I går kveld ble det lagt ut en hjemmelaget video på facebooksiden bak den tillyste demonstrasjonen mot krigen i Afghanistan 20.januar i Oslo. Til bilder av Jens Stoltenberg og Kronprins Haakon er budskapet ikke til å misforstå: ”Å Allah ødelegg dem og la det være smertefullt.” Når et portrettbilde av Jonas Gahr Støre vises, heter det: ”Å Mektige, vis dem helvete, vis dem din vrede.” Stortingets administrasjon har gitt den islamistiske gruppen tillatelse til å demonstrere.

”I Norge finnes en tung overfladisk påtvunget konsensus. En konform ramme som huser alle godkjente synspunkter. Rammens ytterpunkter settes av dem som har makt og mulighet til å refse og belønne. Slike synspunkter blir gjerne kalt politisk korrekte. Dette er synspunkter som oppfattes som moralsk overlegne, og som derfor ikke trenger å bli underlagt samme grundige analyse uansett hvor mange logiske brister som påvises. Sinnelagsetikken har forkjørsrett for konsekvensetikk,” skriver Frps Christian Tybring-Gjedde i dagens Aftenposten.

Norge er den uttalte fienden for islamistiske terrorister på norsk jord. Det slår PST fast i sin nye trusselvurdering for 2012. Tidligere var fokuset USA, Israel og lokale konflikter særlig i den muslimske verden. PST-sjef Janne Kristiansen forteller også at flere personer i Norge drar på terrortrening, og kommer tilbake til Norge og blir operative. De har ”gått fra å snakke om ideologi for noen år siden til at de nå faktisk har kunnskap til å gjennomføre det”, sa Janne Kristiansen. Dette blir tungt for ytre venstre å svelge?

På Twitter sier PST at de har åpnet etterforskning etter publisering av trusselvideo mot Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Kronprins Håkon.

Følelsen av tilhørighet til det svenske samfunnet. Språk og arbeid. Nei til enklaver. Debatt om det ubehagelige. Et sosialt lim. Skape en felles fremtid. Statsborgerskapsseremoni. Ikke bare rettigheter, men også plikter. Signalene til nye innvandrere skal være krystallklare: ”vi vil at du skal bli en del av Sverige,” sier integreringsminister Erik Ullenhag som i går la frem en ny utredning om nettopp integrering.

Høsten 2012 skal islam innta Paris på et flygende teppe. En rekke muslimske stater har investert titalls millioner petrodollar på å ”gi ordet islam dets storhet tilbake”. Offensiven føres ikke med våpen, men med kunst, og arenaen er det gamle franske kongeslottet, Louvre.

Det finnes ikke et eneste muslimsk land i verden der kvinner og menn nyter samme likestilte status som i Norge og Europa. Et av de mest presserende internasjonale spørsmålene i 2012, er om opprørene i den arabiske verden kan komme til å endre det dystre bildet. Så langt er svaret negativt. I eksempelvis Libya har overgangsrådets leder, Mustafa Abdel Jali, erklært at sharia skal være grunnlaget for landets lovgivning. En del vestlige politikere prøver dermed å berolige oss med at det er noe som heter ”myk” sharia. Som flerkoneri, at barn er mannens eiendom, at en kvinne arver halvparten av en mann.

Om lag tre år etter forrige runde om hijab til politiuniformen kan debatten sette i gang igjen. Denne gangen dog med en vesentlig forskjell: Det er ikke Regjeringen selv som utløser den betente debatten, de lærte nok litt forrige gang, men Regjeringens nedsatte Tros- og livsynspolitiske utvalg. Det bør ikke overraske noen. Dette er et utvalg hvor flertallet av medlemmene synes å tilhøre et religiøst miljø. Derimot kan utspillet vekke interesse for dette utvalgets rolle. Utvalgets mandat kan nemlig gi vidtrekkende konsekvenser for det norske samfunnet, hvis deres forslag følges politisk.

Ei 16 år gammel jente i Sveits skal ha vært desperat etter å flytte hjemmefra, da hennes pakistanske foreldre ikke aksepterte at hun hadde et forhold til en kristen gutt. I en periode søkte hun beskyttelse på et ungdomssenter. Da hun bestemte seg for å pakke sakene sin for godt, grep faren til øksa og drepte henne på sitt eget soverom med 19 slag. Han etterlot øksa mellom beina på datteren. Aktoratet kaller æresdrapet en ”veritabel slakt”, og den 53 år gamle faren risikerer livstidsdom.

Jeg velger fortsatt å tro at vår litterære elite ikke har gjort knefall for islamisme etter at Foreningen !les og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening, nå sponser den niqabkledde Aisha Shazadi Kausar på turné i norske klasserom for å promotere sin ”frihetskamp”. Jeg velger å tro at de vet ikke bedre, at de ikke forstår at et aktivt valg om å ikle seg niqab er islamismens budskap. Den samme Kausar er aktiv på en ekstrem facebookside som gir full støtte til blant annet drap og terrorister.

Innvandring er et nasjonalt anliggende, men det er den enkelte kommune som blir sittende med de praktiske utfordringene. Det er i kommuner folk bor. De nasjonale intensjoner og den enkelte kommunekasse trenger således ikke å opptre i et tospann. Slik er situasjonen for eksempel i svenske Borlänge: De har samvittighetsfullt fulgt de nasjonale intensjoner om å bosette tusenvis av innvandrere fra eksempelvis Somalia og Afghanistan. Men kommunekassa er tom. De ber staten om hjelp. Svaret er derimot ikke penger, men en talefør statssekretær, noe Julia Caesar er langt annet enn imponert over.

I den kanadiske provinsen Ontario er en 41 år gammel mor tiltalt for å ha drept sine tre døtre på 13, 17 og 19 år, samt ektemannens førstekone. Også ektemannen og parets eldste sønn sitter på tiltalebenken for det som aktoratet mener er klassiske æresdrap, utført sommeren 2009. Alle de døde hadde bakre hodeskader, og ble funnet i familiens bil i en elv. Førersetet var tomt.

Vet du hva som er bakgrunnen for europeiske staters rasismeparagrafer? Ikke det, nei. Opphavet er å finne i et FN-vedtak fra 1965, et vedtak som bunnet i totalitære staters anslag mot demokratiene. Sovjetunionen og det tidligere Jugoslavia under kommunisten Tito, trumpet gjennom viljen sin mot land som USA, Storbritannia og andre vestlige demokrati, som mente at ytringsfrihetens grenser skulle trekkes ved oppfordring til vold – men at ordet ellers skulle være fritt. Dette kom frem i en paneldebatt i København nylig.

Den norske litterære eliten sender en spøkelseskladd rundt i klasserommene i videregående skoler. Den unge kvinnen i niqab forteller og sin frihet som ansiktsløs. Plagget skal altså normaliseres. Derfor rettet jeg en irritabel pekefinger på rights.no mot denne eliten, som dermed løp til Dagbladet og klaget sin nød: Hege Storhaug vil nekte ungdom å debattere tildekking av kvinner, heter det.

Da har det svenske skoleverket tatt beslutningen: niqab og burka kan fritt vandre rundt i klasserommene. Hva blir det neste svenske ”verditrekket”: leger i burka? Politi i niqab? Kongen og dronningen bak en gardin?

Vi er på full fart inn i et samfunn der vi tildeles forskjellige rettigheter basert på religion. Mest av alt lar jeg meg frustrere over at vi har så lite standhaftige politikere at vi ikke forbyr ansiktstildekking i det offentlige rom. Ingen religion, politikk, doktrine, spådom eller annet i verden kan legitimere en slik praksis. En ansiktstildekket kvinne, som har valgt det selv, forteller meg at hun ikke skjønner hva en samfunnskontrakt er. Hun er rett og slett en tilsløret religiøs egoist.

Five Muslims who distributed leaflets calling for gay people to be executed have appeared in court accused of inciting hatred. One leaflet said the death penalty had been passed against all homosexuals and showed a mannequin hanging from a noose. Another showed a figure burning in a lake of…

Out-dated teaching in mosques is behind a dramatic rise in the number of young Muslims going to prison, a top cleric has said. Ahtsham Ali, an adviser to the Prison Service, said that mosques…

I flere år nå har det vært forholdsvis rolig rundt Salman Rushdie. Man kunne nesten tro at dødsfatwaen utstedt i 1989 for blasfemi hadde gått ut på dato og at Rushdie kunne leve et liv i frihet igjen. En slik tanke er dog naiv. Islamistene står sterkere i dagens verden enn noensinne, også i Norge, og det finnes vel for dem knapt et større trofé enn å sende Rushdie i graven. Derfor trues Rushdie på nytt i full offentlighet, denne gangen av fundamentalister i India, hans hjemland. Bakgrunnen er at Rushdie skal delta på en litteraturfestival i nettopp India senere denne måneden. For meg fikk de nye truslene tankene mine til å fly til Gardermoen.

”Min mor, før det iranske, islamske regimet. Hun studerte medisin”. Slik lød teksten under et fotografi jeg nylig så på facebook. Kvinnen på fotoet var slank, hun hadde langt mørkt hår, og hun gikk i jeans og med kortermet t-skjorte.

I går ble det kjent at Louiza Louhibi blir hetset og truet på sosiale medier etter at hun sto frem som voldtektsoffer og frafallen fra islam. Selv mener Louhibi at jo mer frigjort en minoritetskvinne er, jo mer vil de bli forfulgt. I dag kommer det frem at islamister har fått godkjent en demonstrasjon mot krigen i Afghanistan utenfor Stortinget, der mobiliseringen foregår på nett – og hvor nettopp den samme Louhibi har vært en av de over 1.200 støttemedlemmene.

09.01.12: Nyttårsaften fant politiet tunge våpen som maskinpistol og håndgranat i en ungdomsklubb i Tingbjerg i Danmark. Hendelsen utløste politisk bestyrtelse. Men var det noen grunn til å bli sjokkert? Nei, sier Karen Jespersen, folketingsmedlem for Venstre. Hendelsen inngår i et mønster som handler om å frata myndigheten makten i områder som skal omdannes til no-go-zones.

En ung mann (25) ble lurt i en felle og overfalt av tre maskerte menn lørdag kveld i Bergen sentrum. Han hadde avtalt møte med en ukjent kvinne på facebook. De skulle diskutere islam. Etter overfallet ble ”kvinnens” facebookprofil slettet. Det er antakelig nordmenn som står bak overfallet.

Uærlighet ligger som et tungt isdekke over landet der tvangsmessig konsensus og meningsforfølgelse mot annerledestenkende har fått herje fritt i årtier. Det kalles ”demokrati”, sier Julie Caesar, hvorpå hun fastslår at i isens kjerne ligger de forbudte sannheter innkapslet som en utdødd dyreart. Tilstanden skaper et samfunn som råtner innenfra, for der fakta undertrykkes og færre tør være ærlig blir utviklingen uholdbar. Caesar har vendt Sverige ryggen. I alle for en tid. Samtidig lyder braket fra to andre mentale isbrytere.

En flere år lang mistanke bekreftes nå av solid forskning: indere i Norge får oppsiktsvekkende færre jentebarn enn guttebarn. Etter at ultralyd ble innført i Norge føder indiske kvinner kun 65 jenter per 100 fødte gutter. Dette er dramatisk og bør få politiske konsekvenser.