Rita Karlsen, HRS
Schengen-avtalen er en avtale som opprinnelig ble inngått i 1985 mellom fem av EUs medlemsland, og den handlet nettopp om avskaffelse av grensekontroll for personer. I dag omfattes avtalen av et bredere samarbeid som innbefatter 25 europeiske stater (22 EU-land samt Sveits, Island og Norge, der for øvrig England og Irland står utenfor), som Norge sluttet seg til i 2001 (med unntak av Svalbard). Samarbeidet omhandler således både reduksjon av grensekontrollen for personer, felles retningslinjer for blant annet visum og asyl samt felles kriminalitetsbekjempelse (ved et forpliktende politisamarbeid). Schengen-samarbeidet var opprinnelig utenfor EU, men ble fra slutten av 1990-tallet innlemmet i EU.
Selv om kjernen i Schengen-samarbeidet er avskaffelse av personkontroll ved indre grenser (kontrollen foretas ved inn- og utreise fra Schengen-området) er det likevel åpnet for at kontroller kan gjeninnføres, dog for en tidsavgrenset periode. Dette skal i så fall skje i samråd med de øvrige Schengen-landene. Videre kan hvert enkelt land ut fra egen nasjonal lovgivning foreta kontroller i grensenære områder, hvilket vanligvis foregår som stikkprøvekontroller.
Det er også verdt å merke seg at varekontroll ikke omfattes av Schengen-samarbeidet. Dette reguleres av reglene om det indre marked og tollunionen (i EU), og mellom EU og EØS-landene via EØS-avtalen.
Når Frankrike, som har vært med siden avtalen ble etablert i 1985, og Italia nå krever at Schengen-avtalen reformeres, henger det tett sammen med situasjonen i Nord-Afrika, som bidrar til at titusener, hovedsakelig unge menn, forlater sine hjemland i håp om en bedre fremtid i Europa. Om lag 25.000, hovedsakelig tunisiere, har tatt seg over til den italienske øya Lampedusa. I tillegg forventes at de om lag 600.000 libyerne som har forlatt landet, vil ønske å ta seg over til Europa. Italia klarer ikke å holde tritt med folkestrømmen, der mange blant annet rømmer fra de opprettede immigrasjonssentrene, og klager på manglende bistand fra andre europeiske landene. Situasjonen fikk Italia til å utstede visum til tusenvis av de ankomne, slik at de fritt kunne reise til andre land i Schengen-området. Og da er det nettopp Frankrike mange vil reise til. Det fikk igjen Sarkozy til å reagere, og de to statslederne har nå gått sammen om å formulere et krav om reform av Schengen-avtalen. De krever blant annet en styrking av grensekontrollmyndighetene (som ivaretas av organisasjonen Frontex) og gjeninnføring av grensekontrollen for personer. Hvorvidt sistnevnte er et krav for en avgrenset periode eller som en permanent ordning, er jeg ikke sikker på. I tillegg krever de økt bistand til Nord-Afrika.
Sarkozy og Berlusconis krav overfor EU kom som en gave fra oven til Dansk Folkeparti (DF). Partiet har siden Danmark ble med i Schengen-samarbeidet (samme år som Norge, 2001) vært motstander av den åpne grensers politikk. I den siste tiden har DF, som støttespiller til den sittende regjeringen og i forbindelse med den økonomiske planleggingen frem til 2020, gjenopptatt kravet om å gjeninnføre grensekontroll for personer. På forsiden av siste DFs medlemsblad, Dansk Folkeblad, står det «Der skal være en grænse», som for øvrig er akkurat samme argumentasjon som Sarkozy benytter når han sier at han ønsker å bevare Schengen-samarbeidet.
Men hvorvidt gjeninnføring av grensekontroll for personer er ”en grense” for Schengen-avtalen, ja det strides de lærde om. Noen hevder at en slik gjeninnføring er mulig innenfor dagens avtale, mens andre hevder at det vil være det samme som å trekke seg ut av avtalen.
EU-ekspert og professor ved Københavns Universitet, Hjalte Rasmussen, sier til Berlingske at DFs krav enten krever en endring av Schengen-avtalen eller at Danmark må tre ut av avtalen. Rasmussens tolkning får støtte av EU-parlamentariker Jens Rohde (fra det danske regjeringspartiet Venstre), som påpeker at dette også vil innebære at en mister muligheten til å delta i den felles kriminalitetsbekjempelsen.
Og hvis ikke vi er med i det samarbejde, vil vi slet ikke være i stand til at bekæmpe kriminalitet og illegal indvandring i samme grad, siger han.
– Det er ikke bare et spørgsmål om åbne grænser, det er også vidensdeling og åbne databaser, som skal dæmme op for grænseoverskridende kriminalitet. Hvis ikke vi er med i Schengen, har vi ikke adgang til det. Det er også her, man kan udveksle oplysninger om immigranter, og om de før har været registreret. Derfor kan man lynhurtigt behandle de sager, siger Jens Rohde.
Men så store konsekvenser tror ikke Hjalte Rasmussen noe på. Han tror det vil koste Danmark tap av politisk legitimitet, men ellers ikke spille noen særlig større rolle.
Heller ikke EU-ekspert Thomas Gammeltoft-Hansen fra Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) mener at Schengen-avtalen åpner for slike grensekontroller:
– Som udgangspunkt er grænsekontrol ved interne grænser i EU ikke tilladt, siger han og understreger, at reglerne er meget klare.
– Indfører Danmark grænsekontrol, vil det betyde, at man enten skal indføre en kontrol, som har mere symbolsk karakter, eller simpelthen tage konsekvensen og træde ud af Schengen-samarbejdet, siger Thomas Gammeltoft-Hansen til jp.dk.
EU-parlamentariker Morten Messerschmidt (fra DF) er ikke enig. Han hevder at en gjeninnføring av grensekontroller ikke innebærer noen totalt oppgjør med Schengen-avtalen. Det synes i så fall å være i tråd de tanker som Sarkozy og Berlusconi har, idet de fremsetter kravene innenfor dagens avtale.
Men kanskje enda mer interessant er det at Nordisk Politiforbund tar til ordet for stengte landegrenser. Ifølge VG Nett er de oppgitt over hvor lite landene selv gjør for å bekjempe den økende kriminaliteten.Nordisk Politiforbund anmoder justisministrene om å sette Schengen-samarbeidet på dagsorden og eventuelt kutte millionstøtten til Estland, Latvia og Litauen.
– Det som skjer i de baltiske landene er alvorlig. Personer fra disse landene står for 80 prosent av den organiserte kriminaliteten som begås i Norden. Dette er en situasjon som vi ikke lenger kan leve med, sier Arne Johannessen, leder av Politiets fellesforbund i Norge og nestleder i Nordisk Politiforbund.
Det nordiske politiforbundet mener at verdien av åpne grenser ikke står i forhold til de problemene dette medfører når kriminelle fra de baltiske landene invaderer europeiske land. I går gikk det således et brev til justisminister Knut Storberget, med en klar oppfordring:
– Hvis de baltiske landene ikke gjør noe for å få bukt med den økende kriminaliteten som rammer de nordiske landene i betydelig grad, må Schengen-samarbeidet og hvor yttergrensene skal gå, tas opp til alvorlig overveielse. Dagens åpne grenser er et kjempeproblem for oss i Norden, sier Johannessen.
Storberget, som nok kjenner EUs motstand mot å reformere noe som helst, har derimot liten tro på at Schengen-avtalen blir endret, men roser innspillet:
– Dette er et innspill som det er viktig å ta med seg. Selv om jeg vanskelig ser for meg at Schengen-avtalen blir endret, er det avgjørende for kriminalitetsbekjempelsen at man tør tenke alternativer, noe politiforbundet her gjør, sier justisminister Knut Storberget.
Men om Storberget tolker EU riktig, kan det være at han undervurderer Frankrike. Det vil heller ikke undre meg om Tysklands forbundskansler Angela Merkel snart kommer på banen. For det kan være at EU blir tvunget til å reformere Schengen-avtalen, da jeg tipper at flere land i nær fremtid vil ta i bruk retten til tidsbegrenset grensekontroll av personer. For åpenhet har sin pris, og nå begynner prisen å bli vel høy, både i forhold til kriminalitet og illegal innvandring.
Alternativt faller hele avtalen i fisk, hvilket jeg betviler da den rommer et langt bredere samarbeid enn de opprinnelige oppmykninger av grensekontrollene for personer. Så kan det være at EU omdefinerer avtalen, det vil si at den gjenoppstår i en ny drakt med stort sett samme innhold. På den måte kan EU etterkomme Frankrikes og Italias krav, sikkert etterfulgt av flere land, samtidig som de ikke har ”reformert” avtalen.
Jeg har heller ingen tro på at det vil bli noe stort folkelig opprør mot en gjeninnføring av grensekontroller av personer. Langt de fleste av oss har vært vel vant med å ta med oss passet på uansett reise, og med dagens kriminalitetsbilde og manglende kontroll med innvandringen kan det heller være at et flertall vil ønske en slik endring velkommen. Den passkøen fikser vi nok like elegant som vi fikser sikkerhetskontrollkøen.