Terrorisme og ekstremisme

Svaret er morsmelken?

Etter avdekkingen av gruppa «Profetens Ummah» og arrestasjon av lederen, Ubaydullah Hussain, har media igjen rettet søkelys på ekstremistene. Spørsmålet som stilles er hvordan de blir radikalisert. Noen påstår at de radikaliseres som svar på islamofobi og anti-islamistisk virksomhet. Noen sier de drar til Syria fordi de er bekymret for tap av sivile liv, men den som kanskje har vært nærmest det riktige svaret er Abid Raja da han sa: «De får det inn med morsmelken.»

Det har vært en veldig økt radikalisering blant muslimer i Storbritannia også, derfor er det naturlig å ta en kikk dit. For noen år siden produserte Channel 4 to dokumentarer: «Undercover Mosque» og «Undercover Mosque, the return». Der hadde de utstyrt en journalist med skjult kamera for å vise hva som egentlig foregikk i landets moskeer. Journalisten besøkte en rekke moskeer som drives av høyt profilerte nasjonale organisasjoner og som hevder å være dedikert til moderasjon og dialog med andre religioner. Men det journalisten undercover fant, var tilbedere med et budskap om religiøs fanatisme og ekstremisme.

Han filmet prekener der saudi-trente predikanter forkynner islamsk overlegenhet, hat overfor ikke-muslimer, hat mot muslimer som ikke følger ekstreme holdninger, og imamer som spår en kommende jihad. «En hær av muslimer vil oppstå,» melder en predikant. En annen predikant sier at britiske muslimer må «demontere» britisk demokrati, og at de må «leve som en stat i staten» inntil de er sterke nok til å ta over.

Dokumentaren viser at saudiarabiske universiteter rekrutterer unge muslimer fra Vesten for å undervise dem i ekstrem teologi, og deretter sende dem tilbake til Vesten for å spre ordet. Og Channel 4s reporter oppdager at britiske muslimer kan be om fatwaer, religiøse avgjørelser, direkte fra toppen hos religiøse ledere i Saudi-Arabia.

Blant moskeene som ble avslørt i dokumentaren var The Islamic Cultural Center of London og UK Islamic Mission som har sine «avleggere» her i Norge. Den arresterte norske Hussain tilhører World Islamic Misssion moskeen i Oslo og sto inntil nylig (før FB-gruppa ble avslørt) på talerstolen der. Høyrepolitikeren Aamir Sheikh, som ble meldt inn i gruppa, sier i intervju at han har vært i dialog med gruppa for å lede dem på rett spor, men sier også at de ikke er presset ut av moskeene, slik enkelte har hevdet i pressen: De har adgang til alle moskeene, men ikke møte- og taletilgang der, forklarer Sheikh.

Hussain selv sier i et åpenhjertig, ærlig intervju om World Islamic Mission i Oslo, som også Abid Raja sokner til: «I denne moskeen vokste jeg opp, og lederne er de samme imamer som lærte meg Koranen utenat, sammen med foreldrene mine.» De unge troende henvender seg altså til de lærde i moskeen i tillegg til de anerkjente lærde i verden. Det er der de får greie på hva de har lov til og ikke lov til ifølge skriftene. Det er såpass krevende at «spørsmål og svar»- spalten er sentral på moskeenes websider. At det er krevende å være tro mot Allahs lover viser spørsmål som: «Har jeg lov til å pierce navlen?», «Er det lov med boliglån med rente?», eller «Er det tillatt å bruke halskjede med koranvers under menstruasjon?»

At profilerte norske muslimer som Usman Rana også tar islams lover på alvor, viser bl.a. en artikkel  i Dagbladet der Usman Rana forteller at han leter etter hahal-slips.

I den nevnte dokumentaren fra Channel 4 så jeg første gang Khalid Yasin. Det gjorde inntrykk på meg at han foreskrev drap på homofile og kapping av hoder og hender under islamsk lov, og det gjorde svært sterkt inntrykk på meg at han kom hit for å undervise norske studenter – invitert av den da for de fleste ukjente studentorganisasjonen, Islam Net. Organisasjonen har i løpet av et par år vokst seg stor.

De har over tolv tusen medlemmer på Facebook.

På siden deres er det strengt forbudt å synse, alt skal dokumenteres ved sitat fra islamske skrifter eller fatwa fra en lærd. Nå har de også tatt for seg ekstremisme – dvs de har fått en lærd til å forklare hva som er definisjonen på ekstremisme. Den lærde Sheik Shady Alsuleiman holdt et kurs for dem i sommer og på sida si presenterer de hans definisjon:

«Ekstremisme er å gå utenfor de grensene som islam har satt – det som avviker fra Allahs lover.»

En ekstremist kan med andre ord være en som håndhilser på motsatt kjønn, piercer navlen eller bruker halsekjede med koranvers under menstruering.

Islam Net mottar statsstøtte opplyser NRK. I artikkelen uttaler professor i religionsvitenskap at organisasjonen har fått ufortjent dårlig rykte. De er ikke ekstremistiske og det foregår en debatt «internt om demokrati og det norske samfunnet» Lars Gule påstår at de er «krystallklare» på at islam forbyr tvangsekteskap. Representant for bevilgende myndigheter, Morten Tjessem sier at «de har forsikret seg om at Islam Net vil arbeide mot tvangsekteskap.»

Islam Net har selvsagt egne «spørsmål og svar»-sider for å rettlede sine disipler. Om demokrati skriver de eksempelvis: «Demokrati er avguderi fordi det gir folk makt til å styre lover som skal styres av Allah.» Når det gjelder foreldres valg av ektefelle skriver de: «Det er mange grunner til at det er bra at foreldrene tar del i ekteskapsvalget. Man skal høre på foreldrene i Islam og de har mer erfaring. Det fungerer mye bedre enn slik man gjør det i vesten, se på både statistikken over skillsmisser og folk som tar selvmord over brutte ekteskap og kjærlighetsforhold.» Videre støtter de fatwaen mot Rushdi og Muhammedtegneren «hvis det har ført til mindre blasfemi». Om mordet på Theo Van Gogh skriver de «Å drive med blasfemi mot Koranen er som å drikke gift, det er dritfarlig og man kan dø.»

Vi vet ikke hvordan religionsvitenskapsprofessor Mårtensson definerer ekstremisme. Hvis hun ikke har deltatt på sommerkurs hos Islam Nets lærde sheik er det mulig at hun ikke har fått med seg deres definisjon – dvs. det som avviker fra Allahs lover.

Hvis denne lærdes og Islam Nets betydning av ekstremisme er en gjengs definisjon blant muslimer, så forstår jeg bedre hvorfor de ikke tar avstand fra en av vår tids fremste islamske autoriteter, Yusuf al -Qaradawi. Hans uttalelser om at muslimer vil erobre verden, islam vil herske over Europa, hans hyllest til Hitlers jødeutryddelse og hans ønske om å drepe flest mulig jøder før han dør, kan unektelig virke temmelig ekstreme for dem som har en annen definisjon.

Hvis Qaradawi, en av de fremste muslimske lærde, gir sånne råd i «spørsmål og svar»- spaltene verden over, er det ikke rart vi ser et økende jødehat og en agressiv propaganderende islamsk misjonering.

De som er redd for å bryte Allahs lov når det gjelder valg av slips ser vel neppe gjennom fingrene med påbud fra de lærde rådgiverne om verdensovertakelse og jødedrap.

Vi tror Abid Raja og andre som tar til orde for å kikke litt nærmere på «morsmelken» som blir servert i moskeer rundt omkring, absolutt har et poeng. Man bør i det minste bli enig om en definisjon før man leter etter årsaken til ekstremismen.