. Åpner de for reformer av avtalen kan det bidra til endringer som gjeninnfører grensekontroller for personer. Dette bryter så fundamentalt med hele ideen med Schengen-avtalen, at spørsmålet er om hele avtalen står for fall. Sarkozys krav har også gitt vann på mølla til Dansk Folkeparti, og nå henger jammen et samlet nordisk politikorps seg på.

Prosjektleder i den homofile gruppen Skeiv verden, Magne Richardsen, forteller at de har informasjon om et angivelig drap av en ung homofil muslim. ”Han ble sendt tilbake til hjemlandet for å gifte seg, og der ble han utsatt for en ’ulykke’ arrangert av familien. Han døde senere av skadene. Det skjedde nå i sommer,” forteller Richardsen. Vi kan igjen konstatere at norske myndigheter er helt ute av kontroll: de vet ikke hvor mange unge som har blitt drept i foreldrenes opprinnelsesland.

Registrert at jeg ikke er særlig imponert over Norges journalister? I dag gjør jeg derfor noe høyst uvanlig: Skryter av en journalist som flere ganger har utmerket seg med integritet. Ei som ikke lar seg ikke styre av strømmen og som heller ikke synes særlig lettskremt – ikke engang når det kommer til krenkelsesfenomenet i islam.

(Islamabad): Let’s start with a stark fact: most data indicates that the world’s Muslim populations are growing while the number of Christians worldwide is on the decline. Though it is difficult to make firm demographic projections about such matters, it is important to recognize that the growth of Islam in northern Europe may well result eventually in Muslim-majority societies governed by Islamic law.

Det er god grunn til å føle seg meget krenket når man leser Lars Hedegaards rykende ferske bok "Muhammeds piger. Vold, mord og voldtægter i Islams hus". Hvis man dog har empati med sine medmennesker, og hvis man således også inkluderer muslimske jenter og kvinner som sine medmennesker. Det gjør i alle fall Hedegaard. Til fulle dokumenterer han hvilken elendighet så mange muslimske jenter og kvinner lever i, nå også i våre naboleiligheter her i Vesten, skriver Hege Storhaug samme dag som Lars Hedegaard igjen taues for retten for krenkende uttalelser om muslimer.

En kan stille spørsmålstegn ved Allah og kritisere sharialovgivningen. Men å røre ved Muhammed? Å skrive kritisk om Muhammed? Å krenke profeten? Det kan være en farlig sak, hevder Helle M. Brix med henvisning til Halvor Tjønns bok om nettopp Muhammed.

Dagbladets Arne Dvergsdal er nær sagt en enslig svale i redaksjonslokalene. Dvergsdal har ved flere anledninger vist at han klarer å tenke sine egne tanker – også når det kommer til islam. Han går et skitt videre enn dette, for Dvergsdal våger også å formidle usminket hvilket inntrykk han får av islams stifter Muhammed etter å ha lest Halvor Tjønns Muhammed-biografi. At Tjønns egen avis, Aftenposten, publiserte en raljerende og fullstendig useriøs anmeldelse, må bli lagt merke til.

Omskjæring av gutter er ikke like kontroversielt som omskjæring av jenter. I Norge regner man med at omtrent 2.000 gutter omskjæres årlig, men det finnes ingen krav til et slikt inngrep. Dermed kan det like godt skje av uautoriserte på kjøkkenbenken som av autoriserte på et legekontor. For å få praksisen inn i trygge rammer foreslår Regjeringen at omskjæringen skal skje på sykehus, uten kostnader for foreldrene. Men er dette en god håndtering av utfordringen? Snakker vi bare penger? Og er ikke omskjæring av gutter egentlig allerede ulovlig?

Helle M. Brix har deltatt på den nylige avholdte konferansen til Unionen av Frankrikes Islamske Organisasjoner (UOIF). Det er ikke første gang konferansen avholdes, nærmere bestemt var dette den 28.ende i rekken. Det er heller ikke første gang Brix deltar på denne konferansen, men hun merker seg at tonen har endret seg – det har derimot ikke innholdet.

Pakistan er en interessant målestokk forn hvordan livet til minoriteter kan bli i Europa hvis islam blir den dominerende religionen. I Pakistan, hinduene og buddhistenes landområde før den islamske invasjonen i 711, nektes hinduer nasjonalt identitetskort. Derfor kan de ikke gifte seg offisielt sett. Derfor kan ikke et ektepar dele hotellrom, for loven sier at de må bevise at de er gift. I tillegg forekommer det stadig kidnapping av unge hindukvinner som tvangskonverteres og tvangsgiftes til muslimske menn – uten at politiet løfter en finger. Hinduene er rettsløse. Rooshanie Ejaz rapporterer fra Islamabad.

Om fem dager åpner rettssaken mot Lars Hedegaard, som er tiltalt for hate speech mot muslimer. Samme dag lanserer Hedegaard boken ”Muhammeds piker: Vold, drap og voldtekt i Islams hus.” I dag kan vi publisere bokens forord med en innledende kommentar av Sappho.dk sin sjefsredaktør Katrine Winkel Holm.

Er det noen logikk i at religiøse organ kan forby eller tillate en eller annen levestil eller et eller annet plagg eller uniform, mens regjeringer og nasjonalforsamlinger ikke skal kunne gjøre det samme? Eller er det akseptabelt at burka forbys i Tyrkia, mens det ikke er akseptabelt når det mest sekulære landet, Frankrike, gjør det samme? Som muslimer bøyer vi oss for direktiver utgått fra religiøst lærde og fanatiske masser, direktiver som vi definerer som endelige og som ikke kan motargumenteres, samtidig som vi nekter å akseptere de lovmessige grep som ikke-muslimske land gjør. Er ikke dette egentlig både uten logikk og samtidig hyklerisk, for direktivene utstedes av vanlige folk, og hvis et individ velger å leve i et sekulært land så skal man vel følge landets lover? Eller ser ikke muslimer på seg selv som vanlige borgere? Rooshanie Ejaz har gjort seg noen tanker om burkaforbudet i Frankrike og reaksjoner fra muslimsk hold.