HRS

Ramadanmiddag i nasjonalforsamlingen. En ukes TV-dekning av eid i statskanalen. Godhetsindustrien som på autopilot står parat til å forklare hvorfor det er så synd på horden av stakkars kriminelle som med køller raserte et sykehus på jakt etter en mann som de mente ikke var nok skadet. Det stopper ikke her. Den arabiske voldskulturen og dialogen for å fremme islams makt har slått dypere og dypere røtter i Danmark de siste årene.

Har europeiske land med åpne øyne – altså frivillig – tillatt at skoler, universitet og til og med idrettsklubber har blitt arnested for islamisme? Det mener en tidligere fransk etterretningsmann, nå direktør ved European Strategic Intelligence and Security Center. Claude Moniquet anslår at 10 – 15 prosent av Europas unge muslimer er radikalisert, og radikaliseringen foregår i nærmiljøet, også ved aktiv hjelp fra saudisk hold, som europeiske politiske myndigheter kjenner til. Moniquet hevder Europa rommer tusener av potensielle terrorister blant unge radikaliserte islamister, mens trusselen fra ekstreme høyre er minimal.

Opptøyene i Vollsmose i forrige uke, der blant annet legevaktmottaket ved et sykehus ble angrepet av rundt 70 menn med køller, har skapt uro i regjeringen. Tre ministre tok således turen til Fyn for å diskutere løsninger på de omfattende integreringsproblemene. En tidligere statsråd for Socialdemokratene, Karin Jespersen, kan konstatere at nøyaktig samme reaksjoner og forslag til tiltak som ble fremsatt på 90-tallet, legges på bordet nå 20 år senere. Man kommer ikke videre fordi man vil ikke ta innover seg årsakene til problemene, skriver Karen Jespersen, blant annet sosialminister på 90-tallet.

Sveriges liberale innvandringspolitikk er nok kjent for de fleste, og like så kjent er fraværet av en offentlig debatt om konsekvensene. Men nå kommer reaksjonene, og ikke uventet kommer den fra ansvarlige kommunepolitikere – for det er tross at i kommunene folk bor og det er således kommunene som må ivareta alle som skal bosettes. Det krever enorme investeringer og derav økte kostnader for kommunene, kostnader som kommunen ikke kan forvente å få igjen. 12 såkalte kommunesyrelsesordförande har nå gått sammen og krevd at staten tar sitt ansvar. Dagens utblåsning kommer derimot, heller ikke det uventet, fra Julia Caesar.

Lysene på olympiastadion i London er for lengst slukket. Men det er ikke bare over denne arenaen mørket har senket seg. Mørke skygger har også lagt seg over noen av idrettsstjernene – de er truet på livet av islamistiske grupper. Dette er likevel bare en del av et større bilde der islamistiske krefter bruker idretten som et våpen for sin sak. Sentralt i dette bildet står ministaten Qatar. Dette superrike oljemonarkiet har oppfunnet begrepet ”Sport power” -– ”idrettsmakt” -– som et tredje politiske maktinstrument.

Det har gått opp et lys for en mann på ytre venstre flanke: å være kritisk til innvandringspolitikken er ikke synonymt med å være rasist. Tobarnsfaren blitt innhentet av virkeligheten?

Etter angrepet på akuttmottaket i Odense, vil regjeringen vurdere om de involverte, til sammen 70 – 80 menn med stort sett arabisk bakgrunn, skal kunne miste retten til sosialhjelp. I formiddag er tre statsråder i møter med Odense kommune og politi angående integreringsproblemene og kriminaliteten i gettoen Vollsmose. En integreringsekspert mener de unge mennene bak opptøyene er et resultat av at de velutdannede (altså den akademiske eliten) har gitt de unge mennene offerkortet: de manipuleres til å tro at de blant annet diskrimineres av et rasistisk politi. Slik utvikler de unge mennene en opplevelse av ikke å tilhøre landet de bor i.

Voldsepisodene på sykehuset i Odense og bydelen Vollsmose sjokkerer Danmark. Titter man bak kulissene er siste dagers hendelser dog lærerike og punkterer flere myter, som at jo mer penger som pøses inn i en getto dess bedre blir integreringen, at voldsmennene er en liten gruppe, og at volden og asosial adferd skyldes det danske samfunnet. Voldsmennene er de virkelige ofrene påstås det, skriver Karen Jespersen og Ralf Pittelkow. Våger man nå å ta debatten om hvorfor det danske (og norske) samfunnet ikke skaper horder med voldsmenn med kinesisk og vietnamesisk bakgrunn?

“When pride in one’s own traditional values are continuously suppressed and spurned, the result may be that Europeans feel discriminated against in their own culture. This becomes a ‘racism against white’s’ which in turn creates a growing environment of displeasure with ‘non-Western foreigners’.” Thus writes Hanne Nabintu Herland.

Opptøyene i Odense og angrepet på sykehuset er langt mer alvorligere enn hva som kom frem i tidligere artikkel i dag, under tittelen ”Stormet akuttmottaket”. Politibiler ble smadret, det samme gjelder en ambulansebil, og venteværelset på sykehuset i byen ble også smadret. Samtidig anklages en kino i København for rasisme ettersom besøkende er advart mot en del ekstra støy i salen under eid-feiringen. Og Regjeringen, ledet av Socialdemokratene, øker innvandringen, tross alle åpenbare integreringsproblemer.

Som turist i London kan man glede seg over byens sitrende energi og mange kulturelle tilbud, men det kan være nyttig å vite at under overflaten er det et annet London som man som turist ikke umiddelbart ser, skriver Helle M. Brix.

Over halvparten av befolkningen i 32 av 39 islamdominerte land mener at det kun foreligger én tolkning av islam. For oss i Europa er det mest oppsiktsvekkende resultatet i undersøkelsen at hele 3 av fire innbyggere i Bosnia-Herzegovina støtter uttalelsen ”Det er bare en sann måte å tolke læresetningene i religionen min på”.

Rights.no har vært i London og truffet Alexander Meleagrou-Hitchens, ekspert på radikalisering og politisk vold. Meleagrou-Hitchens er både bekymret for fremveksten av soloterrorister, islamistiske studentsamfunn og grupper som English Defence League.

Vi er inne i islams fastemåned. Fasten er ikke lenger et muslimsk anliggende i Danmark. Danske DR satser bredt på fastemåneden. Fra og med i dag dekker fire statsradiokanaler fasten daglig, en dekning som skal avrundes på eid 20.august med direktesending. Merkelig at vi ikke ser den samme entusiasmen når buddhister og andre religiøse grupper markerer sine høytidsdager?

"Jeg kjenner ikke til partiprogrammet til Kristelig folkeparti i sørlandsbyen Lyngdal på 50-tallet. Det gjør tydeligvis en akademiker som har slått seg opp som ekspert på opptøyene i Midtøsten og den islamistiske bevegelsen Det muslimske brorskapet. Sitat: 'Brorskapet er et konservativt muslim-demokratisk parti. De opererer i en ’setting’ som KrF i Lyngdal på 1950-tallet.'" Slik åpner Hege Storhaug kronikk i Agderposten.

Bilder av ihjälskjutna barn via tv-rutan in i våra vardagsrum. Blodiga likbylten staplade i högar. Skottlossning bland sönderskjutna ruiner. Medias bilder väcker vanmakt, vrede och frustration. I ett och ett halvt år har vi fått sensationslystna rapporter om vad som romantiskt kallas ”den arabiska våren” nedkörda i halsen av blåögda reportrar som projicerar sina egna önskedrömmar om demokrati, ”frihetskamp” och ”folkligt uppror” på processerna i Mellanöstern och Nordafrika.

Nu skal polygami gøres stuerent. Når det alligevel florerer i Vesten, hvorfor så stampe imod? Når ”forståelse” for fænomenet tillige søges indpodet i os ved hjælp af såkaldt forskning, der skjuler mere end den oplyser, så kan det se ud, som om vi allerede har tabt kampen mod dette uvæsen.

Store deler av fransk opinion er i harnisk over at det internasjonale fotballforbundet FIFA åpnet for hijab på kvinnelige fotballspillere i internasjonale mesterskap. Vedtaket er i strid med alle tidligere retningslinjer og idrettens egne regler. Det franske fotballforbundet, FFF, vil derfor nekte spillere med lisens i Frankrike å bruke hijab. Hvordan klarte FIFA å si ja til kjønnsapartheid på fotballbanen, samme organisasjon som stod opp for likhetsprinsippet da en annen form for apartheid utspilte seg?

Jubelen over omveltningene i de arabiske landene kan raskt bli en tristesse. Det er ingenting som tyder på at ytringsfrihet og demokrati er rett rundt hjørnet i denne regionen. Ei heller at Vesten og Danmark vil vende tilbake til en ytringstilstand fra før Muhammed-tegningene uten sverdslag. De som vil ha demokrati og ytringsfrihet, ute som hjemme, må forstå at den som ikke kjemper for sine rettigheter, risikerer å miste dem. Eller aldri å få dem. Heller ikke ytringsfrihet.

For fire år siden fikk Egypt et lovforbud mot kjønnslemlestelse. Tidligere undersøkelser har vist at over 90 prosent av landets kvinner er lemlestet. Og praksisen fortsetter til tross for lovforbudet. Med Brorskapet og salafistene i det nye parlamentet etter Mubaraks fall, er det grunn til å frykte at det sovende lovforbudet forblir sovende, viser en dokumentar på BBC.

Den britiske konvertitten Samantha Lewthwaite, ekskone til den verste 7/7-selvmordsbomberen Jermaine Lindsay som drepte 26 personer i London i 2005, mistenkes for å oppdra barna sine til å bli terrorister. Politi og etterretningstjeneste jakter henne i Kenya. Man antar at hun er en del av den somaliske terrororganisasjonen al-Shabaab. Det er funnet et håndskrevet manus med tittelen ”I Want To Be A Mujahid” som skal være forfattet av Lewthwaite, også kalt ”den hvite enken”. Lewthwaite skal nå være gift med en terrormistenkt brite som beskrives av politiet som ekstremt farlig.

Sverige ska monteras ned som nation. Etniska svenskar ska upphöra att existera som folkgrupp. Alla på jorden ska vara ett enda blandat, härligt färgrikt folk som fritt strömmar över de gränser som på sikt ska utplånas. Som ett steg på vägen mot det universella Utopia ska den svenska välfärdsstaten förvandlas till grus och aska. Destruktionen är i full gång. När vi inte längre har någonting att försvara har de onda krafterna nått sin slutliga destination, skriver Julia Caesar.

Nå skal København få nok en ”ordentlig moské”, denne gangen med utspring i den islamistiske bevegelsen Det muslimske brorskapet. Danske politikere gleder seg over utviklingen, som visstnok handler om et ønsket ”mangfold”. Er gleden et uttrykk for mangel på kunnskap?

04.07.12: ”Changement maintenant” (”Forandring nå”) var slagordet Francois Hollande gikk til valg med og vant på. Nå som hans parti, Sosialistpartiet, har sikret seg absolutt flertall ikke bare i Nasjonalforsamlingens deputerkammer, men også i Senatet, har han nesten frie tøyler til å gjennomføre sine planer om forandring. Spørsmålet er bare: hvilke forandringer vil komme? Foreløpige grep viser at Hollande vil undergrave et av republikkens viktigste fundament, skillet mellom stat og religion, han vil gi utlendinger stemmerett, og tvinge franskmenn til å spise halalkjøtt. Dette skjer samtidig med at volden mot jøder eskalerer ytterligere, politi angripes med dødelig utfall, og Algerie sender mange titalls imamer til landet, sistnevnte uten protester fra Hollande og hans regjering.

Som kjent er ikke innvandrings- og integreringspolitikken et tema for debatt i Sverige. Tvert om. Den styres med jernhånd av den politiske eliten, godt hjulpet av mediene, og målet er entydig: det skal være lettere å få opphold i Sverige. De står samlet mot enhver kritikk, noe som ikke minst utspiller seg i en felles boikott av det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna (SD) – samtidig med at det samme partiet bare vokser på meningsmålingene. Avstanden mellom de styrende og folket øker. For ”svenska politiker har bestämt att Sverige ska vara ett undantagsland. Vi ska vara bättre än alla andra. Världsmästare. Bäst i klassen,” raser Julia Caesar, og peker på at regjeringen er i gang med å sløse bort landets viktigste kapital.